Kodrus
| Kodrus | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Pylos | ||
| Embete |
| ||
| Ektefelle | wife of Codrus | ||
| Far | Melanthus[1][2] | ||
| Barn | |||
Kodrus (/ˈkɒdrəs/;[4] eller /ˈkoʊdrəs/;[5] gresk: Κόδρος, Kódros) var den siste av de halvmytiske konger av Athen og skal ha regjert fra ca. 1089 f.Kr. til ca. 1068 f.Kr. Han ble særlig kjent for sin patriotisme og selvoppofrelse gjennom den måten han forhindret dorerne i å innta Athen.[6] Han ble etterfulgt av sønnen Medon, men Medon er i kildene omtalt som den første arkont og bar ikke kongetittel. Kongeriket Athen er, ut fra en senere rekonstruksjon, beregnet å ha eksistert fra det 16. til det 11. århundre f.Kr. Kodrus ble sagt å nedstamme fra havguden Poseidon gjennom sin far, den tidligere kong Melanthus.
Melanthus var konge i Messenia på Peloponnes. Under den doriske invasjonen flyktet han til Athen. Etter at han skal ha drept Boiotias konge, Xanthus, som var fiende av Athen, i tvekamp, ble han tatt til konge av Athen.[7]
Den tidligste versjonen av historien omkring Kodrus finnes i den 4. tale Mot Leokrates av den greske statsmannen og forfatteren Lykurgus av Athen (ca. 390-325 f.Kr.).[8] Da den doriske invasjon på beveget seg fra Peloponnes til Attika og Athen ca. 1070-1060 f.Kr. hadde dorernes leder Aletes fått en spådom fra Oraklet i Delfi om at deres invasjon ville lykkes så lenge kongen ikke ble skadet. Nyheten om denne profetien - at bare den athenske kongens død kunne redde Athen fra invasjonen - nådde også fram til kong Kodrus. For å redde sitt eget folk og sin by fra invasjonen gikk han til det skritt å ofre seg selv.
Forkledd som en bonde tok han seg over elva til dorernes leir hvor han opptrådte provoserende overfor soldatene. I krangelen som fulgte ble Kodrus drept, og da dorerne forsto hvem de hadde drept, trakk de seg tilbake i frykt for profetien. Etter denne hendelsen bestemte athenerne at ingen i framtida var verdig til å overta kongetittelen etter Kodrus, og som erstatning innførte de tittelen arkont for byens overhode. Den første arkont var Kodrus' sønn Medon som fikk makten etter at en uoverensstemmelse med hans bror Neileus var blitt avgjort av Oraklet i Delfi i Medons favør.[9]
Aristoteles (eller muligens en av hans studenter) skriver i boka Athenernes statsforfatning at det var kongehuset selv som avskaffet kongetittelen til fordel for arkonten.[10] Andre tradisjoner har ment at kongemakten fortsatte til det 8. århundre. Aristoteles reiser også spørsmål om endringen av kongetittelen skjedde under Medon eller hans etterkommer Akastos.
Kodrus skal være gravlagt ved foten av Akropolis.[11]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c d Q45206991[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Q24442712[Hentet fra Wikidata]
- ^ Q45253002[Hentet fra Wikidata]
- ^ Avery, Catherine B. (1962). New Century Classical Handbook. New York: Appleton-Century-Crofts. s. 314.
- ^ Smith, Benjamin E. (1895). Century Cyclopedia of Names. i. New York: Century. s. 264.
- ^ Chisholm, Hugh, red. (1911). «Codrus». Encyclopædia Britannica (11th utg.). Cambridge University Press.
- ^ Robert Parker. «Codrus». Oxford University Press. Besøkt 31.10.2024.
- ^ Lycurgus. «Against Leocrates, kap. 84-87». Loeb Classical Library.
- ^ «Codrus». Britannica. Besøkt 31.10.2024.
- ^ Aristoteles (2010). Athenernes statsforfatning. Oslo: Vidarforlaget. s. 20. ISBN 9788279900979.
- ^ Chr. Gorm Thortzen (2005). Antikk mytologi. Frifant. s. 304. ISBN 82-7889-077-3.
