Koronaviruspandemien i 2019–2020

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Koronaviruspandemien i 2019–2020
COVID-19-outbreak-timeline.gif
Animert kart over spredningen av bekreftede COVID-19-tilfeller fra 12. januar til 29. februar 2020.
Dato2020
ÅrsakSARS-CoV-2 og COVID-19
Tall
Omkomne26 494

Offisiell plakat fra Helsedirektoratet med informasjon om koronaviruset SARS-CoV-2 som forårsaker den farlige og smittsomme luftveisbetennelsen COVID-19. Viruset oppstod i Wuhan i Kina seint i 2019, og det første smittetilfellet under virusutbruddet i Norge ble kjent 26. februar 2020.

Koronaviruspandemien i 2019–2020 begynte med et utbrudd av koronaviruset SARS-CoV-2 som oppstod i Wuhan, en millionby i provinsen Hubei i Kina. Viruset ble først påvist hos personer i Wuhan som hadde pådratt seg en lungebetennelse med uklar opprinnelse. Alle jobbet i og rundt bodene på Huanan sjømatmarked, der det blant annet ble solgte levende dyr (yewei). Personer som blir smittet kan få sykdommen COVID-19, som er en form for luftveisinfeksjon.

Personene som ble smittet, hadde vært på et marked som drev engroshandel av levende og døde dyr og fisk – ye wei. Varene var blant annet kyllinger, katter, fasaner og flaggermus. Én teori er at viruset oppstod i flaggermus fra slekten rhinolophus.[1] Den 15. januar 2020 opplyste kinesiske myndigheter at viruset kunne ha spredt seg mellom familiemedlemmer, og at det var mulig at viruset kunne smitte mellom mennesker.[2]

Inkubasjonstiden, perioden fra en er smittet og til sykdommen bryter ut, kan variere fra én til 14 dager, sa Kinas helseminister 26. januar 2020,[3][4] og videre sa han at viruset kan smitte også i den symptomfrie inkubasjonstiden.[5] I slutten av januar vurderte kinesiske myndigheter utbruddet som en kategori B-sykdom på linje med AIDS, SARS og polio. Ikke desto mindre håndterte myndighetene det som en kategori A-sykdom – som Kina ellers bare har to av: kolera og byllepest.[6]

15. mars 2020 var over 152 000 mennesker rapportert smittet i 141 land og territorier verden over. Omkring 5 720 mennesker var bekreftet døde.[7]

I Europa (per 15. mars) er Italia, Island, Norge, Spania og Sveits de hardest rammede landene etter bekreftede smittede per 100 000 innbyggere.[8] I Lombardia døde 113 pasienter av viruset i løpet av ett døgn 7. mars 2020.[9] Per 15. mars 2020 har 21 157 italienere blitt bekreftet korona-positive eller døde av viruset.[10] I Norge er 86 (5. mars 2020)[11] bekreftet smittet og 0 (11. mars 2020)[12] døde av viruset.

Verdens helseorganisasjon erklærte 11. mars 2020 virusutbruddet som en pandemi.[13]

Overføring av smitte[rediger | rediger kilde]

Viruset har smittet 571 678 (28. mars 2020) personer, og 26 494 (28. mars 2020) har dødd. Barn blir i svært liten grad syke, men det var ved inngangen av mars 2020 uklart om det er fordi de ikke smittes, eller fordi de ikke blir syke av viruset. Ingen barn i Kina var i mars 2020 døde som følge av viruset. [14][15]

Internasjonal spredning[rediger | rediger kilde]

Informasjon til togpassasjerer om utbruddet av coronavirus

Personer i Asia, Europa (Frankrike), Amerika (USA) og Oseania (Australia) har fått påvist smitte i 2020.

Per 24. januar 2020 hadde følgende asiatiske land med smittede personer: Japan, Nepal, Singapore, Sør-Korea, Taiwan, Thailand og Vietnam. I tillegg var det påvist smittede personer i de to administrative regionene Hong Kong og Macao.

