Konfliktåret 1788

	Konfliktåret 1788
	1786 \| 1787 \| 1788 \| 1789 \| 1790
	Humaniora og kultur; Arkeologi \| Arkitektur \| Filosofi \| Kunst \| Litteratur \| Lyrikk \| Musikk \| Religion \| Teater \|
	Samfunnsvitenskap; og samfunn; Avis \| Konflikt \| Politikk \| Sport \|
	Teknologi og vitenskap; Vitenskap
	Andre årsmaler
	Land; Danmark \| Frankrike \| India \| Korea \| Norge \| Sverige \| USA
	Ledere; Statsledere

Konfliktåret 1788 er en oversikt over hendelser som har med voldelige konflikter i vid forstand å gjøre som kriger, revolusjoner og opprør i 1788.

Pågående kriger[rediger | rediger kilde]

Den russisk-svenske krig (1788-1790)
- Det russiske keiserdømmet på den ene siden.
- Sverige på den andre siden.
Nordvestlige indianerkrig (1785-1795)
- USA på den ene siden.
- Den vestlige konføderasjonen på den andre siden.
Den russisk-tyrkiske krig (1787-1792)
- Det russiske keiserdømmet og Keiserdømmet Østerrike på den ene siden
- Det osmanske rike på den andre siden.
Tyttebærkrigen (1788-1789)
- Danmark-Norge på den ene siden
- Sverige på den andre siden.

Hendelser[rediger | rediger kilde]

17. juli – Sjøslaget ved Hogland mellom den svenske og den russiske marinen ender uavgjort.
2. august – Svenskene innleder et forsøk på å innta Fredrikshamn.
3. august – Inntagningsforsøket mislykkes.
9. august – Katarina II erklærer at hun planlegger å innlemme Finland med Russland og gjøre det til et russisk storfyrstedømme. Kongens motstandere vil slutte fred og sju finske offiserer sender den såkalte Liikalanoten om dette til både Katarina II og Gustav III.
12. august – Misnøyen er stort med at Gustav III har igangsatt krigen og at de svenske motgangen er så stor at 113 adelige offiserer gjør mytteri. På gården Anjala inngår de Anjalaförbundet og forfatter Anjalaakten, der de krever at kongen skal slutte fred og innkalle Riksdagen.
21. august – Danmark erklærer Sverige krig, for å innfri sine allianseforpliktelser mot Russland.
29. september – Svenskene beseires av danskene i slaget ved Kvistrum.
9. oktober – Det engelske sendebudet i København, Elliot, tvinger Danmark-Norge til å avbryte marsjen mot Göteborg. Han tvinger dem også til en ukes våpenhvile. Når Preussen blander seg inn i forhandlingene tvinges nordmennene å dra seg tilbake til Norge og våpenhvilen forlenges.