Korinna

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Korinna
Κόριννα
Visjoner om Korinnas hode,
illustrasjon av William Blake
Født200- og 100-tallet f.Kr.
Tanagra i Boiotia
Død200- og 100-tallet f.Kr.
Tanagra?
BeskjeftigelseLyrisk poet, korpoesi
NasjonalitetGresk
Korinna på Commons

Korinna (gresk: Κόριννα) var en kvinnelig gresk poet i antikken, tradisjonelt datert til en gang på 500-tallet f.Kr., men dagens forskere har datert henne til en langt senere tid, mellom 200- og 100-tallet f.Kr. Ingen referanser til henne er bevart før 100-tallet f.Kr. da Antipatros inkluderte Korinna i sin liste over de ni jordiske muser.[1] Hun er betraktet som en av de største kvinnelige, greske poeter. Hun skrev fortellende poesi som feiret og hyllet heltene i gresk mytologi.[1]

I henhold til antikke kilder som Plutark og Pausanias kom hun fra byen Tanagra i Boiotia hvor det ble sagt at hun var en lærer og en rival til den bedre kjente poeten Pindaros fra Theben (522-443 f.Kr.). Selv om to av hennes dikt er blitt bevart i sammendrag (sitater og omtaler i antikke kilder), er det meste av hennes poesi bevart i fragmenter på papyrus, blant annet gjenfunnet i den egyptiske oldtidsbyen Oxyrhynchus. Det er nedtegnet at hun skrev fem bøker (bokruller) med poesi som ble kalt for «Fortellinger», foruten også en del epigrammer hvor to i heksameter har blitt bevart og lyrisk nomes (fortellende poesi). Kanskje så mye som 42 fragmenter har blitt bevart, men intet fullstendig dikt.[2]

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Det er antatt at Korinna ble født i mai måned. Om Pindaros faktisk var hennes elev kan det bli antatt at hun født noen år tidligere enn hans fødselsdato som var 522 f.Kr. En del skribenter har imidlertid plassert henne på 400- eller 300-tallet f.Kr.[3] Det bysantinske oppslagsverket Suda[4] mener å vite at hun var datter av Akeloodoros og Prokatia, en elev av den kvinnelige poeten Myrtis, og at hennes kallenavn var Myia (gresk: Μυῖα)[5][2]

En antagelig legendarisk fortellinger formidlet av Plutark forteller at Pindaros var hennes elev og at hun hadde først rådet ham til å inkludere flere myter i sin poesi, og deretter ledd av ham for å ha lagt inn for mange.[6]

Pausanias forteller at hun vant en poesitevling mot Pindaros og fikk deretter et monument reist til sin ære. I henhold til ham var hennes suksess takket være både sin kvinnelige skjønnhet og dessuten at hun benyttet den gammelgreske dialekten i Boiotia i motsetningen til Pinardos’ dorisk greske dialekt.[7] Claudius Aelianus hevder at Korinna beseiret Pindaros fem ganger, og i et bittert svar på disse nederlagene skal han ha kalt henne for «ei purke».[8] Antipatros fra Thessalonike vurderte henne langt høyere, karakteriserte hennes poesi som «søt stemme» og plasserte henne i sin katalog over ni dødelige muser.[9]

Hun var så populær i Tanagra at en grav ble reist for henne i byen på en iøynefallende sted. Pausanias forteller at om man dømmer fra et portrett han hadde sett av henne, var hun en av de vakreste kvinner i sin tid.[10]

Til tross for vanskelighetene med hennes dialekt var Korinnas sanger og poesi velkjente i antikken. Hun ble lest av romeske poeter som Statius og hans far, Propertius og Ovid, som kan ha døpt sin Corinna etter henne.[11] Det ble skrevet kommentarer på hennes verker og hun ble inkludert i kanon av kvinnelige poeter til Antipatros fra Thessalonike, Klemens av Alexandria og Eustathios. En årsak til hennes popularitet var hennes behandling av arkaiske myter, hvilket Antipatros benyttet for å definere hennes verker.[12]

Diktning[rediger | rediger kilde]