26. februar 2020 fikk Norge og Danmark sine første smittede. Sør-Korea, Japan, Iran og Italia hadde på det tidspunktet mer enn 100 smittede og hadde også dødsfall forbundet med viruset. 43 land hadde i slutten av februar smittede personer, over halvparten av disse hadde fem eller færre kjente tilfeller. Algerie og Egypt fikk også sine første tilfeller, slik at viruset hadde nådd alle kontinenter.[16]

Verdens helseorganisasjon (WHO) opplyste 30. januar 2020 at spredningen førte til at den ble oppgradert til en internasjonal folkehelsekrise.[17] 11. mars 2020 ble virusutbruddet erklært en pandemi på grunn av omfanget av spredningen og at spredningen var ute av kontroll.[13] WHO opplyste 13. mars 2020 at Europa nå utgjorde pandemiens episentrum.[18]

Norge[rediger | rediger kilde]

I Norge er 86 (5. mars 2020)[11] bekreftet smittet og 0 (11. mars 2020)[12] døde av viruset, ifølge Folkehelseinstituttets dagsrapport. Dagsrapporten publiseres kl. 12.00 hver dag og inneholder antall tilfeller frem til kl. 24.00 forrige dag. Aviser kan rapportere andre tall da de oppdateres fortløpende når kommunene rapporterer nye smittetilfeller. Folkehelseinstituttet oppdaterer ikke dødsfall i helgene. Dødsfall-tall hentes fra VG i de dagene.[19]

Graf som viser antall smittede i Norge per dag og totalt, samt antall døde, siden 26. februar 2020 ifølge Folkehelseinstituttets dagsrapport[20]

Norges første smittetilfelle ble rapportert 26. februar 2020 i Tromsø.[21] Den smittede kvinnen skal nettopp ha returnert fra en reise til Kina. Det første dødsfallet i Norge grunnet COVID-19 skjedde 12. mars.[22] Den døde var en eldre pasient som var innlagt ved Oslo universitetssykehus på grunn av sykdommen.

12. mars 2020 vedtok Helsedirektoratet at alle barnehager og skoler, sammen med at blant annet idrettsarrangementer, kulturarrangementer og treningssentre i Norge stenges for å begrense smitte.[23]

Prøvetaking[rediger | rediger kilde]

WHO har publisert en metode for å diagnostisere den nye typen av koronavirus. Metoden ble utviklet av Charité, som er en av de største universitetsklinikkene i Europa.[24]

Tiltak[rediger | rediger kilde]

For å redusere antall smittede har flere land tatt i bruk tiltak som påbud om hjemmekarantene hvor personer som har vært i kontakt med smittede eller reist utenlands må følge.[25] I tillegg har flere land stengt grensene for reisende.[26][27][28]

Norge[rediger | rediger kilde]

I Norge er det etter 15. mars 2020 straffbart å bryte bestemmelsene i karantene- og isolasjonsforskriften, samt å oppholde seg på fritidseiendommer utenfor egen kommune. En person i karantene er forventet å oppholde seg hjemme eller en annen plass hvor det ikke befinner seg andre mennesker. Det vil si at de ikke kan gå på skole eller jobb, reise på lengre turer innenlands, reise utenlands, ta offentlig transport, oppholde seg på steder med mange mennesker eller å være i nær kontakt med andre enn personene de bor med. Når en person er isolert er det forventet at de skal holde seg hjemme hvor de holder avstand fra personene de bor med og isolert fra andre. Det er heller ikke lovlig å oppholde seg på fritidseiendommer som hytte. Brudd på loven kan medføre bøter eller fengsel opptil seks måneder.[29][30]

Reiserestriksjoner og evakuering[rediger | rediger kilde]

Provinsen Hubei er hardest rammet av viruset. Historiens mest omfattende karantene hva gjelder antall personer pågår (mars 2020) her. Storbyen Wuhan ble satt i karantene fra siste del av januar 2020. Samtlige fly- og togforbindelser ble innstilt, også nærtrafikken ble innstilt. Innbyggerne ble pålagt å ikke forlate byen.[31] Tiltakene ble i løpet av få dager utvidet til en rekke andre byer, slik at karantenen 25. januar 2020 omfattet omlag 56 millioner mennesker i 18 kinesiske byer.[32] Aldri tidligere har det vært innført så omfattende karantenetiltak.[33]

