Kolonat

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Kolonat (latin: colonus, leilending, av colo, «jeg dyrker») var en betegnelse på et leilendingsforhold i den romerske keisertiden. Leilendingene (coloni, agricolae, rustici) var ikke slaver, men bundet til jorden (glebae adscripti); de kunne gifte seg og erverve formue, men denne hørte liksom dem selv og deres familie uoppløselig til den jord de hadde i feste.