Liste over konger av Northumbria

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Konger av Northumbria»)

Northumbria var et av anglernes kongeriker i tidlig middelalder i det som nå er nordlige England og sørøstlige Skottland. Det var opprinnelig delt i to riker, Bernicia og Deira, som ble forent av Æthelfrith i 604. I tiden etter dette fortsatte det å være ett rike med unntak av kortere perioder med splittelse. Tiden før 604 regnes også med i Northumbrias historie, fordi de to rikene allerede før samlingen var svært tett sammenknyttet, og kan sees som to regioner med hver sin konge i samme rike. Unntakene er i løpet av den korte perioden fra 633 til 634, da Northumbria ble kastet ut i kaos av kong Edwins død i kamp og den ødeleggende invasjonen av Cadwallon ap Cadfan, den walisiske kongen av Gwynedd. Enheten i de Nnorthumbriske kongedømmene ble gjenopprettet etter Cadwallons død i kamp i 634.

Et annet unntak er en periode fra ca år 644 til 664, da konger styrte individuelt over Deira. I 651 fikk kong Oswiu drept Oswine av Deira drept og erstattet ham med Æthelwald, men Æthelwald viste seg ikke å være en lojal underkonge, og allierte seg med kong Penda av Mercia. Ifølge Beda fungerte Æthelwald som Pendas veileder under sistnevntes invasjon av Northumbria, men trakk tilbake styrkene sine da hærene til Mercia og Northumbria møttes i slaget ved Winwaed. Etter Mercias nederlaget ved Winwaed, mistet Æthelwald makten og Oswius egen sønn, Alhfrith, ble konge i hans sted. I 670 ble Ælfwine, broren til den barnløse kong Alhfrith, gjort til konge av Deira; på dette tidspunktet kan tittelen ha blitt brukt primært for å utpeke en arving. Ælfwine ble drept i kamp mot Mercia i 679, og det var ikke en annen adskilt konge av Deira før norrønt styre.

Konger av Bernicia[rediger | rediger kilde]

Styre Innehavere Notes
ca. 500 Esa (Oesa)[1] Tvilsom historisitet som konge.
ca. 520 Eoppa Tvilsom historisitet som konge. Sønn av Esa.
547 til 559 Ida Historia Brittonum kaller Ida den første kongen av Bernicia. Sønn av Eoppa..
Glappa (Clappa)
Adda Rekkefølge og datoer usikre. sønn av Ida.
568[?] til 572[?] Æthelric Rekkefølge og datoer usikre. Sønn av Ida.
Teodrik (Deorik) Rekkefølge og datoer usikre. Sønn av Ida.
Frithuwald (Frithewulf) Rekkefølge og datoer usikre.
585[?] til 592[?] Hussa Rekkefølge og datoer usikre.[2]
593[?] til 616 Æthelfrith Sønn av Æthelric, også konge av Deira, drept i slag av Rædwald, konge av East Anglia
Deira-ætten
616 til 12./14. oktober 632 Edwin Sønn av Ælla av Deira, som han også styrte, drept i kamp av Penda, konge av Mercia
Bernicia-ætten
sent 632 til 633 Eanfrith Sønn av Æthelfrith
634 til 5. august 642 Oswald (Osuualde, Osƿald) Sønn av Æthelfrith, styrte også Deira, drept av Penda, konge av Mercia; sankt Oswald
sent 642 til 654 Oswiu Sønn av Æthelfrith, ble konge av et forent Northumbria

Konger av Deira[rediger | rediger kilde]

Styre Sittende Noter
559/560 til 589 Ælla (Aelli) Sønn av Yffa
589/599 til 604 Æthelric (Aedilric) Bror av Ælla
Bernicia-ætten
593/604[?] til 616 Æthelfrith Også konge av Bernicia; drept i kamp av Rædwald, konge av East Anglia
Deira-ætten
616 til 12./14. oktober 632 Edwin Sønn av Ælla, styrte også Bernicia; drept i slag av Cadwallon av Gwynedd og Penda av Mercia; sankt Edwin
sent 633 til sommeren 634 Osric Sønn av Æthelric
Bernicia-ætten
633 til 5. august 642 Oswald Sønn av Æthelfrith, styrte også Bernicia, drept av Penda, konge av Mercia; sankt Oswald
642 til 644 Oswiu Sønn av Æthelfrith, styrte også Bernicia
Deira-ætten
644 til 651 Oswine Sønn av Osric, myrdet
Bernicia-ætten
sommer 651 til sent 654 or 655 Æthelwald Sønn av Oswald
654 til 15. august 670 Oswiu Gjenopprettet
656 til 664 Alchfrith Underkonge under hans far Oswiu
664 til 670 Ecgfrith Underkonge under sin far Oswiu, ved hvis død han ble konge over hele Northumbria
670 til 679 Ælfwine Underkonge under broren Ecgfrith, konge av Northumbria. Drept i slaget ved Trent mot kong Æthelred av Mercia

Konger av Northumbria[rediger | rediger kilde]

