Kom, Hellig Ånd med skapermakt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Kom, Hellig Ånd med skapermakt
OriginaltittelKomm, Gott Schöpfer, Heiliger Geist
SjangerSalme
Tekstav Martin Luther
Språktysk
Basert påVeni Creator Spiritus

Kom, Hellig Ånd med skapermakt (oppr. Veni Creator Spiritus) er en salme, som etter tradisjonen er skrevet av Hrabanus Maurus. Salmen har i den latinske versjon vært brukt i gregoriansk sang. Salmen ble senere oversatt av Martin Luther til tysk (ty. Komm, Gott Schöpfer, Heiliger Geist) og til norsk av M.B. Landstad.

Tekst[rediger | rediger kilde]

Salmen har sitt opphav i liturgien i den vestlige kirke, hvor den er en bønn direkte til Den Hellige Ånd. I hver fall siden 1100-tallet har den vært brukt i pinseliturgien, samt til vigslinger og ordinasjoner, hvor den har fast plass også i dag.

Diktet til Hrabanus Maurus ble først utgitt i 1617 av Christoph Brouwer, basert på et gammelt håndskrift fra Fulda, som ble utgitt med tittelen «Hrabani Mauri, ex Magistro et Fuldensi Abbate Archiepiscopi Moguntini, poetata de diversis». Dette håndskriftet, som det fremgår av fragmenter andre steder, ser ut til å gå tilbake til 1100-tallet. Håndskriftet er ikke lenger bevart i dag, og dermed er Brouwers utgivelse den eldste kilden til tradisjonen.

Martin Luther oversatte salmen til tysk, men hans grunnlag virker til å være et annet grunnlag enn Maurus versjon. Blant annet bytter han om på rekkefølgen til vv. 3 og 4, samt at han mangler v. 7.[1] Luthers versjon med 6 vers på ble publisert i 1524 i Eyn geystlich Gesangk Buchleyn og senere i Erfurter Enchiridion (1524).

I 1855 utga M.B. Landstad «Martin Luthers aandelige Sange oversatte og med Anmærkninger ledsagede...», hvor han oversatte og gjendiktet 25 salmer. Den inneholdt også en oversettelse av Luthers «Komm, Gott Schöpfer, heiliger Geist» med tittelen «Kom Helligaand med Skabermagt».[2]

Latinsk tekst Martin Luther (1524) M.B. Landstad (1855) Norsk salmebok (2013)

1. Veni, creator Spiritus,
mentes tuorum visita:
imple superna gratia,
quae tu creasti pectora.

2. Qui diceris Paraclitus,
donum Dei altissimi,
fons vivus, ignis, caritas
et spiritalis unctio.

3. Tu septiformis munere,
dextrae Dei tu digitus,
tu rite promissum Patris
sermone ditans guttura.

4. Accende lumen sensibus,
infunde amorem cordibus,
infirma nostri corporis
virtute firmans perpeti.

5. Hostem repellas longius
pacemque dones protinus;
ductore sic te praevio
vitemus omne noxium.

6. Per te sciamus da Patrem
noscamus atque Filium,
te utriusque Spiritum
credamus omni tempore.

7b. Deo Patri sit gloria
et Filio, qui a mortuis
surrexit, ac Paraclito,
in saeculorum saecula.

1. Komm, Gott Schöpfer, Heiliger Geist,
besuch das Herz der Menschen dein,
mit Gnaden sie füll, denn du weißt,
daß sie dein Geschöpfe sein.

2. Denn du bist der Tröster genannt,
des Allerhöchsten Gabe teu’r,
ein geistlich Salb an uns gewandt,
ein lebend Brunn, Lieb und Feu’r.

4. Du bist mit Gaben siebenfalt
der Finger an Gotts rechter Hand;
des Vaters Wort gibst du gar bald
mit Zungen in alle Land.

3. Zünd uns ein Licht an im Verstand,
gib uns ins Herz der Lieb Inbrunst,
das schwach Fleisch in uns, dir bekannt,
erhalt fest dein Kraft und Gunst.