En rekke land, deriblant Japan og USA, fikk anledning til å evakuere sine borgere fra Wuhan-området i slutten av januar 2020.[34]

I mars 2020 tok norske myndigheter i bruk fullmaktene i helseberedskapsloven.[35]

I Italia ble 15 millioner mennesker i Milano, Venezia og andre områder i Nord-Italia satt i karantene i en måned fra 8. mars for å stanse spredningen av koronaviruset.[36]

Andre effekter[rediger | rediger kilde]

Flyselskapet Flybe gikk konkurs som følge av virusutbruddet

Da viruset ble oppdaget, valgte mange flyselskaper å stoppe sine flyvninger til Kina. Ferien i forbindelse med kinesisk nyttår ble forlenget med tre dager for slik å begrense smittespredningen.[37][38] Flytrafikken i Kina ble redusert med 77 prosent sammenlignet med året før.[38]

Frykten for viruset, særlig da det begynte å spre seg i Italia og Sør-Korea, førte til fall på aksjemarkedene verden over.[39][40] USAs president Donald Trump hevdet at markedet falt som et resultat av demokratenes presidentkandidat-debatt mer enn som et resultat av coronaviruset.[41][42] I Norge rammet børsfallet særlig flyselskapet Norwegian Air Shuttle.[43] USAs sentralbank satte ned styringsrenten som en følge av virusutbruddet.[44] Kombinasjonen av at Saudi-Arabia varslet priskrig på olje og fortsatt eksponentiell spredning av koronaviruset, førte til at Oslo børs 9. mars opplevde det største fallet siden 1987.[45] Børser over hele verden falt kraftig denne dagen.[46]

Stengte fabrikker i Kina og Italia fører også med seg en økonomisk risiko for selskapene som eier disse, og for kundene som er avhengige av produktene.[47]

Norske apoteker gikk tomme for munnbind i slutten av februar 2020, selv om munnbind ikke gir særlig god beskyttelse mot viruset. Støvmaske med ventil gir bedre beskyttelse, klasse FFP2 er tilstrekkelig mens FFP3 er ønsket for virus,[48] men også disse ble utsolgt.[49] Norske apotek ble også tømt for Antibac.[50]

I Storbritannia og USA førte viruset til økt frykt for mennesker med asiatisk utseende.[51][52] 3. mars ble det rapportert at OL i Tokyo kan bli utsatt som følge av viruset.[53] Flere idrettsarrangementer som Fotball-EM for herrer, French Open og Mesterligaen ble utsatt, mens Eurovision Song Contest 2020 ble avlyst.[54][55][56]

I Storbritannia ble flyselskapet Flybe satt under konkursbehandling som en følge av koronavirusutbruddet.[57] Norwegian Air Shuttle varslet 12. mars 2020 at de permitterer ca. 5000 ansatte som følge av virusutbruddet.[58] Scandinavian Airlines kunngjorde 15. mars 2020 planer om å stanse mesteparten av virksomheten fra 16. mars, samt permittere opptil 10 000 ansatte.[59] Det er rundt 90 % av alle ansatte i selskapet.

Det ble børskrakk på en rekke europeiske børser 12. mars 2020.[60]

