Hopp til innhold

Konger av Sparta

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Sparta fikk to konger på tronen, angivelig etter et uklart svar fra oraklet i Delfi.

Sparta var i antikkens Hellas en bystat på Peloponnes,[1] organisert som en krigerstat som nådde høyden av sin makt etter å ha overvunnet sin rival, selveste Athen, i peloponneskrigen 431-04 f.Kr.[2]

I motsetning til andre greske bystater var Sparta et monarki også etter arkaisk tid, attpåtil med to konger på tronen samtidig. Aristoteles beskriver i Politikken Spartas konge(r) med «en slags ubegrenset og livsvarig utnevnelse til general», mens Isokrates i Om fred fra 355 f.Kr. beskriver spartanernes styre som «et oligarki hjemme, et kongedømme når de er i felten». Noen historikere tenker seg at ordningen med to konger kom i stand for å unngå enevelde, slik som når Romerriket opererte med to konsuler; andre tenker seg ordningen som et kompromiss mellom to slekter eller stammer, eller at de to kongehusene representerte henholdsvis de spartanske erobrerne og den opprinnelige akhaiske befolkningen i området, slik som når Kleomenes 1. skal ha sagt at han ikke var en dorer, men en akhaier.[3]

Ifølge Herodot forklarte spartanerne selv tradisjonen med to konger med at da kong Aristodemus - en angivelig etterkommer av Herakles - døde, var han nettopp blitt far til sine og dronning Argeias tvillingsønner Eurysthenes og Prokles. Verken dronningen selv eller andre skal ha klart å se forskjell på spedbarna, og det kunne dermed ikke avgjøres hvem som var eldst og arveberettiget til tronen. Oraklet i Delfi ble rådspurt, men svarte: «Ta dem begge til konge; men gi den eldste størst heder.» Dermed var spartanerne like langt. Men en mann fra Messenia som het Panites, rådet dem til å holde øye med moren, hvilket barn hun først vasket og ga mat. Var ett barn det foretrukne, mente han det måtte være den førstefødte. Det viste seg at Argeia tydelig foretrakk det ene barnet, så de avgjorde at han måtte være førstefødt og lot ham vokse opp i palasset; han fikk navnet Eurysthenes, broren ble kalt Prokles. Tvillingene fikk et dårlig forhold til hverandre, og etterkommerne deres fortsatte angivelig å strides.[4]

Angivelig var de stamfedre til Spartas ledende familier, agiadene og eurypontidene. Det finnes lister over Spartas kongerekke, men denne viser til helt mytiske sagnskikkelser frem til midten av 500-tallet f.Kr.

Agiadedynastiet

[rediger | rediger kilde]

Eurypontidedynastiet

[rediger | rediger kilde]

Etter Sellasia

[rediger | rediger kilde]

Etter Kleomenes IIIs nederlag i slaget ved Sellasia for Antigonos III Doson av Makedonia og det akhaiske forbund, begynte det spartanske systemet å bryte sammen. Sparta ble republikk fra 221 til 219 f.Kr.

Det akhaiske forbund annekterte Sparta i 192 f.Kr.

Referanser

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Konger_av_Sparta&oldid=25172651»