Komparativ biologi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Sammenlikning av armknoklene hos flyveøgler, flaggermus og fugler avslører at vingene er bygget etter helt forskjellige prinsipper

Komparativ biologi omfatter i videst forstand de grenene av biologien som sammenligner egenskapene til flere arter med hverandre. Dermed faller to store områder under samlebetegnelsen komparativ biologi:

Det sistnevnte utgjør biologiens nomotetiske del, som vil si den delen av biologien som går utover beskrivelser av ankeltarter og prosesser (idiografisk vitenskap) ved å avlede generelle regler eller lovmessigheter (slik som naturlover).

Fylogenetikken bruker mao. fellestrekk mellom arter som utgangspunkt for å avlede slektskapsforholdene artene imellom. Sammenligninger av arter gjør på en måte det motsatte: Målet er her å avlede hva som er felles for beslektede arter (dvs. har bare oppstått én gang i deres siste felles stamart) og hva som er forskjellig (dvs. oppstått uavhengig i forskjellige arter). De sistnevnte studiene bruke vanligvis artenes slektskapsforhold som bakteppe. Et eksempel er komparativ anatomi, som undersøker hvordan bestemte organsystemer har oppstått i ulike grupper av organismer. Erkjennelsen av at menneskets indre øre er homologt med fiskenes kjeve, er f.eks. resultatet av en slik sammenlignende anatomi mot en fylogenetisk bakgrunn.

Andre bruksområder av såkalte komparative metoder er avledningen av lovmessigheter, som f.eks. sammenhengen mellom klima og kroppsstørrelse (som Allens regel og Bergmanns regel). Også slike studier tar vanligvis artenes slektskapsforhold med i betraktning, fordi ulike arter på grunn av deres evolusjonære slektskapsbåndene ikke er uavhengige enheter (for å bruke statistikkens språk). Det er utviklet spesielle metoder («fylogenetisk-komparative metoder») til dette formålet, f.eks. ved å analysere de evolusjonære endringene i egenskaper langs artenes stamtre, heller enn egenskapenes verdier i de nålevende artene.