Bilder[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Transmission of Covid-19 may have begun in November». 
  2. ^ «Mystisk lungevirus har spredd seg til Japan». Bergens Tidende. NTB. 16. januar 2020. Besøkt 11. mars 2020. 
  3. ^ Jantra Hollum. «Nye funn om coronaviruset: Smitter før symptomene vises». VG. NTB. Besøkt 26. januar 2020. 
  4. ^ Gabriel Crossley; Se Young Lee; Tony Munroe (26. januar 2020). «China says virus ability to spread getting stronger». Reuters (engelsk). Besøkt 26. januar 2020. 
  5. ^ William Zheng (26. januar 2020). «Coronavirus contagious even in incubation stage, China’s health authority says». South China Morning Post (engelsk). Besøkt 27. februar 2020. 
  6. ^ Claus Block Thomsen (24. januar 2020). «Viruset har nådd Vesten». Bergens Tidende. Besøkt 11. mars 2020. 
  7. ^ «Novel coronavirus (COVID-19) situation». experience.arcgis.com. Verdens helseorganisasjon. 15. mars 2020. Besøkt 15. mars 2020. 
  8. ^ Nilsen, Sondre; Skjetne, Oda Leraan; Sfrintzeris, Yasmin; Røset, Hanna Haug; Hunshamar, Carina; Fraser, Sofie; Løkkevik, Ole; Ording, Oda. «Corona-viruset: Slik spres Corona i Norge og verden. Kart og statistikk.». VG Nett. Besøkt 15. mars 2020. 
  9. ^ «Coronavirus, 1.326 positivi in più, 133 nuovi morti. La maggior parte in Lombardia. Italia seconda solo alla Cina». Il Sole 24 Ore (italiensk). 8. mars 2020. Besøkt 11. mars 2020. 
  10. ^ «Coronavirus in Italia, i dati e la mappa». Il Sole 24 Ore (italiensk). Besøkt 11. mars 2020. 
  11. ^ a b «05.03 Status for coronavirus in Norway» (engelsk). Nasjonalt folkehelseinstitutt. 5. mars 2020. Besøkt 7. mars 2020. 
  12. ^ a b https://www.fhi.no/contentassets/ca5914bd0aa14e15a17f8a7d48fa306a/vedlegg/dagsrapporter/2020-03-10_dagsrapport-covid19.pdf; verkets språk: bokmål; besøksdato: 12. mars 2020.
  13. ^ a b Yasmin Sfrintzeris (11. mars 2020). «WHO: Erklærer Covid-19 en pandemi». VG. Besøkt 11. mars 2020. 
  14. ^ Marthe Lein (27. februar 2020). «Svært få barn blir smittet av det nye coronaviruset». Norsk Helseinformatikk. Besøkt 11. mars 2020. 
  15. ^ Malene Birkeland; Ole Løkkevik (1. mars 2020). «Coronavirus og smitte hos barn: Dette vet vi». VG. Besøkt 11. mars 2020. 
  16. ^ Jin Wu; Allison McCann; Keith Collins; Rich Harris; Jon Huang; Sarah Almukhtar; K.K. Rebecca Lai; Derek Watkins; Anjali Singhvi; Jugal K. Patel; Karen Yourish; Mitch Smith; Amy Harmon; Mike Baker (28. januar 2020). «Coronavirus Map: Tracking the Spread of the Outbreak». The New York Times (engelsk). Besøkt 12. mars 2020. 
  17. ^ Yasmin Sfrintzeris; Adriane Lilleskare Lunde (30. januar 2020). «WHO erklærer coronaviruset en «internasjonal folkehelsekrise»». VG. Arkivert fra originalen 30. januar 2020. Besøkt 31. januar 2020. 
  18. ^ «Coronavirus: Europe now epicentre of the pandemic, says WHO». BBC News (engelsk). 13. mars 2020. Besøkt 16. mars 2020. 
  19. ^ «VG Direkte: Conoraviruset». VG. Besøkt 15. mars 2020. 
  20. ^ «2020». Folkehelseinstituttet. 2020. Besøkt 11. mars 2020. 
  21. ^ Angelica Hagen; Frode Andresen (26. februar 2020). «Påvist corona-smitte i Norge». Dagbladet. Besøkt 16. mars 2020. 
  22. ^ Svein Vestrum Olsson; Eline Buvarp Aardal; Martin H. W. Zondag (12. mars 2020). «Første koronadødsfall i Norge». NRK. Besøkt 16. mars 2020. 
