Kremlologi

Kremlologi er politisk analyse av hva som foregår i den øverste ledelsen av Russland (før 1991 i Sovjetunionen). Etter at Stalin hadde tatt makten i Sovjetunionen, kom det ut svært lite informasjon om hvilke politiske diskusjoner som foregikk i den øverste ledelsen, med sete i Kreml i Moskva. Man måtte derfor bruke indirekte kilder for å få innblikk i maktspillet. I videre betydning kan kremlologi brukes om studier av styremakter og sentralistiske og lukkede statsdannelser (for eksempel i Kina og Nord-Korea).

Eksempler på kremlologi

Mange politiske avgjørelser i Sovjetunionen ble tatt i det skjulte, eller ble avslørt først lang tid etter at de ble tatt. Utenforstående forsøkte å følge utviklingen ved å tyde små tegn på hva som foregikk bak fasaden. Det var i stor grad gjetting, men man forsøkte å bygge opp kunnskaper om hva ulike tegn betydde.

I sovjettiden kunne man studere aviser for å finne ut hvilke politikere som ble omtalt i hvilke aviser, og rekkefølgen de ble omtalt i. Man kunne studere hvilke ledere som var til stede ved offentlige anledninger, for eksempel ved feiringen av første mai, og hvordan lederne stod i forhold til hverandre. Man kunne studere stol- og bordplassering, hvilke ledere man kunne kjøpe portrett av, hvorvidt historiske fotografier var blitt retusjert osv. Det var også viktig hvilke slagord som ble brukt eller som gikk ut av bruk.

Litteratur

• Smith, Hedrick (1977). Russerne. Oslo: Gyldendal. s. 296–297. ISBN 8205093741.