Konstantin Pobedonostsev

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Konstantin Pobedonostsev
Født21. mai 1827[1][2][3]Rediger på Wikidata
Moskva[4]
Død10. mars 1907[2]Rediger på Wikidata (79 år)
St. Petersburg[4]
BeskjeftigelseJurist, politiker, filosof Rediger på Wikidata
Embete
  • Haut procurateur
  • Medlem av statsrådet i det russiske imperium Rediger på Wikidata
Akademisk gradDr.juris
Utdannet vedDen keiserlige skole for rettslære i St. Petersburg
FarPjotr Pobedonostsev
SøskenSergej Pobedonostsev[5]
Varvara Pobedonostseva
NasjonalitetDet russiske keiserdømmet
GravlagtNovodevichy kirkegård
Medlem avVitenskapsakademiet i St. Petersburg
Serbian Learned Society (18811892) (æresmedlem)
Serbias vitenskaps- og kunstakademi (18921907) (æresmedlem)
Utmerkelser
10 oppføringer
Ridder av Sankt Aleksander Nevskij-ordenen
1. klasse av Sankt Vladimirs orden
Andreasordenen
2. klasse av Sankt Vladimirs orden
1. klasse av Sankt Stanislaus-ordenen
1. klasse av Sankta Annas orden
2. klasse av Sankta Annas orden
Sankt Aleksander Nevskij-ordenen
2. klasse av Sankt Stanislaus-ordenen
Den hvite ørns orden

Konstantin Petrovitsj Pobedonostsev (russisk: Константин Петрович Победоносцев; født 21. maijul./ 2. juni 1827greg. i Moskva, død 10. marsjul./ 23. mars 1907greg. i St. Petersburg) var en russisk statsmann og jurist. Han fungerte som rådgiver for tre tsarer og overprokurator for Den allerhelligste synode, og regnes som en av mest innflytelsesrike russiske konservative tenkere.

I 1861 ble Pobedonostsev privatlærer for kronprins Nikolaj. Etter Nikolajs død fortsatte Pobedonostsev som lærer for Nikolajs yngre bror Alexander (den senere Alexander III). Alexander og Pobedonostsev kom til å stå hverandre nær livet ut.

Pobedonostsev var professor i privatrett ved Statsuniversitetet i Moskva 1860-1865, før han ble professor emeritus. I 1868 ble han senator i St. Petersburg, og fra 1874 medlem i statsrådet (den øverste gruppen rådgivere til monarken). I 1880 ble han overprokurator, og dermed øverste verdslige leder for den russiske kirke.

I 1896 utgav han en samling filosofiske of etiske studier med tittelwn Moskovskij sbornik, der han populært fremstilte sin egen verdensanskuelse. Grunnfeilen i den vesterlandske kulturen lå etter hans oppfatning i rasjonalismen, parlamentarismen, pressefriheten, unødig folkeopplysning og i dogmet om menneskets gode natur.

Pobedonostsev utgav også en rekke juridiske bøker som fikk stor innflytelse på det russiske rettssystemet før Den russiske revolusjonen. Disse stats- og sivilrettslige fagstudier samlet han i Kurs grazjdanskago prava.

En søsterdatter til Pobedonostsev var gift med den danske konsulen Thor Lange i Moskva.


Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Encyclopædia Britannica Online, global.britannica.com, besøkt 26. januar 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b gravminne, upload.wikimedia.org[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ www.encyclopedia.com, besøkt 26. januar 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Победоносцев Константин Петрович, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Brockhaus-Efron leksikon[Hentet fra Wikidata]