Styre Sittende Noter
654 til 15. februar 670 Oswiu Tidligere konge av Bernicia og Deira
Februar 670 til 20. mai 685 Ecgfrith Sønn av Oswiu, drept i kamp mot piktene
Mai 685 til 14. desember 704 Aldfrith (Ealdfrith, Aldfrid) Sønn av Oswiu
sent 704 til tidlig 705 Eadwulf I Tronraner
705 til 716 Osred I Sønn av Aldfrith, drept i kamp eller myrdet
716 til 718 Coenred Fjern slektning av Ida av Bernecia
718 til 29. mai 729 Osric Sønn av Aldfrith, adopterte Ceolwulf som sin arving
729 til 731. Andre styre: 732 til 737/8 Ceolwulf Bror til Coenred, avsatt for en kort periode på 1 år, deretter gjenopprettet. Abdiserte for å bli munk; Ble sankt Ceolwulf
737 til 758 Eadberht Sønn av Eata, en etterkommer av Ida av Bernicia, abdiserte for å bli munk
758 til 759 Oswulf (Osulf) Sønn av Eadberht, myrdet av sine tjenere
759 til 765 Æthelwald Moll Avsatt
765 til 774 Alhred Fjern etterkommer av Ida av Bernicia, avsatt og forvist
774 til 779 Æthelred I Sønn av Æthelwald Moll, avsatt
779 til 23. september 788 Ælfwald I Sønn av Oswulf, myrdet
788 til 790 Osred II Sønn av Alhred, avsatt og forvist
790 til 18. april 796 Æthelred I Gjenopprettet
796 Osbald Forvist etter en regjeringstid på 27 dager
14, mai 796 til 806/8 Eardwulf Avsatt
806/8 til 808/10 Ælfwald II (Elfwald II)
808 til 810 Eardwulf Restored
810 til 841 Eanred Sønn av Eardwulf
840/841 til 844 Æthelred II Sønn av Eanred, avsatt
844 Rædwulf (Redwulf) Tronraner
844 til ca. 848/9 Æthelred II Gjenopprettet
ca. 848/849 til 862/3 Osberht (Osbert) Avsatt
862/863/867 til 21. mars 867 Ælla Tronraner, drept av daner med Osberht
867 til 21. mars 867 Osberht (Osbert) Drept av danene med tronraneren Ælla

Kongene av Jorvik[rediger | rediger kilde]

De norrøne kongene av Jorvík (sørlige Northumbria, det tidligere Deira) fra hovedstaden Jórvík (York) i det meste av perioden mellom 867 og 954. Nord-Northumbria (det tidligere Bernicia) var styrt av angelsaksere fra deres base i Bamburgh. Mange detaljer er usikre ettersom historien til Northumbria på 800- og 900-tallet er dårlig registrert.

År Hersker av sørlige Northumbria Hersker av nordlige Northumbria Noter
867–872 Militær erobring av den store hedenske hæren Ecgberht I Ecgberht I styrte nord for Tyne som en marionettkonge av danene.[3]
872–ca. 875 Ricsige Hersket sannsynligvis det meste av Northumbria som en suveren angelsaksisk konge.[4]
ca. 875–877 Halvdan Ragnarsson[5] Ecgberht II[6] Året da Ecgberht II sluttet å være konge er uklart.
877–883 Interregnum (avbrudd) i York
ca. 883–895 Gudrød Uklart. Muligens Ecgberht II.
ca. 895–900 Siefried Eadwulf II (Eadwulf I av Bamburgh) 1. Eadwulf II blir på forskjellige måter titulert som enten en konge eller en reeve, og året han kom til makten er ukjent. Konvensjonelt antas han å ha styrt bare den nordlige delen av kongeriket (Bamburgh), men han kan ha styrt hele Northumbria.[7]
2. Siefried og Knut kan ha vært felleskonger i York i deler av eller hele perioden mellom 895 og 905[8]:79
3. Sammen med Hálfdan og Eowils kan en annen konge, Ingwar, deres bror, også ha regjert. Alle tre ble drept ved slaget ved Tettenhall i 910.
ca. 900–905 Knut
ca. 900–902[8]:79 Æthelwold
ca. 902–910[8]:87 Hálfdan og Eowils
ca. 910–913 Angelsaksisk kontroll, muligens under Eadwulf II
913–ca. 918 Angelsaksisk kontroll, muligens under Ealdred I Ealdred I 1. Det er noen bevis for at Ealdred sendte til Edvard den eldre i 924 som døde det året.
2. Ealdred underkastet seg Æthelstan i 927, noe som gjorde Æthelstan til overherre over hele Northumbria som engelskmennenes konge fra 12. juli 927, etter traktaten om Eamont Bridge. Det er sannsynlig at Ealdreds underkastelse var noe nominell med Ealdred som regjerte semi-uavhengig mens han anerkjente vestsaksisk autoritet.[9]
918–921[10]:144–8 Ragnvald
921–927[10]:148–51 Sigtrygg
927 Guthfrith
927–ca. 933 Æthelstan
ca. 933–ca. 934 Adulf mcEtulfe 1. Navnet Adulf mcEtulfe kan tas for å være Æthelwulf, sønn av Eadwulf.
2. Alternativt indikerer Adulf mcEtulfe Ealdred sønn av Eadwulf, det vil si Ealdred I.[11]
3. Adulf mcEtulfe døde i 934 og ble utnevnt til «konge av nordsakserne» av Clonmacnoise-krøniken.[12]
934–939 [10]:151,74 Overherredømme til Æthelstan
939–941[10]:174,81 Olav Godfridsson Også stavet Olaf Guthfrithson Etter Æthelstans død i 939, valgte mennene i York umiddelbart vikingkongen av Dublin, Olaf Guthfrithson (eller hans fetter, Olav Kvåran (Anlaf Cuaran)[a]), da deres konge og den angelsaksiske kontrollen over nord kollapset.
941–943/944[10]:181–2 Olav Kvåran Olav Kvåran, også kjent som Amlaíb Cuarán og Olaf Sihtricson
ca. 942 Sitric II Muligens Sitric II Sitrics eksistens er bare bevist av mynter som bærer navnet hans som ble preget i York.
943–944[10]:182 Ragnall Guthfrithson (muligens med Olaf Sihtricson) Muligens Ragnall Guthfrithson med Olaf Sihtricson
ca. 944–946[10]:182,86 Edmund av Wessex Muligens under Eadmunds overherredømme Edmunds autoritet var som «konge av de engelske»
ca. 947–948[10]:186–8 Eirik Blodøks[14] Under Eadreds overherredømme 1. Fra 946 vises Osulf I i den historiske opptegnelsen som hēahgerēfa (reeve) av Bamburgh under Eadred, konge av engelskmennene.
2. Eirik Blodøks hadde tidligere vært konge av Norge.
949–952[10]:186,88 Olav Kvåran[14] 1. Olav Kvåran ble gjenopprettet til tronen. I løpet av denne tiden blir Osulf I på forskjellige måter beskrevet som hēahgerēfa (reeve) eller jarl av Bamburgh.
2. Olaf Sihtricson var også kjent som Amlaíb Cuarán.
952–954[10]:188–90 Eirik Blodøks[14] Eirik Blodøks ble gjenopprettet til tronen. I 954 var Osulf I ansvarlig for en konspirasjon som førte til Eirik Blodøks død.

