Kollektiv straff
Kollektiv straff er straff eller sanksjon som pålegges en gruppe, slektninger eller befolkningen i et område samlet for handlinger som angivelig er utført av et medlem av denne gruppen. Straffeformen har vært anvendt under krig, særlig under okkupasjon av fiendtlig territorium. Ettersom individer som ikke er ansvarlige for andres ulovlige handlinger, er kollektiv straff ikke forenlig med det grunnleggende prinsippet om individuelt ansvar. Den straffede gruppen kan ofte ikke ha noen direkte tilknytning til gjerningspersonen annet enn å bo i samme område og kan ikke antas å utøve kontroll over gjerningsmannens handlinger. Kollektiv straff er forbudt ved traktat i både internasjonale og ikke-internasjonale væpnede konflikter, mer spesifikt felles artikkel 3 i Genèvekonvensjonene og tilleggsprotokoll II.[1][2]
Dette gjelder også det norske skoleverket. Ordensreglementet inneholde regler om hvilke tiltak og sanksjoner som kan brukes mot elever som bryter reglementet, jf. opplæringsloven § 9 A-10. Men «kollektiv avstraffelse er ikke tillatt. Opplæringsloven har heller ikke bestemmelser for å tvangsgjennomføre sanksjoner etter denne bestemmelsen.»[3]
Se også[rediger | rediger kilde]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Garner, Bryan A., red. (2007): Black's Law Dictionary, 8. utg., St. Paul, MN: Thomson West. ISBN 978-0314151995; s. 280. Sitat: «Collective punishment was outlawed in 1949 by the Geneva Convention».
- ^ Klocker, Cornelia (2020): Collective Punishment and Human Rights Law: Addressing Gaps in International Law, 1. utg., Routledge. ISBN 9781032236087
- ^ «Ordensreglement Udir-8-2014», Utdanningsdirektoretat