  23. ^ Pedja Kalajdzic; Louise Krüger (12. mars 2020). «Alle skoler stenges – flere arrangementer og virksomheter får forbud». NRK. Besøkt 12. mars 2020. 
  24. ^ Lisa Schnirring (16. januar 2020). «Japan has 1st novel coronavirus case; China reports another death» (engelsk). Center for Infectious Disease Research and Policy. Besøkt 11. mars 2020. 
  25. ^ «Råd til personer som er i hjemmekarantene». Folkehelseinstituttet (norsk). Besøkt 15. mars 2020. 
  26. ^ Londoño, Ernesto; Ortiz, Aimee (14. mars 2020). «Coronavirus Travel Restrictions, Across the Globe». The New York Times (engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 15. mars 2020. 
  27. ^ «– Tyskland stenger grenser fra mandag». www.dagsavisen.no (norsk). Besøkt 15. mars 2020. 
  28. ^ NRK (13. mars 2020). «Polen stenger grensene». NRK. Besøkt 15. mars 2020. 
  29. ^ Andresen, Frode (15. mars 2020). «Dette er coronastraffene». Dagbladet.no (norsk). Besøkt 15. mars 2020. 
  30. ^ «Forskrift om karantene, isolasjon og forbud mot opphold på fritidseiendommer mv. i anledning utbrudd av Covid-19 - Lovdata». lovdata.no. Besøkt 15. mars 2020. 
  31. ^ Kalajdzic, Pedja (26. januar 2020). «Provins i Kina gir busser innreiseforbud». NRK. Besøkt 26. januar 2020. 
  32. ^ «China expands coronavirus outbreak lockdown to 56 million people» (engelsk). Al Jazeera. 25. januar 2020. Besøkt 12. mars 2020. 
  33. ^ Pia Heinemann (27. januar 2020). «„Eine Massenquarantäne in dieser Größenordnung wurde noch nie zuvor versucht“». Die Welt (tysk). Besøkt 11. mars 2020. 
  34. ^ Justin McCurry (29. januar 2020). «Coronavirus evacuations begin as China cases outstrip Sars». The Guardian (engelsk). Arkivert fra originalen 29. januar 2020. Besøkt 29. januar 2020. 
  35. ^ «Helsedirektoratet får fullmakt til å sikre helsehjelp». Helse- og omsorgsdepartementet. 6. mars 2020. Besøkt 11. mars 2020. 
  36. ^ «Italia stenger storbyer og setter millioner i karantene for å bremse koronaviruset». Aftenposten. NTB; AFP; DPA. 8. mars 2020. Besøkt 11. mars 2020. 
  37. ^ «Coronavirus: Chinese New Year holidays extended to help tackle new virus». BBC Newsround (engelsk). 27. januar 2020. Besøkt 11. mars 2020. 
  38. ^ a b «What Is the Global Impact From the Coronavirus Outbreak?» (engelsk). J.P.Morgan. 5. mars 2020. Besøkt 11. mars 2020. 
  39. ^ Fred Imbert (26. februar 2020). «Here’s what happened to the stock market on Wednesday». CNBC Markets (engelsk). Besøkt 12. mars 2020. 
  40. ^ Keith Johnson (25. februar 2020). «World Stock Markets Begin Betting on a Coronavirus Slowdown». Foreign Policy (engelsk). Besøkt 12. mars 2020. 
  41. ^ Paul LeBlanc; Maegan Vazquez (27. februar 2020). «Trump claims coronavirus is only partially responsible for stock market plummet». CNN (engelsk). Besøkt 12. mars 2020. 
  42. ^ Neil Irwin (26. februar 2020). «Coronavirus Shows the Problem With Trump’s Stock Market Boasting». The New York Times (engelsk). Besøkt 12. mars 2020. 
  43. ^ Olav Gram Degnes; Kimmo Risbakken (25. februar 2020). «Coronaviruset gir Norwegian hodebry og potensielle problemer». Finansavisen. Besøkt 12. mars 2020. 
  44. ^ «US Fed’s coronavirus rate cut is first move in a dance with markets»Betalt abonnement kreves. Financial Times (engelsk). Besøkt 12. mars 2020. 
  45. ^ Jonas Christensen; Petter Winther (9. mars 2020). «Krakk på Oslo Børs». Dagens Næringsliv. Besøkt 12. mars 2020. 
