Korpåsen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Korpåsen
Corvus corax ad berlin 090516.jpg
Korpen
Høyde152 moh.
Primærfaktor27 meter
Sekundærfaktor0,3 km
Kommune(r)Asker (Akershus)

Korpåsen er en liten ås ved Gullhella i Asker, øst for den sørlige enden av Bondivann. Korp er et gammelt nordisk ord for ravn. Tidligere skal det ha hekket ravn i den bratte vestsiden av åsen, og også i de siste årene er denne store kråkefuglen sett på Korpåsen. Fra gammelt av lå Korpåsen under Blakstad hovedgård, som skogsterreng som ble brukt til beite, sanking, jakt og tømmerhogst.

Korpåsen er om lag 152 meter over havet på det høyeste, og om lag 53 meter høyere enn Bondivann. Fra toppen av åsen er det utsikt til Borgen, Asker, Skaugum og Oslo i nord, fjorden og Nesoddlandet i øst og Gullhellaåsen og Vardåsen i sør og vest. Korpåsen består av sedimentære bergarter, i motsetning til Vardåsen som for en stor del består av vulkansk fjell.

Den første Røykenveien gikk langs østsiden av åsen, fra Bondibru mot Eid gård og videre til Heggedal. Fra 1872 har en toglinje passert Korpåsen på vestsiden, opprinnelig som Drammensbanen. Etter at Lieråsen tunnel åpnet i 1973 ble denne linjen Spikkestadbanen, en lokalbane mellom Spikkestad og Asker. Mens Gullhellaåsen gradvis ble bebygget i årene etter at Gullhella stasjon åpnet i 1937, ble det ikke bygget på Korpåsen før etter år 2000. Da ble Nordre Gullhella boligfelt etablert, med sameiene Korpefaret, Korpåsen, Korpeplassen og Norddalplassen.

De delene av åsen som fremdeles er ubebygde er kledt med skog, med mye furu, gran, eik og hassel. Skogen på åsen var helt siden middelalderen av stor verdi for Blakstad hovedgård, og skogen ble drevet hardt. Fra middelalderen ble ved fra skogen brukt til saltbrenning og kalkbrenning. Tømmer ble bragt ned til fjorden og solgt til norske og utenlandske handelsmenn. Etter at gården etablerte en oppgangssag nede i Blakstadelva1500-tallet, solgte gården også trelast. På 1700-tallet, da Korpåsen lå inn under sirkumferensen til Dikemark jernverk, ble det produsert trekull i kullmiler på åsen. Men etter at Blakstad hovedgård ble kjøpt av Akershus amt til etablering av Blakstad sykehus i 1904, har skogen etterhvert fått stå ganske urørt. Derfor står den nå høyere enn den har gjort på mange hundre år.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Tor Chr. Bakken (red): Budstikkas store Asker og Bærum-leksikon, Kunnskapsforlaget 2008, ISBN 978-82-573-1534-4.
  • Sigurd Engelstad: Blakstad i Asker. Gården og slekten, Oslo 1958
  • Hans Chr. Mamen: Et steg videre - Blakstad sykehus historie gjennom et hundreår, Blakstad sykehus 1999, ISBN 82-92106-00-6
  • Lars Thue: Asker 1840-1980, Universitetsforlaget 1984, ISBN 82-00-06345-3
  • Halvard Torgersen: Asker - Bidrag til bygdas gårdshistorie, 2. utg., Grøndahl & Søn, Oslo 1941