Kontaktløs betaling

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Kontaktløs betaling med mobil.

Kontaktløs betaling er en betalingsmåte hvor kunder betaler for varer og tjenester ved å legge enten betalingskortet sitt eller mobiltelefonen sin inntil betalingsterminalen. Denne formen for betaling benytter seg av NFC (Near field communication), som er en form for trådløs teknologi som etablerer toveis kommunikasjon mellom to enheter når avstanden er mindre enn 4 cm[1]. Både mobilen og betalingskortet består av en liten radiosender som kommunisere med betalingsterminalen, og hver transaksjon tar rundt et halvt sekund.

For å kunne benytte seg av kontaktløs betaling må man aktivere betalingskortet sitt. For å aktivere kontaktløs-funksjonaliteten er man nødt til å bruke chip og PIN første gang man har tenkt å benytte seg av NFC-teknologien. I tillegg til at kortet må være aktivert, må også betalingsterminalen være tilrettelagt for bruk av NFC-teknologien. Nesten alle nye betalingsterminaler som blir satt i drift i dag er tilrettelagt for kontaktløs betaling, og alle nye bestillinger og kortfornyelser på Visa debetkort vil være kontaktløse kort. Flere og flere forretninger med mange kunder og lave gjennomsnittstransaksjoner har valgt å benytte seg av kontaktløs betaling de siste årene for å effektivisere betalingsprosessen.

Historie[rediger | rediger kilde]

Det første eksempelet på kontaktløs betaling kom fra selskapet Mobil, med tilbudet «Speedpass» i 1997.[trenger referanse] Tjenesten gikk ut på at kundene ble tilbudt kontaktløse betalingsenheter som ble festet på kundens private nøkkelring. Transaksjonen ble gjennomført når kunden holdt enheten over en avmerket firkant ved bensinpumpen. Mobil har siden den gang slått seg sammen med Exxon Mobil og denne tjenesten tilbys i 2015 på mange av deres bensinstasjoner. Andre bensinstasjoner benytter seg også av lignende betalingsteknologi.

De første mobiltelefonene sertifiserte med MasterCard PayPass og Visa payWave, kom i oktober 2011. Google Wallet er et program for enheter som kjører Googles Android OS, som tillater brukere å foreta kjøp med NFC. Softcard (tidligere kjent som Isis mobile wallet), Cityzi og Quick Tap wallets for eksempel, brukte et sikkert SIM-kort til å lagre krypterte personopplysninger. Kontaktløs betaling med mobiltelefoner forekommer fortsatt på en liten skala, men hver måned blir et økende antall mobiltelefoner sertifisert.[2]

I februar 2014 kunngjorde MasterCard at de ville samarbeide med Weve, som er et joint venture mellom EE, Telefónica UK, og Vodafone UK, for å fokusere på mobile betalinger. Samarbeidet ville fremme utviklingen av kontaktløse mobile betalingssystemer ved å lage en universell plattform i Europa for det.[3]

Beløpsgrenser[rediger | rediger kilde]

Kontaktløs betaling har av sikkerhetsmessige årsaker to ulike beløpsgrenser. Man har et fastsatt maksimumsbeløp for hvert kjøp, og et annet fastsatt maksimumsbeløp per dag. Så lenge kjøpet ikke overstiger beløpsgrensen for hvert kjøp trenger man ikke å benytte seg av PIN-kode. PIN-koden trenger man kun å benytte seg av hvis kjøpet overstiger beløpsgrensen for hvert kjøp. Av sikkerhetsmessige årsaker er man også nødt til å taste inn PIN-kode hvis man overstiger det fastsatte maksbeløpet per dag, selv om man handler for under maksbeløpet for hvert kjøp. Under er en liste over beløpsgrensene (Oppdatert oktober 2015).[4].[5].[6].[7].[8].[9].[10].[11].[12].[13]

