Konstantin Kalamanos

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Konstantin Kalamanos
Født1137/1145
Dødetter 1173
BeskjeftigelseGuvernør Rediger på Wikidata
FarBoris Kalamanos
MorAnna (Arete) Doukaina
NasjonalitetØstromerriket

Konstantin Kalamanos eller Koloman (født 1137/1145, død etter 1173) var en østromersk guvernør i Kilikia. Han var sønn av den den ungarske tronpretendenten Boris Kalamanos.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Konstantin var eldste sønn av Boris Kalamanos og hans kone, Anna Dukas (en slektning av keiser Johannes II Komnenos. Utroskapen til hans bestemor, Eufemia av Kiev, ble avslørt av hennes mann, kong Koloman av Ungarn, som derfor aldri anerkjente Boris (Konstantins far) som sin sønn.

Konstantin ble utnevnt til guvernør av Kilikia av keiser Manuel I Komnenos, en provins hvis festninger nylig hadde blitt okkupert av fyrst Thoros II av Kilikia. Med forsterkede styrker fordrev Konstantin Thoros, som trakk seg tilbake til de kilikiske fjellene. Prinsesse Constance av Antiokia, som ønsket å beholde makten i Antiokia etter at hennes sønn, Bohemund III var blitt gammel nok til å regjere selv, ba Konstantin om hjelp. Ryktene om at prinsessen hadde bedt østromerne om militær støtte utløste opptøyer i Antiokia, og Constance ble fordrevet fra byen.

Kort tid etterpå slo Konstantin seg sammen med Bohemund og marsjerte mot styrkene til Nūr ad-Dīn Zangi, herskeren i Mosul og Aleppo, som hadde beleiret Krak des Chevaliers, en festning i grevskapet Tripoli. I slaget ved al-Buqaia utmerket Konstantin og hans østromerske styrker seg, og Nūr ad-Dīn flyktet mot Homs.

Sommeren 1164 invaderte Nūr ad-Dīn fyrstedømmet Antiokia og beleiret byen Harem. Konstantin og Bohemund slo igjen sammen styrkene sine og marsjerte for å heve beleiringen. Da Nūr ad-Dīn hørte at de kristne styrkene beveget seg mot Harem valgte han å trekke seg tilbake. Trass i protester fra den kristne herren i Harem fulgte Bohemund og Konstantin etter, og de ble grundig beseiret i slaget ved Harem. Slaget var en katastrofe for de kristne. Konstantin og Bohemund var blant fangene som ble sendt til Aleppo. Nūr ad-Dīn ønsket ikke et fiendtlig forhold til Østromerriket, og han friga Konstantin allerede i 1166 i bytte mot 150 kapper av silke.

Kilikia ble administrert av Alexios Axouch og den senere keiseren Andronikos I Komnenos under Konstantins fangenskap. Andronikos ble tilbakekalt av keiser Manuel etter at Konstantin ble satt fri, og den hjemvendte generalen fikk tilbake sin gamle post.

Fyrst Mleh I av Kilikia invaderte østromersk Kilikia i 1170 med støtte fra Nūr ad-Dīn. Armenerne okkuperte Mopsuestia, Adana og Tarsus. Konstantin klarte å ta tilbake de tapte territoriene med støtte fra Bohemund og kong Amaury av Jerusalem, men i året som fulgte ble han tatt til fange av fyrst Mleh.

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Kristó, Gyula (editor): Korai Magyar Történeti Lexikon - 9-14. század (Encyclopedia of the Early Hungarian History - 9-14th centuries); Akadémiai Kiadó, 1994, Budapest; ISBN 963-05-6722-9.
  • Runciman, Steven: A History of the Crusades - Volume II (The Kingdom of Jerusalem and the Frankish East 1100-1187); Cambridge University Press, 1988, Cambridge; ISBN 0-521-06162-8, s. 369-370.
  • Baldwin, Marshall W., and Setton, Kenneth M, A History of the Crusades: Volume One, The First Hundred Years, The University of Wisconsin Press, Madison, 1969, s. 551.