Kortnebbekkasinsnipe

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Kortnebbekkasinsnipe
Kortnebbekkasinsnipe
Vitenskapelig(e)
navn
:
Limnodromus griseus
Norsk(e) navn: kortnebbekkasinsnipe
Hører til: bekkasinsniper,
snipefugler,
vade-, måse- og alkefugler
Habitat: våtmarksområder
Utbredelse: hekker i Alaska og Canada, overvintrer sør i USA til Brasil

Kortnebbekkasinsnipe (vitenskapelig navn Limnodromus griseus) er en middels stor snipefugl. Navnet er misvisende siden nebbet er bare kort i forhold til langnebbekkasinsnipe. Nebbet er langt, rett og mørkt, og nebbet er lengre enn gjennomsnittet for snipefugler.

De voksne har en mørk brun oversiden og en rødlig underside. Stjerten har et svart og hvitt tverrstripet mønster. Føttene har en gulaktig farge. Kortnebbekkasinsnipe er delt inn i tre underarter med små variasjoner i utseende.

  • Limnodromus griseus griseus har en hvit buk og tverrstripete sider.
  • Limnodromus griseus hendersoni har en rødlig buk og flekkete sider.
  • Limnodromus griseus caurinus har en hvit buk og sterkt tverrstripete sider og tett flekket bryst.

Ingen av disse kombinerer den rødlige buken og de tverrstripete sidene hos langnebbekkasinsnipe. Vinterdrakten er overveiende grå.

Hekkeområdene inkluderer myrer, strandenger og åpninger i skoger sør for trelinjen i nordlige Nord-Amerika. L. g. griseus hekker nord i Quebec; L. g. hendersoni hekker nord i sentrale deler av Canada; L. g. caurinus hekker i sørlige deler av Alaska.

Kortnebbekkasinsnipe hekker på bakken, vanligvis nær vann. Reiret er grunne nedsynkninger i klumper av gras eller mose, som er foret med fint gras, pinner og løv. De legger fire, noen ganger tre, brungule til brune egg. Ruginga varer i 21 dager hvor begge kjønn deltar.

De overvintrer i sørlige deler av USA og helt sør til Brasil. Det er ekstremt sjelden at den trekker til Europa.