Korinna skrev korlyrikk til bruk under offentlige fester. De få bevarte versene viser en vokalforskyving (f.eks. η i stedet for αι) som er særegen for boiotisk dialekt. Det hevdes at hun kritiserte Pindaros for å ha introdusert «attikismer» (attikismos; favorisere Attika, inkludert Athen) i sine dikt. I motsetningen til ham fokuserte hun på lokale myter og trakk paraller mellom den mytologiske verden og vanlige menneskers oppførsel. Innholdet til to av hennes bevarte dikt forteller om kvinneskjebner, Minouaie («Døtrene til Minyas») forteller om de tre voksne døtrene til kong Minyas av Orkhomenós (i Boiotia); og Koronaie («Skytteljomfruene»), om halvguden Orions to døtre Menippe og Metiokhe som skar over strupene med deres skyttel, således «aksepterte døden for deres naboers skyld».

Korinnas lyriske sanger var Partheneia, sanger komponert for å bli offentlig framført av kor av unge piker. Av den grunn har ikke hennes poesi de intime og personlige kvaliteter som eksempelvis Sapfo, men er heller en feiring av samfunnets lokale kunnskap av deres lokale myter og legender.[2]

Vesentlige fragmenter av tre av hennes dikter har blitt bevart på papyrus som er bevart fra 100-tallet e.Kr. fra Hermapolis og Oxyrhynchus i Egypt. Andre kortere fragmenter kommer skribenter som kommenterte trekk i hennes dialekt. Korinna uttaler at hun synger om «æren til helter og heltinner» (fragment 8), og det er reflektert i de andre bevarte fragmenter.[2]

Et fragment handler om en tevling i poesi mellom de to fjellene Helikon og Kithairon. Gudene besluttet at det sistnevnte fjellet var vinneren, og Helikon viste tapets smerte ved bryte en kjempestein i tusenvis av biter.[2] Et annet fragment forteller hvor den synske Akraefen, den eponymiske helten av Akaefia, forsøkte å formilde det urolige sinnet til Asopos da han bekymret seg for sin ni døtre som Zevs, Poseidon, Foibos (Apollon) og Hermes forsøkte å forføre.[13] Akraefen sier at de vil føde halvguder. Det tredje verset, kjent som Terpsikhore-fragmentet, bekjenner Korinna sin rolle i bevarelsen av tradisjonen.[2]

Et fragment av Korinnas poesi:

ἐπί με Τερψιχόρα [
καλὰ Ϝεροῖ’ ἀισομ[έναν
Ταναγρίδεσσι λε[υκοπέπλυς
μέγα δ’ ἐμῆς γέγ[αθε πόλις
λιγουροκω[τί]λυ[ς ἐνοπῆς. (fr. 2) 		Terpsikhore [fortalte] meg
 deilige gamle fortellinger å synge

til kvinner i Tanagra i hvite kjoler
 og byen frydet seg stort
 i min stemme, klar som svalens.

Moderne forskning[rediger | rediger kilde]

Mange moderne forskere har utfordret den tradisjonelle påstanden at Korinna var en samtidig med Pindaros, og hevder at hun var virksom ved en langt senere tid. Ved å henvise til boiotiske rettskrivning i de bevarte fragmentene, har forskeren David Campbell, som har redigert en moderne utgivelse av hennes poesi, argumentert for at hun levde en gang rundt 200 f.Kr. og at hennes tradisjonelle biografi, fylt opp med selvmotsigende redegjørelser om hennes karakter, framsto som en legende ved en langt senere dato.[14]

Andre forskere som blant annet Peter Levi er også overbevist om at hun levde langt senere, basert på hennes mytologiske referanser som er fra en senere dato, ettersom hun skrev i en tid da lokal mytologi hadde blitt systematisert, det vil si på 300-tallet f.Kr. Samtidig var «personifiseringen av fjellene som vennligsinnet ukultur som skjedde kun i senere relieffer av nymfer», akseptert. Det er også et fravær av enhver samtidig redegjørelse som bekrefter hennes seier over Pindaros.[11] I tillegg er de eldste kjente fragmentene av hennes tekster fra 100-tallet f.Kr., noe som synes mer i overensstemmelse om når hun faktisk levde, en gang mellom 200- og 100-tallet f.Kr.[15][16]