Land Grense Kommentar
Australia A$ 100
Canada CA$ 100
Tsjekkia 500 Kč
Danmark 200 DKK
Norge 200 NOK
Ungarn 5000 HUF
Irland € 30 Tidligere € 15 fram til 1. oktober 2015
New Zealand NZ$ 80
Polen 50 PLN
Sveits 40 CHF
Storbritannia £ 30 / £ 20 Tidligere £ 20 inntil første september 2015. Noen kortselskaper har fortsatt en grense på £ 20.
USA US$ 25

Statistikk[rediger | rediger kilde]

Tall fra Visa Europe viser at det ble gjennomført 211 millioner kontaktløse kjøp i perioden august 2012 til juli 2013. I perioden november 2013 til oktober 2015 steg antallet kontaktløse kort i Europa fra 70 millioner til 131 millioner, og antallet kontaktløse terminaler fra en million til over 2,6 millioner. Det gjennomsnittlige beløpet på et kontaktløst kjøp i Europa var 80 kr i 2013.[14][15]

Tall fra juli 2013 Storbritannia Polen Tyrkia Spania Slovakia Frankrike
Antall kontaktløse kjøp 8.6 millioner 13.7 millioner 670 000 1.7 millioner 2.1 millioner 370 000
Gjennomsnittlig verdi per kjøp 79.24 NOK 56.81 NOK 85.30 NOK 34.39 NOK 79.24 NOK 102.12 NOK
Antall kontaktløse kort 29.8 millioner 10.1 millioner 6.3 millioner 4 millioner 1.6 millioner 8.3 millioner
Antall kontaktløse terminaler 288 000 140 000 76 329 266 000 13 065 166 000
Tall fra 2015 Storbritannia Polen Spania Frankrike
Antall kontaktløse kort 49.6 millioner 14.5 millioner 11.5 millioner 20.3 millioner
Antall kontaktløse terminaler 410 000 354 000 593 000 405 000

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Nå kommer kontaktløs betaling». NRK. Besøkt 22. oktober 2015. 
  2. ^ «All Visa PayWave and Mastercard PayPass certified NFC enabled smartphones | nfc-phones.org». www.nfc-phones.org. Besøkt 26. oktober 2015. 
  3. ^ «MasterCard, Weve partner to accelerate contactless payments shift in U.K. - Bank Credit News». Bank Credit News (engelsk). Arkivert fra originalen 2016-01-17. Besøkt 26. oktober 2015. 
  4. ^ «Do I have a daily limit for contactless payments? | Contactless Payments | Barclaycard Help». help.barclaycard.co.uk. Besøkt 23. oktober 2015. 
  5. ^ «Contactless payments | UniCreditBank - Hlavní prezentace». www.unicreditbank.cz. Arkivert fra originalen 2016-03-05. Besøkt 23. oktober 2015. 
  6. ^ «Interac Flash Services for Consumers». interac.ca. Besøkt 23. oktober 2015. 
  7. ^ «Lidl er Danmarks første dagligvarekæde med kontaktløse betalinger». www.verifone.dk. Besøkt 23. oktober 2015. 
  8. ^ «Nå kan DNBs kunder bruke bankkort uten pin-kode». DinSide. Besøkt 23. oktober 2015. 
  9. ^ «CREDIT CARD ANNOUNCEMENT ; UNGARN» (PDF). 
  10. ^ «Spending limit on contactless payment cards set to double - Independent.ie». Independent.ie. Besøkt 23. oktober 2015. 
  11. ^ «Contactless FAQs - ASB Bank New Zealand». www.asb.co.nz. Arkivert fra originalen 2015-12-07. Besøkt 23. oktober 2015. 
  12. ^ «Contactless cards: convenient and secure». www.visaeurope.com. Besøkt 23. oktober 2015. 
  13. ^ «paypass Mastercard & Visa payWave | UBS Switzerland». www.ubs.com. Besøkt 23. oktober 2015. 
  14. ^ «Bruk av kontaktløse kort har seksdoblet seg på et år | NTB info». NTB info. Besøkt 23. oktober 2015. 
  15. ^ «Finextra news: European contactless adoption explodes». Finextra Research. Besøkt 23. oktober 2015. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]