Konnerud

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Konnerud (bydel))
Hopp til: navigasjon, søk

Koordinater: 59°43′N 10°09′Ø Konnerud er en bydel i den sørlige delen av byen Drammen i Buskerud fylke, som for det meste består av store boligområder.

Konnerud har fått status som et velstående strøk.[1]

Frem til tidlig på 1980-tallet var Konnerud hovedsakelig et lite jordbrukssamfunn. Men i løpet av 80-årene skjedde en massiv utbygging av boligfelter på Konnerud, og bydelen vokste til over 9000 mennesker utover 90-tallet. Konnerud har i dag ca. 10 530 innbyggere (2016) og er med dette Drammens tredje mest folkerike bydel.[2]

Konnerud er kjent for sine snørike vintre, og er et populært rekreasjonsområde for drammensere, med skigåing på de preparerte løypene dypt inn i Konnerudskogen om vinteren og bademuligheter på Stordammen og Inntaksdammen om sommeren.

Historie[rediger | rediger kilde]

Navnets opprinnelse[rediger | rediger kilde]

Ganske mange av gårdene på Konnerud har navn som slutter på -rud og -holt, som for eksempel Eskerud og Stubberud. Derfor er det grunn til å tro at de fleste gårdene er fra tida år 1100 -1400. En av disse gårdene er Konnerud som har gitt navn til hele bydelen. Det er uklart hva navnet kommer av, men det kan være mannsnavnet Korni eller dyrenavnet «ikorn» (ekorn).

Gruvedrift fra 1731-1770[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Konnerudgruvene

Omkring Konnerudkollen ble det funnet mange verdifulle metaller og mineraler, deriblant sølv, kobber og bly. I 1730-årene ble det fart i arbeidet med å utvinne disse. Brødrene Cicignon fikk i 1731 privilegium til å drive verket, og grev Wedel Jarlsberg var en av medeierne. De hadde kjøpt vannfall og tomt i Svelvik, og malmen måtte kjøres dit for å pukkes, vaskes og smeltes. Driften ble dyrere enn beregnet, særlig pga. utgiftene til kjøring. Grev Wedel Jarlsberg overtok anlegget i 1736. Han regulerte vannløpet i området nær gruvene slik at man kunne behandle malmen der. Han hentet også en del tyske bergarbeidere. Det kom nå en tid hvor driften gikk godt, men i 1748 var den ikke lenger lønnsom. Driften ble redusert, og den opphørte helt i 1770.

Konnerudkollen turisthotell[rediger | rediger kilde]

Det har ikke vært så mange virksomheter av betydning utenom gruvedriften på Konnerud. Men Konnerudkollen turisthotell satte også i sin tid et visst preg på området. Det ble egentlig bygget som et sanatorium i sveitserstil og åpnet i 1898. Senere ble det stadig ombygd og tatt i bruk til nye formål. Sitt høydepunkt nådde det trolig i 1926 under Hovedlandsrennet på ski med selveste Kong Haakon VII tilstede

Kirke[rediger | rediger kilde]

I 1737 fikk Konnerud en kirkegård og i 1760 ble det bygd et kapell ved siden av. I 1777 ble kapellet opprustet og det ble gittt tillatelse til å utføre dåp og nattverd der. I 1794 fikk kirken tårn med kirkeklokker. Men kirken ble dårlig vedlikeholdt, og midt på 1800-tallet var den helt falleferdig og måtte rives. Ny kirke ble bygd, og den sto ferdig i 1858. Dette er den nåværende Konnerud gamle kirke. Konnerud nye kirke ble bygd i 1996. Konnerud sogn hører til Skoger prestegjeld, men frem til 1723 hørte Skoger inn under Sande prestegjeld.

Skole[rediger | rediger kilde]

I 1746 bestemte grev Wedel Jarlsberg at det skulle bygges skole på Konnerud. Han eide gruvene på Konnerud og ville ha en skole for arbeidernes barn. I 1747 kom den første læreren, Rasmus Hansen, til skolen. 150 år senere ble skolen påbygd slik at man fikk to klasserom. Skolen inneholdt også en leilighet for læreren. Den gamle skolen besto av våningshus, låve og bryggerhus. Den lignet mer en liten bondegård enn en skole. Skolen brant i 1933. En ny og større skole ble bygd i 1934. Nå ble det fire klasserom, sløydsal, håndarbeidsrom, skolekjøkken og et lite kommunalt kontor. I lang tid var det godt med plass i forhold til elevtallet, men så begynte utbyggingen av Konnerud og vi fikk flere påbygginger av skolen, først i 1954. I 1981 ble det bygd en midlertidig paviljong. Den ble opprustet i 1996 og er fortsatt i bruk. Nytt påbygg kom i 1997. I perioden 19741983 var Konnerud skole en kombinert skole med 1. - 9. klasse. Lenge var skolen den største i Buskerud. Det henger fortsatt i dag bilder av tidligere rektorer på Konnerud skole, fra den eldste Lars Heggen, til de aller nyeste som Hans Haveraaen. Det høyeste elevtallet hadde skolen i 1982/83. Da var det 750 elever tilsammen der. Men så ble Svensedammen ungdomsskole bygd. Siden da har Konnerud skole vært en barneskole. Hallermoen skole sto ferdig i 1974.

Konnerud Idrettslag[rediger | rediger kilde]

Konnerud Idrettslag ble stiftet i 1927, og er et av Norges største idrettslag. Nesten 30% av befolkningen på Konnerud er medlemmer av idrettslaget, som gir en av de støste medlemstallene i forhold til befolkning i klubbens nedslagsfelt. Klubben har hatt flere gode skiløpere, bandyspillere og friidrettsutøvere. I de senere årene har fotball blitt en viktigere del av virksomheten. De har arrangert NM på ski to ganger, i 1978 og 1989. Fra 2003 har de også arrangert verdenscup i skisprint. Hoppbakkken Konnerudkollen var i sin tid en av landets mest kjente. Kavlemyra var en bakke som ble brukt mye i 1950- og 60-årene. Damåsbakken var en av de eldste hoppbakkene. KIL er i dag et av landets største idrettslag med sine ca. 2200 medlemmer. Konnerud er omgitt av mye fin natur som er ypperlig egnet for fotturer og skiturer. Konnerud Idrettslag er kjent i hele Drammensområdet for Onsdagsrennet, et skirenn hver onsdag fra januar til medio mars, for barn og ungdom opp til junioralder.

Boligutbygging og begrensning[rediger | rediger kilde]

I dag er Konnerud en moderne forstad og et attraktivt boligområde. Bebyggelsen består av eneboliger og rekkehus. Hovedtyngden av utbyggingen skjedde i 1980-årene. I dag er det ofte trafikkproblemer på veien fra Konnerud til Drammen sentrum. Planene om en ny Konnerudnedføring er imidlertid kansellert. Inntil det blir en løsning på trafikkproblemene, har kommunen begrenset videre boligbygging til 25 nye boliger i året. Konnerud har i dag ca. 10 530 innbyggere (2016)[2], og dette tallet har vært stabilt i noen år grunnet begrensningen. Gjennomsnittsalderen er lav i forhold til byen som helhet. Det store antallet barn og ungdom medfører et stort press på de tre barneskolene og ungdomsskolen.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Vellykkede Konnerud – fattige Fjell
  2. ^ a b «Fakta om Drammen». Drammen kommune. Besøkt 5. august 2017. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]