Knut Gjengedal

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Knut Gjengedal
Knut Gjengedal.jpg
Født17. oktober 1900
Gloppen
Død14. februar 1973 (72 år)
Beskjeftigelse Skribent, barnebokforfatter
Nasjonalitet Norge

Fra en utstilling om Gjengedal, under Friluftslivshelga i Hyen, juli 2010

Knut Gjengedal (født 17. oktober 1900, død 14. februar 1973) var en norsk lærer, forfatter og barnebokforfatter, som det meste av sitt liv bodde i hjembygda i Gjengedal i Hyen.

Han vokste opp på en fjellgård, og gikk på Sunnfjord Folkehøgskole 1919-20 og Volda lærerskole 1922-25. Etter lærerskolen hadde han, som mange andre i de årene, vanskelig for å få arbeid; han livnærte seg en tid som jeger, noe som gjenspeiler seg i romanen Stengslor (1930). Han fikk sin første lærerpost i Gimsøysand i Lofoten i 1933, og fikk i 1936 post i hjembygda. Han giftet seg i 1935 med nabojenta Eli M. Gjengedal.[1] Han bodde som skolemester i skolehuset i østre Hyen, og ble på folkemunne kalla for «Skuleknut».

Han debuterte i 1928 med Guten fraa einsemda, og skrev i alt 13 bøker, alle på nynorsk, og av disse 6 barnebøker. Skildringene fra hans bøker er hentet fra natur og nærområde i Gjengedalen i Hyen der han bodde det meste av sitt liv. Både i Stengslor og i Berre ei mor handler det om «ein nådelaus kritikk av det tronge bygdesamfunnet»[2], og om «kva det er som kan halde menneska oppe når dei vert sette utanfor og ikkje vert godkjente av medmenneska.»[1] Han fikk Kirke- og undervisningsdepartementets premiering for den første barneboka, Kronekongen og andre soger (1948), og igjen for Bortanfor Blåbreen (1951). I barnebøkene er han opptatt av «byggjande krefter og positive sider ved mindre bygder»[2]. Barneboka Glomfolket (1954) ble betraktet som et debattinnlegg i kampen mot sentralisering, men også som et uttrykk for hjembygdskjærlighet.[1]

En minnestøtte over ham ble reist i 1991 ved skolen i østre Hyen hvor han hadde sitt virke.[3][4] Barneboka Mine fjell og mine dalar (1961) er selvbiografiske minner fra oppveksten.

Han er morfar til forfatter og værdame Eli Kari Gjengedal.

Forfatterskap[rediger | rediger kilde]

  • 1928: Guten fraa einsemda, roman. Eget forlag
  • 1930: Stengslor, roman. Noregs Boklag
  • 1931: Berre ei mor, roman. Noregs boklag
  • 1933: Eldrid Flun og Brite-borna, roman. Noregs boklag
  • 1935: Vestanfrå villmarkene, noveller. Noregs boklag
  • 1936: Slikt hender, noveller. Noregs boklag
  • 1946: Det brenn ein lengsel, noveller. Noregs boklag
  • 1948: Kronekongen og andre soger, barnebok. Norsk barneblads forlag. Gjenutgitt 1972 i bokserien Klassiske barne-og ungdomsbøker
  • 1951: Bortanfor Blåbreen, barnebok. Norsk barneblads forlag
  • 1954: Glomfolket, barnebok. Norsk barneblads forlag
  • 1961: Mine fjell og mine dalar, barnebok. Norsk barneblads forlag
  • 1963: Gutane i Glomgrenda, barnebok. Norsk barneblads forlag
  • 1964: Frå skogen og villmarka, forteljingar, barnebok. Norsk barneblads forlag

Referanser[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Ove Eide. «Om bygdedyr og ugjerningar i utlandet, nokre nedslag i Knut Gjengedals forfattarskap» I: Ljøren, 2001 (www)
  • Ove Eide. «'Gjerninga di ligg att etter deg'. Knut Gjengedal sitt forfattarskap for vaksne» I: Årbok for Nordfjord, 1991
  • Ove Eide. «'Dei samla seg og bygde Babelstårnet og...' Om Knut Gjengedal sine barnebøker» I: Årbok for Nordfjord, 1993
  • Ola Johan Gjengedal. «Knut Gjengedal» I: Årbok for Nordfjord, 1984, 1985, 1986
  • Birkeland, Risa, Vold. Norsk barnelitteraturhistorie. 2. utg. Samlaget, 2005 ISBN 82-521-5933-8