Konstantinos Karamanlis

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Konstantinos Karamanlis
Konstantinos Karamanlis 1960.jpg
Født8. mars 1907
Próti i Sérres
Død23. april 1998 (91 år)
Athen
Gravlagt Foundation " Konstantinos G. . Karamanlis "
Ektefelle Amalia Megapanou (19511972)
Far Georgios Karamanlis
Søsken Olga Karamanlis, Athena Karamanlis, Achilleas Karamanlis, Gramménos Karamanlís
Utdannet ved Det nasjonale og Kapodistrias-universitet i Athen (–1929)
Beskjeftigelse Politiker
Parti People's Party, Nytt demokrati, Greek Rally, Den nasjonalradikale union
Nasjonalitet Hellas
Medlem av Europarådets parlamentarikerforsamling
Utmerkelse
8 oppføringer
Karlsprisen (1978), Robert Schuman-medaljen (1986), storkorset av Isabella den katolskes orden, Den bayerske fortjenstorden, Großes Verdienstkreuz mit Stern und Schulterband des Verdienstordens der Bundesrepublik Deutschland, storkors av forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden, storkors med kjede av Republikken Italias fortjenstorden, storkors av Republikken Italias fortjenstorden
Signatur
Konstantinos Karamanliss signatur

Konstantinos Karamanlis (født 8. mars 1907 i som nå er Proti i Hellas, død 23. april 1998 i Athen) var en gresk politiker som var statsminister og president i Hellas. Han hadde en politisk karriere som strakk seg over store deler av den siste halvdelen av det 20. århundre.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Karamanlis ble født i det osmanske rike, og ble gresk statsborger i 1913, etter andre balkankrig. Han studerte i Athen, der han tok eksamen som jurist, og ble deretter medlem av det konservative Folkepartiet.[trenger referanse]

Politiker[rediger | rediger kilde]

Han gikk inn i politikken i 1928.[1] Under andre verdenskrig tilsluttet han seg den greske eksilarmé i Egypt.[1] Etter den andre verdenskrig steg Karamanlis raskt i gradene innen gresk politikk. Han ble arbeidsminister i 1947.[1] Han fikk beundring fra den amerikanske ambassaden for sin effektivitet innenfor Hellas sin infrastruktur og hvordan han administrerte amerikanske bistandsprogrammer.[trenger referanse]

Statsminister[rediger | rediger kilde]

Da Alexandros Papagos døde etter kort tids sykdom rådet USAs ambassadør i Hellas John Peurifoy kong Paul I av Hellas om at han skulle utnevne Karamanlis som ny statsminister.[trenger referanse] Kongen gjorde dette og Karamanlis fikk statsministerposten i 1955. Noe av det første han gjennomførte som statsminister var utvidelsen av full stemmerett for kvinner.[trenger referanse] Karamanlis vant de tre påfølgende valgene i 1956, 1958 og 1961.

I 1959 annonserte han en femårsplan som varte fra 1960 til 1964 som skulle bedre den greske økonomien. Planen la vekt på forbedring av jordbruket og at den industrielle produksjonen skulle øke. Han foretok også tunge investeringer i infrastruktur og markedsføringen av turisme til Hellas.[trenger referanse] På den internasjonale fronten forlot Karamanlis regjeringens forrige strategiske mål for enosis (samlingen av Hellas og Kypros) i favør av uavhengighet for Kypros. I 1958 var hans regjering engasjert i forhandlinger med Storbritannia og Tyrkia som kulminerte i Zürich-avtalen som la grunnlag for en avtale om uavhengighet for Kypros. I 1959 ble planen ratifisert i London av Makarios III.[trenger referanse]

Under militærdiktaturet (1967-1974) bodde han i eksil i Paris.[1]

President[rediger | rediger kilde]

Karamanlis ble valgt til president i 1980 av den greske nasjonalforsamlingen, og i 1981 ledet han Hellas formelle inntreden i Det europeiske økonomiske fellesskap (EU), som EUs tiende medlem. Han var president frem til 1985 da han gikk av og ble etterfulgt av Christos Sartzetakis.

I 1990 ble han gjenvalgt som president av det konservative parlamentariske flertallet (under den konservative regjeringen til statsminister Konstantinos Mitsotakis) og tjente som president frem til 1995, da han ble etterfulgt av Konstantinos Stefanopoulos.

Karamanlis gikk av som president i 1995 i en alder av 88 år. Da hadde han vunnet fem parlamentsvalg, tilbrakt 14 år som statsminister og ti år som president. Og han hadde totalt vært aktiv i politikken i mer enn seksti år.

Han døde av hjerteinfarkt på et sykehus i Athen etter en kort periode med sykdom i 1998 i en alder av 91 år.[1]

Æresbevisninger[rediger | rediger kilde]

Han ble tildelt Karlsprisen i 1978.[2]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d e Murtagh, Peter. «Death of former Greek president». The Irish Times (engelsk). Besøkt 7. juli 2019. 
  2. ^ Karlsprisens internettside besøkt 28. juni 2014

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]