Knut Gjengedal
| Knut Gjengedal | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 17. okt. 1900 Gloppen | ||
| Død | 14. feb. 1973 (72 år) | ||
| Beskjeftigelse | Skribent, barnebokforfatter | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Knut Gjengedal (født 17. oktober 1900, død 14. februar 1973) var en norsk lærer, forfatter og barnebokforfatter, som det meste av sitt liv bodde i hjembygda i Gjengedal i Hyen.
Han vokste opp på en fjellgård, og gikk på Sunnfjord Folkehøgskole 1919-20 og Volda lærerskole 1922-25. Etter lærerskolen hadde han, som mange andre i de årene, vanskelig for å få arbeid; han livnærte seg en tid som jeger, noe som gjenspeiler seg i romanen Stengslor (1930). Han fikk sin første lærerpost i Gimsøysand i Lofoten i 1933, og fikk i 1936 post i hjembygda. Han giftet seg i 1935 med nabojenta Eli M. Gjengedal.[1] Han bodde som skolemester i skolehuset i østre Hyen, og ble på folkemunne kalla for «Skuleknut».
Han debuterte i 1928 med Guten fraa einsemda, og skrev i alt 13 bøker, alle på nynorsk, og av disse 6 barnebøker. Skildringene fra hans bøker er hentet fra natur og nærområde i Gjengedalen i Hyen der han bodde det meste av sitt liv. Både i Stengslor og i Berre ei mor handler det om «ein nådelaus kritikk av det tronge bygdesamfunnet»[2], og om «kva det er som kan halde menneska oppe når dei vert sette utanfor og ikkje vert godkjente av medmenneska.»[1] Han fikk Kirke- og undervisningsdepartementets premiering for den første barneboka, Kronekongen og andre soger (1948), og igjen for Bortanfor Blåbreen (1951). I barnebøkene er han opptatt av «byggjande krefter og positive sider ved mindre bygder»[2]. Barneboka Glomfolket (1954) ble betraktet som et debattinnlegg i kampen mot sentralisering, men også som et uttrykk for hjembygdskjærlighet.[1]
En minnestøtte over ham ble reist i 1991 ved skolen i østre Hyen hvor han hadde sitt virke.[3][4] Barneboka Mine fjell og mine dalar (1961) er selvbiografiske minner fra oppveksten.
Han er morfar til forfatter og værdame Eli Kari Gjengedal.
Forfatterskap[rediger | rediger kilde]
- 1928: Guten fraa einsemda, roman. Eget forlag
- 1930: Stengslor, roman. Noregs Boklag
- 1931: Berre ei mor, roman. Noregs boklag
- 1933: Eldrid Flun og Brite-borna, roman. Noregs boklag
- 1935: Vestanfrå villmarkene, noveller. Noregs boklag
- 1936: Slikt hender, noveller. Noregs boklag
- 1946: Det brenn ein lengsel, noveller. Noregs boklag
- 1948: Kronekongen og andre soger, barnebok. Noregs boklag. Gjenutgitt 1972 i bokserien Klassiske barne-og ungdomsbøker
- 1951: Bortanfor Blåbreen, barnebok. Norsk barneblads forlag
- 1954: Glomfolket, barnebok. Norsk barneblads forlag
- 1961: Mine fjell og mine dalar, barnebok. Norsk barneblads forlag
- 1963: Gutane i Glomgrenda, barnebok. Norsk barneblads forlag
- 1964: Frå skogen og villmarka, forteljingar, barnebok. Norsk barneblads forlag
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b c Olav A. Loen. Bygda gav diktarsyn. Rune forlag, 1970 (ebok)
- ^ a b Ove Eide. Knut Gjengedal i Allkunne.no
- ^ hyen.com Sjaaverdig i Hyen – Minnesteinen over Knut Gjengedal Arkivert 14. november 2007 hos Wayback Machine.
- ^ NRKs fylkesleksikon
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Ove Eide. «Om bygdedyr og ugjerningar i utlandet, nokre nedslag i Knut Gjengedals forfattarskap» I: Ljøren, 2001 (www)
- Ove Eide. «'Gjerninga di ligg att etter deg'. Knut Gjengedal sitt forfattarskap for vaksne» I: Årbok for Nordfjord, 1991
- Ove Eide. «'Dei samla seg og bygde Babelstårnet og...' Om Knut Gjengedal sine barnebøker» I: Årbok for Nordfjord, 1993
- Ola Johan Gjengedal. «Knut Gjengedal» I: Årbok for Nordfjord, 1984, 1985, 1986
- Birkeland, Risa, Vold. Norsk barnelitteraturhistorie. 2. utg. Samlaget, 2005 ISBN 82-521-5933-8