Konrad Peutinger

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Konrad Peutinger
Konrad Peutinger, malt av Christoph Amberger.
Født23. okt. 1465Rediger på Wikidata
Augsburg
Død7. jan. 1548Rediger på Wikidata (82 år)
Augsburg
BeskjeftigelseAntikvar, diplomat, arkeolog, historiker Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversitetet i Padova
Universitetet i Bologna
EktefelleMargarete Peutinger[1]
NasjonalitetDet tysk-romerske rike
Signatur
Konrad Peutingers signatur

Konrad Peutinger (født den 14. oktober 1465 i Augsburg i Bayern, død den 28. desember 1547 samme sted) var en tysk arkivar, jurist og humanist.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Konrad Peutinger stammet fra en ansett kjøpmannsfamilie i riksbyen Augusburg. Han studerte birgerlig og kirkelig rett ved universitetene i Bologna og i Padua og tok doktorgraden i dette. Så var han klar for en løpebane som jurist. Under studiene var han blitt vel kjent med humanismen.

I hjembyens og i keiserens tjeneste[rediger | rediger kilde]

Han trådte i 1490 inn i sin hjemby Augsburgs tjeneste og fungerte i perioden 1497–1534 som byens sekretær (syndikus). Dels i denne egenskap, dels som det keiserlige dynastis betrodde mann, tok han en betydelig andel i Det tysk-romerske rikes indre såvel som rent politiske som religionspolitiske forhandlinger og overlegninger.

Støttet av keiser Maximilian kunne Peutinger fordype seg i antikvarisk forskning. Han ble på dette område banebrytende i Tyskland, blant annet ved to publiserte verker, Romanæ vetustatis fragmenta in Augusta vindclicorum et ejus dioecesi (1505; 2e utvidede opplag 1520; flere senere edisjoner) og Sermones convivales de mirandis Germaniæ antiquitatibus (1506).

Peutinger var til stede på riksdagen i Worms i 1521 under forhandlingene vedrørende «Causa Lutheri». Hans rapport om denne forhansling, sendt til byrådet i Augsburg, er blitt bavart for ettertiden, og er en viktig kild efor kunnskapen om forhandlingene faktiske forløp. Det var under denne saken at Martin Luther avslo å trekke tilbake visse av sine skrifter.

Etter Peutinger er det såkalte peutingerske kart oppkalt (Tabula Peutingeriana), en på 1200-tallet på tolv pergamentblader fra Agrippas kart kopiert fremstilling av hærveiene i størstrdelen av Det vestromerske rike. Kartet ble gjenfunnet i Worms av Konrad Celtes og overlevert til Peutinger for å bli utgitt. Med hans øvrige samlinger forble den etter hans død i familiens hender. Enkelte partier ble først bekjentgjort av Markus Welser under tittelen Fragmenta tabulæ antiquæ ex Peutingerorum bibliotheca (1591).

I 1714 ble kartfremstillingen atter gjenoppdaget, blant håndskrifter av Peutinger, hvorpå prins Eugen kjøpte den og skjenken det til det keiserlige bibliotek i Wien. Den ble så utgitt av F. Chr. v. Scheyb 1753, K. Mannert 1824, E. Desjardins 1869 og Miller 1888.

Verker (originalverker og utgaver)[rediger | rediger kilde]

  • Konrad Peutinger: Romanae vetustatis fragmenta, Augsburg 1505.
  • Konrad Peutinger: Inscriptiones Vetvstae Roman. Et Earvm Fragmenta In Avgvsta Vindelicorum Et Eivs Diocesi Cvra Et Diligencia Chvonradi Pevtinger Avgvstani Ivrisconsvlti, Antea Impressae, Nvnc Denvo Revisae, Castigatae Simvl Et Avctae, [Mainz] 1520.
  • Analecta Lutherana. Briefe und Actenstücke zur Geschichte Luthers. Zugleich ein Supplement zu den bisherigen Sammlungen seines Briefwechsels, hrsg. v. Theodor Kolde, Gotha 1883, her s. 30f.
  • Briefe von und an Konrad Peutinger; Blasius Höltz]; Meinrad Molther, hrsg. v. Edmund von Oefele. Franz, München 1898
  • Aus dem Briefwechsel des Humanisten Michael Hummelberger mit Conrad Peutinger, Frh. Chr. zu Schwarzenberg und K. Ursinus Velius, hrsg. v. Josef Neff, Tübingen 1900
  • Konrad Peutingers Briefwechsel, hrsg. v. Erich König, München 1923. Digitalisat hos ULB Düsseldorf