  46. ^ «Wall Street Plunges in Worst Drop Since 2008». The New York Times (engelsk). 9. mars 2020. Besøkt 12. mars 2020. 
  47. ^ Peter S. Goodman; Aaron H. Maines (25. februar 2020). «‘Not Just an Italian Problem’: Coronavirus Threatens Europe’s Economy». The New York Times (engelsk). Besøkt 12. mars 2020. 
  48. ^ Lee, Shu-An; Hwang, Dong-Chir; Li, He-Yi; Tsai, Chieh-Fu; Chen, Chun-Wan; Chen, Jen-Kun (2016). «Particle Size-Selective Assessment of Protection of European Standard FFP Respirators and Surgical Masks against Particles-Tested with Human Subjects». Journal of Healthcare Engineering. 2016. ISSN 2040-2295. PMC 5058571Åpent tilgjengelig. PMID 27195721. doi:10.1155/2016/8572493. Besøkt 13. mars 2020. «The European Standard (EN 149:2001) classifies FFRs into three classes: FFP1, FFP2, and FFP3 with corresponding minimum filtration efficiencies of 80%, 94%, and 99%. Therefore, FFP2 respirators are approximately equivalent to N95 FFRs, making them recommended for use in the prevention of airborne infectious diseases in the US and some other countries. However, because FFP3 respirators provide the highest level of protection, they are the only FFP class acceptable to the Health and Safety Executive (HSE) for protection against infectious aerosols in healthcare settings in the UK. This poses a question. Do respirators with higher filtration efficiencies provide greater protection when human subjects don the respirators?» 
  49. ^ Aud Darrud; Viktoria L. Hellem-Hansen; Ida Creed (26. februar 2020). «Norske apotek tømmes for munnbind». NRK. Besøkt 12. mars 2020. 
  50. ^ Marit Heiene (28. februar 2020). «Apotekene tømmes for Antibac - til uka får de mer». Romsdals Budstikke. Besøkt 12. mars 2020. 
  51. ^ Nosheen Iqbal (1. februar 2020). «Coronavirus fears fuel racism and hostility, say British-Chinese». The Guardian (engelsk). Besøkt 12. mars 2020. 
  52. ^ Amanda Darrach (25. februar 2020). «The new coronavirus and racist tropes». Columbia Journalism Review (engelsk). Besøkt 12. mars 2020. 
  53. ^ «Japan could be allowed to postpone Olympics to end of year, minister says». Channel News Asia (engelsk). Reuters. 3. mars 2020. Besøkt 12. mars 2020. 
  54. ^ Svendsen, Maiken (18. mars 2020). «Eurovision Song Contest avlyst». NRK. Besøkt 18. mars 2020. 
  55. ^ Mitchell, Kevin (17. mars 2020). «French Open's new dates in late September risk boycott by Rafael Nadal». The Guardian (engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 18. mars 2020. 
  56. ^ Lie, Sindre (17. mars 2020). «NFF legger seg langflate etter EM-avsløring: – Vi var rett og slett litt for kjappe». NRK. Besøkt 18. mars 2020. 
  57. ^ Gwyn Topham (5. mars 2020). «Flybe: airline collapses two months after government announces rescue». The Guardian (engelsk). Besøkt 12. mars 2020. 
  58. ^ Fredrik Kampevoll; Tore Tollersrud (12. mars 2020). «Norwegian kansellerer 4000 flyginger og permitterer rundt halvparten av de ansatte». NRK. Besøkt 13. mars 2020. 
  59. ^ Anders Nybakken Kvale; Martin Hagh Høgseth (15. mars 2020). «SAS permitterer opptil 10.000 ansatte». E24. Besøkt 15. mars 2020. 
  60. ^ «Krakk på europeiske børser». Adresseavisen. NTB; DPA; AFP. 12. mars 2020. Besøkt 12. mars 2020. 

Kilder[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]