Kontrastmiddel

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Kontrastmiddel er midler som brukes i radiologiske billedundersøkelser for å øke kontrasten mellom ulike vev og organer i kroppen.

De kontrastholdige strukturene «lyser opp» og fremtrer tydeligere på bildet. Virkningen skyldes at røntgenstrålene absorberes og svekkes i vanlige røntgen- eller computertomografiundersøkelser (CT).

Magnetresonanstomografi (MR)-kontrasten endrer relaksasjonstiden, mens ultralydkontrasten bidrar til en økt motstand mot utbredelse av lyd (akustisk impedans).[1]

Bivirkninger[rediger | rediger kilde]

Kontrastmidlene er vanligvis helt ufarlige, men noen pasienter har sykdommer som gjør at de tåler dem dårligere. Spesielt gjelder dette kontrastmidler som sprøytes inn i blodårene (intravenøst).[2]

Referanser[rediger | rediger kilde]