Selv om Eadred hevdet å styre fra 946,[10]:185–90 ble kongeriket Northumbria ikke absorbert permanent i England før etter 954.[10]:190 Deretter hadde Osulf kontroll over hele Northumbria under Eadred.[15] Se Herskere av Bamburgh for påfølgende herrer av Bamburgh etter Osulf, hvorav ingen regjerte som konger.

Noter[rediger | rediger kilde]

Type nummerering
  1. ^ Historikeren Kevin Halloran hevdet at det var Olav Kvåran i stedet for Olaf Guthfrithson som ble konge av York etter Æthelstans død[13]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Gething, Paul; Albert, Edoardo (1. oktober 2012). Northumbria: The Lost Kingdom. The History Press. ISBN 9780752490892 – via Google Books. 
  2. ^ Cannon, John; Hargreaves, Anne (26. mars 2009). The Kings and Queens of Britain. OUP Oxford. ISBN 9780191580284 – via Google Books. 
  3. ^ Rollason, David (2003). Northumbria, 500-1100: Creation and Destruction of a Kingdom. Cambridge University Press. s. 249. ISBN 0-521-81335-2. 
  4. ^ Kirby, D.P. (1990). The Earliest English Kings. Routledge. ISBN 9781134548132. 
  5. ^ Costambeys, M (2004). «Hálfdan (d. 877)». Oxford Dictionary of National Biography (online utg.). Oxford University Press. doi:10.1093/ref:odnb/49260.  (Abonnement eller «UK public library»-medlemskap påkrevd.)
  6. ^ Symeon of Durham (1855): «The Historical Works of Simeon of Durham», Church Historians of England, bind III, part II. J. Stevenson, translator. Seeley's. s. 493.
  7. ^ Hudson, Benjamin (2005): Viking Pirates and Christian Princes: Dynasty, Religion and Empire in the North Atlantic, Oxford: Oxford University Press, ISBN 0-19-516237-4, s. 21
  8. ^ a b c Downham, Clare (2007): Viking Kings of Britain and Ireland: The Dynasty of Ívarr to AD 1014, Edinburgh: Dunedin
  9. ^ Williams, "Ealdred"; Woolf, From Pictland to Alba, s. 158
  10. ^ a b c d e f g h i j k l Woolf, Pictland to Alba .
  11. ^ Woolf, From Pictland to Alba, s. 163-164
  12. ^ McGuigan, Neil (2015). «Ælla and the descendants of Ivar: politics and legend in the Viking Age». Northern History. 52 (1): 20–34. doi:10.1179/0078172X14Z.00000000075. 
  13. ^ Halloran, «Anlaf Guthfrithson at York», s. 180–185
  14. ^ a b c Costambeys, "Erik Bloodaxe"; Hudson, Viking Pirates, s. 37—8
  15. ^ Rollason, Northumbria, s. 65–6

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Liste_over_konger_av_Northumbria&oldid=24138611»