5. Des Feindes List treib von uns fern,
den Fried schaff bei uns deine Gnad,
daß wir deim Leiten folgen gern
und meiden der Seelen Schad.

6. Lehr uns den Vater kennen wohl,
dazu Jesus Christ, seinen Sohn,
daß wir des Glaubens werden voll,
dich, beider Geist, zu verstehn.

7b. Gott Vater sei Lob und dem Sohn,
der von den Toten auferstand;
dem Tröster sei dasselb getan
in Ewigkeit alle Stund.

1. Kom HelligAand med Skabermagt,
opret, hvad Synd har ødelagt,
fyld hver den Sjæl med Glæde sød,
som er af dig til Livet fød!

2. En Trøsters store Navn du bær,
Guds Gave dyr og hjertenskjær,
den syge Sjæl en Salve mild,
en Livsens Brønd, en hellig Ild.

4. Du Visdoms, Raads og Styrkes Aand,
du Finger på Guds høire Haand,
Gud Faders Ords den gode Tolk
for alle Tungemaal og Folk.

3. Dit Lys optend i vor Forstand,
i Hjertet Kjærlighedens Brand,
til Vanmagt vor og Usældom
med hellig Hjertestyrke kom!

5. Vor Fiende, jag ham langt paa Flugt,
giv Fred og fager Troes Frugt,
og lad os alle, Store, Smaa
udi din Sjæle-Omsorg staa!

6. Gjør os med Gud, vor Fader, kjendt,
med Sønnen, som han har udsendt,
med dig, som fra dem begge går,
og hjelp at vi i Troen staar!

7b. Vær lovet Gud, vor Fader god,
Guds Søn, som op af Døde stod,
og Trøsteren, som kom herned,
vær lovet i al Evighed.

1. Kom Hellig Ånd med skapermakt,
opprett hva synd har ødelagt,
og glede i hvert hjerte giv,
som du har født til evig liv!

2. En trøsters store navn du har,
Guds gave god og dyrebar,
for sjelen syk en salve mild,
en livets brønn, en hellig ild!

4. Du visdoms, råds og styrkes Ånd,
du kraft av Herrens høyre hånd,
du lyset bærer, Ordets tolk
for alle tungemål og folk,

3. ditt lys opptenn i vår forstand,
i hjertet kjærlighetens brann,
til vanmakt vår og usseldom
med hellig hjertestyrke kom!

5. Vår fiende, jag ham langt på flukt,
gi fred og troens fagre frukt,
og la oss alle, store, små
i sjeleomsorg hos deg stå!

6. Gjør oss med Gud, vår Fader, kjent,
med Sønnen som fra ham er sendt,
med deg som fra dem begge går,
og hjelp at vi i troen står!

7b. Vær lovet Gud, vår Fader god,
Guds sønn som opp av døde stod,
og Trøsteren, som kom her ned:
Vær lovet i all evighet!

Det siste vers var opprinnelig hos Maurus slik:

7a. Praesta hoc, Pater piissime,
Patrique compar unice,
cum Paracleto Spiritu
regnans per omne saeculum.

7a. Gjør dette, kjære Fader,
Og, du Fader lik, du eneste,
Sammen med rådgiveren, Ånden,
hersk i all evighet.

I den norske salmebok er salmen å finne på nummer 512 (i kategorien «Den hellige Ånd») og i salmeboken fra 1985 på nummer 208 (i kategorien «Pinse»).


Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Luther, Martin; Knaake, Joachim Karl Friedrich et al. (red.) (1883). D. Martin Luthers Werke, bind 35. Weimar: Weimar H. Böhlaus. s. 161-162. 
  2. ^ Landstad, M.B.: Lindeman, Ludvig M. (1859). Martin Luthers Aandelige Sange oversatte og paa ny omarbeidede samt 25 Salmer fra det 16de og 17de Aarhundrede. Christiania: W.C. Fabritiuss forlag. s. 27-28.