Kote

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Koter (prinsipp)

En kote eller høydekurve er en linje på et kart, som markerer høydenivået i terrenget i forhold til en referansehøyde (normalt havnivået). Mellom hver kote er det en høydeforskjell som betegnes som kartets ekvidistanse. Jo tettere det er mellom hver kote på kartet, dess brattere er terrenget.

Ekvidistansen er igjen normalt avhengig av kartets målestokk. Normale ekvidistanser for kart i ulike målestokker:

 Målestokk   Ekvidistanse  
1:100 10 cm
1:500 0,5 m
1:1000 1 m
1:2000 2 m
1:5000 5 m
1:10 000 5 m eller 10 m
1:50 000 20 m

Normalt er hver femte kote markert med en tykkere strek (betegnet «tellekote» eller «tellekurve»), for å lette oversikten i kartet.

Ordet kote brukes ikke lengre innenfor kart og oppmåling, men beyttes gjerne av eldre. Innenfor bygningsfaget brukes kote oftere, da representerer det en høyde på en bygningsdel, gjerne grunnmuren målt fra havnivå.

På norske kart ble det vanlig å vise høydekurver fra omkring 1870-tallet.[1]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Det året kartet ble så bratt». forskning.no. Besøkt 7. januar 2017. 
geografistubbDenne geografirelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den. (Se stilmanual)