Kongeriket Zimbabwe

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Tårnstrukturer i hovedstaden Store Zimbabwe.

Kongeriket Zimbabwe (12201450) var et relativt kortvarig afrikansk kongerike lokalisert i området til dagens Zimbabwe. Kongeriket var kjent for sin hovedstad, Store Zimbabwe, med den største steinstrukturen i sørlige Afrika fram til nyere tid.

Navnet[rediger | rediger kilde]

Zimbabwe er det moderne navnet som er gitt til den førkoloniale sivilisasjonen i sørlige Afrika. Det er to teorier til opprinnelsen til ordet «Zimbabwe». Ulike kilder hevder at ordet er avledet fra dzimba-dza-mabwe, oversatt fra karangadialekten av shonaspråket som «store hus av stein» (dzimba = flertall av imba, «hus»; mabwe = flertall av bwe, «stein»).[1][2][3] Karangatalende shonafolk er funnet rundt Store Zimbabwe i dagens moderne provins Masvingo. Arkeologen Peter Garlake hevder at «Zimbabwe» er en sammentrekning og en forkortet form for dzimba-hwe som betyr «æret hus» på zezurudilaketen til shonafolket, og er vanligvis benyttet til høvdingenes hus eller graver.[4]

Opprinnelse og etablering[rediger | rediger kilde]

Det folket som opprettet kongeriket Zimbabwe hadde utvandret til Zimbabwe-platået fra kongeriket Mapungubwe i sørlige Afrika en gang på 1200-tallet.

Herskerne av Zimbabweriket brakte med seg de kulturelle tradisjonene innenfor kunst og murverk fra Mapungubwe. Konstruksjonen av forseggjorte steinbygninger og murverk nådde sin fremste tid i kongeriket. Kongeriket skattla andre mindre herskere over hele regionen. Riket var sammensatt av over 150 mindre høvdingriker i deres egne mindre zimbabwer.[5] Riket etablert et styre over et større område enn Mapungubwe, Butua eller Mutapa.

Zimbabweriket kontrollerte handelen med elfenbein og gull fra det indre til sørøstkysten av Afrika. Asiatiske og arabiske varer kunne rikholdig bli funnet i kongeriket. Økonomisk tilvenning, som hadde vært avgjørende for tidligere urshonastater, ble også praktisert.

Erobring og nedgang[rediger | rediger kilde]

En gang rundt 1430 reiste en fyrste fra Zimbabwe nordover på jakt etter salt blant Shona-Tavara. Fyrsten var Nyatsimba Mutota og landet han erobret kom til å bli kongeriket Mutapa. I løpet av en generasjon overgikk dette riket Zimbabwe som den økonomiske og politiske makten i regionen Zimbabwe. Ved 1450 hadde hovedstaden og det meste av riket blitt oppgitt.

Slutten på kongeriket førte til en fragmentering av makten til urshonaene. To hovedbaser oppsto langs en nord-sør-akse. I nord drev Mutapariket videre og faktisk også forbedret Zimbabwes administrative struktur. Det førte dog ikke videre murverktradisjonen til samme nivå som sin forløpet. I sør etablerte Butuariket seg som et mindre, men bortimot identisk versjon av Zimbabweriket. Begge statene ble til sist oppslukt i den største og mektigste av kalangastatene, Rozwiriket.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Zimbabwe – big house of stone» Arkivert 3. mai 2011 hos Wayback Machine.. Somali Press.
  2. ^ Michel Lafon (1994): «Shona Class 5 revisited: a case against *ri as Class 5 nominal prefix» (PDF) i: Zambezia 21, s. 51–80.
  3. ^ Lawrence J. Vale (1999): «Mediated monuments and national identity» i: Journal of Architecture 4 (4): 391–408. doi:10.1080/136023699373774.
  4. ^ Garlake, Peter (1973): Great Zimbabwe: New Aspects of Archaeology. London: Thames & Hudson. ISBN 978-0-8128-1599-3. s. 13
  5. ^ Owomoyela, Oyekan (2002), s. 7

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Oliver, Roland & Anthony Atmore (1975): Medieval Africa 1250–1800. Cambridge: Cambridge University Press. ISBN 0-521-20413-5. s. 738
  • Owomoyela, Oyekan (2002): Culture and customs of Zimbabwe. Westport: Greenwood Publishing Group. ISBN 0-313-31583-3. s. 163.
  • Stewart, John (1989): African States and Rulers. Jefferson: McFarland & Company, Inc. ISBN 0-89950-390-X. s. 395
  • Wieschhoff, H. A. (2006): The Zimbabwe-Monomotapa Culture in Southeast Africa. Whitefish: Kessinger Publishing. ISBN 1-4286-5488-7. s. 116