Selv om en del moderne kritikere har vurdert henne som en naiv gjenforteller av folkelig fortellinger, er det andre forskere som har revurdert hennes poesi for å finne tidligere oversett litterær dyktighet. Hun har også fått oppmerksomhet i sammenheng med kvinnestudier da en del av hennes forfatterskap synes rettet til et kvinnelig publikum.[1]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c Corinna Essay - Critical Essays, eNotes
  2. ^ a b c d e f Plant, Ian Michael (2004): Women Writers of Ancient Greece and Rome: An Anthology, University of Oklahoma Press, s. 92
  3. ^ Allen, Archibald & Frel, Jiri (1972): «A Date for Corinna» i: The Classical Journal, Vol. 68, No. 1 (Okt. - nov., 1972), s. 26-30
  4. ^ Suda, 3.157
  5. ^ Betydningen av dette kallenavnet er oppgitt som «fly» på engelsk, men det har flere betydninger; flue, svinghjul, uteligger, våken, oppvakt<.
  6. ^ Plutark: Om Athens storhet, 4.347f-348a
  7. ^ Pausanias: Beskrivelse av Hellas, 9.22.3.
  8. ^ Claudius Aelianus: Varia Historia (Ποικίλη Ιστορία) 13,25
  9. ^ Plant, Ian Michael (2004): Women Writers of Ancient Greece and Rome: An Anthology, University of Oklahoma Press, s. 36
  10. ^ Pausanias: Beskrivelse av Hellas, 9.22.3
  11. ^ a b Schmidt, Michael (2010): The First Poets: Lives of the Ancient Greek Poets, Knopf Doubleday Publishing Group, upaginert
  12. ^ Plant, Ian Michael (2004): Women Writers of Ancient Greece and Rome: An Anthology, University of Oklahoma Press, s. 93
  13. ^ Greene, Ellen (2005): Women Poets in Ancient Greece and Rome, University of Oklahoma Press, s. 34-35
  14. ^ Corinna Essay - Critical Essays, omfatter et avsnitt med lengre diskusjon om dateringen av Korinna.<
  15. ^ Bowra, C. M. (Februar 1931): «The Date of Corinna» i: The Classical Review, volume 45, issue 01, s. 4-5. DOI: S0009840X00054834
  16. ^ West, M. L. (Desember 1990): «Dating Corinna» i: The Classical Quarterly (New Series), volume 40, issue 02, s. 553-557. DOI: S0009838800043172 (sammendrag)

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

Moderne utgivelser
  • Bergk, Theodor (1882): Poetae Lyrici Graeci, Leipzig, III 543 ff.
  • Crönert, Wilhelm (1908): Corinnae quae supersunt, Rheinisches Museum 63, 161 ff.
  • Page, Denys L. (1962, 1967): Poetae melici Graeci, Oxford: Clarendon Press

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Allen, Archibald; Jiri, Frel (1972): «A Date for Corinna» i: CJ 68, s. 26-30
  • Campbell, David A. (1992): Greek Lyric Poetry IV: Bacchylides, Corinna, and Others. Cambridge, Massachusetts.
  • Collins, Derek (2006): «Corinna and mythological innovation» i: Classical Quarterly 56, s. 19–32
  • Henderson, W. J. (1995): «Corinna of Tanagra on Poetry» i: AClass 38, s. 29-42
  • Schmidt, Michael (2005): The First Poets: Lives of the Ancient Greek Poets. Alfred A. Knopf, New York, s. 253–259. (ISBN 0-375-41120-8)
  • Snyder, Jane (1984): «Korinna's Glorious Songs of Heroes» i: Eranos 82, s. 1-10
  • Skinner, Marilyn B. (1983): «Corinna of Tanagra and Her Audience» i: Tulsa Studies in Women's Literature.
  • Oppslagsord «Corinna» i: Smith's Dictionary of Greek and Roman Biography and Mythology, Ancient Library
  • Oppslagsord «Korinna» i Suda Online (Kappa 2087[død lenke])
  • Vottero, Guy (2012): «Remarques sur les graphies et la langue de Corinne» i: Brixhe, Cl.; Vottéro, G., red.: Folia Graeca in honorem Edouard Will, ADRA (Nancy-Paris), ISBN 978-2-913667-34-1, s. 97-159
  • West, Martin L. (1970): «Corinna» i: Classical Quarterly 29, s. 277-287
  • West, Martin L. (1990): «Dating Corinna» i: Classical Quarterly 40, s. 553-557
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Korinna&oldid=23689491»