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Union List of Artist Names, ULAN 500353274, utgitt 16. april 2019, besøkt 21. mai 2021[Hentet fra Wikidata]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Werner Bischler: Des Kaisers Mann für alle Fälle. Der Stadtschreiber Konrad Peutinger. In: Augsburger Geschichte(n). Band 1. Wissner, Augsburg 1994, ISBN 3-928898-73-6, s. 47–55.
  • (de) Monika Grünberg-Dröge: «Konrad Peutinger» i Biographisch-Bibliographisches Kirchenlexikon (BBKL). Bind 7, Herzberg 1994, ISBN 3-88309-048-4, sp. 392–397.
  • Albert Gümbel: Dürers Rosenkranzfest und die Fugger. Konrad Peutinger, der Begleiter Dürers (= Studien zur deutschen Kunstgeschichte. Bd. 234, ISSN 0081-7228). Heitz, Straßburg 1926.
  • Erich König: Peutingerstudien (= Studien und Darstellungen aus dem Gebiete der Geschichte. Bd. 9, H. 1/2. Herder, Freiburg (Breisgau) 1914, Digitalisat hos ULB Düsseldorf.
  • Hans-Jörg Künast (utg.): Die Bibliothek und der handschriftliche Nachlaß Konrad Peutingers. Teil 1: Die Bibliothek Konrad Peutingers. Edition der historischen Kataloge und Rekonstruktion der Bestände. (bisher erschienen:) Band 1–2. Niemeyer, Tübingen 2003–lfd.;
    • Band 1: Hans-Jörg Künast, Helmut Zäh: Die autographen Kataloge Peutingers, der nicht-juristische Bibliotheksteil (= Studia Augustana. Bd. 11). 2003, ISBN 3-484-16511-1;
    • Band 2: Hans-Jörg Künast u. a.: Die autographen Kataloge Peutingers, der juristische Bibliotheksteil (= Studia Augustana. Bd. 14). 2005, ISBN 3-484-16514-6.
  • (de) Hans-Jörg Künast, Jan-Dirk Müller: «Peutinger, Conrad.» I Neue Deutsche Biographie (NDB). Bind 20, Duncker & Humblot, Berlin 2001, ISBN 3-428-00201-6, s. 282–284 (digitalisering).
  • (de) Hermann Arthur Lier: «Peutinger, Conrad». I Allgemeine Deutsche Biographie (ADB). Bind 25, Duncker & Humblot, Leipzig 1887, s. 561–568.
  • Heinrich Lutz: Conrad Peutinger: Beiträge zu einer politischer Biographie, Die Brigg, Augsburg 1958, Mal:DNB (= Abhandlungen zur Geschichte der Stadt Augsburg, Band 9, ISSN 0724-9829, zugleich Dissertation an der Universität München, Philosophische Fakultät, 15. Mai 1953.
  • Günter Ogger: Kauf Dir einen Kaiser. Die Geschichte der Fugger (= Knaur 3613 Knaur-Bestseller). Knaur, München 1978, ISBN 3-426-03613-4.
  • Martin Ott: Die Entdeckung des Altertums. Der Umgang mit der römischen Vergangenheit Süddeutschlands im 16. Jahrhundert (= Münchener historische Studien, Abteilung Bayerische Geschichte. Bd. 17). Lassleben, Kallmünz 2002, ISBN 3-7847-3017-5 (Zugleich: Dissertation, Universität München 2000), darin insbesondere das Kapitel Die Augsburger Inschriftensylloge des Konrad Peutinger, S. 100–122.
  • Max Weyrauther: Konrad Peutinger und Wilibald Pirckheimer in ihren Beziehungen zur Geographie. Eine geschichtliche Parallele (= Münchner geographische Studien. Bd. 21). Ackermann, München 1907.