Knudstrup
Knudstrup (svensk: Knutstorp) var en borg i det tidligere Onsø herred, i dag Svalöv kommune, Skåne i Sverige.
Historie[rediger | rediger kilde]
Plassen var setegård allerede på midten av 1300-tallet og beboddes da av den berømte ridderen Peder Nielsen Kyrning, bror til erkebiskop Jacob i Lund. På slutten av middelalderen var den havnet i Brahe-slektens besittelse, hvilket den fortsatte med frem til 1663. Astronomen Tycho Brahe ble født her i 1546, og arvet siden halvdelen av godset, som han solgte til sin bror Steen da han forlot Danmark i 1597. Etter Steens død i 1620 gikk godset over til hans andre sønn, Erik Brahe, som igjen solgte det til sin bror riksråd Jørgen Brahe. Dennes sønn Steen Brahe d.y. var den siste Brahe på Knudstrup.
Slottet ble tatt fra ham da Skåne gikk over til Sverige, men han fikk det tilbake igjen etter freden i København, for i 1663 å overlate det til sin eneste datter, Sophie og hennes mann Knud Ottesen Thott.
Senere eiere var medlemmer av slektene Thott og Ankarstierna. Borgen ble i 1771 solgt til greve Fredrik Georg Hans Karl Wachtmeister og har siden tilhørt dennes slekt.
Bygningene[rediger | rediger kilde]
Hovedbygningen stammer fra midten av 1500-tallet og er oppført av Otte Brahe. Borgen brant i 1678 og 1956, og det er derfor kun hovedbygningen som nå står igjen.
Den bevarte innvielsestavle på hovedbygningen med Brahe- og Billeslektens våpen opplyser følgende:[1]
Anno Dom. 1551 lod Ieg Otthe Brade bijgge thette hus her star oc blef folkommne samme aar met min kerre hustrue Beate Bilde Her Claus Bildes datter paa Liinnsgaardt
På den andre side av inngangen er innmurt en minneplate som stammer fra Tycho Brahes papirmølle på Hven.
Bygningen lå på en borgholm parallelt med et litt eldre hus på nordsiden. På 1600-tallet ble de to fløyene forbundet med lave udløpere, således at det det firefløyede anlegget kom til å omslutte en liten borggård. Syd og nordfløyen var prydet med gavler i renessansestil.
Gården brente under et dansk angrep på svenske besettelsestropper under den skånske krig i 1678. Først i 1725-26 ble Knutstorp gjenoppbygget, i det Otte Brahes sydfløy, hvor murene ennå sto i opptil tre meters høyde, ble innrettet under tak i to etasjer. Den gamle nordfløyen ble derimot revet ned til grunnen, mens de lave sidefløyene fikk stå i et redusert omfang. Hovedbygningens 1700-talls barokkformer ble fjernet i 1843, under en restaurering av C.G. Brunius. Sterkt inspirert av fynske Rygård, ble teglstenhuset tilbakeført til antatte gotiske former med kamtakket blendingsgavl.[2]
Knutstorp ble ramt av en ødeleggende brann i 1956, hvoretter østfløyen ble revet ned, mens resten av huset ble gjenoppbygget i den form huset hadde fått etter Brunius' restaurering. Det er med andre lite igjen av den opprinnelige prakt.
Interiør[rediger | rediger kilde]
Riddersalen på 2. etasje er oppdelt i flere rom. Vestlig i 1. etasjen finnes et lite tønnehvelvet rom med lysnisjer, som trolig har tilhørt den eldste bygning. Østligst i hovedbygningen er husets spisesal med fornemme lerretstapeter. Tapetenes oljemalte landskap oppdeles av hvitmalte klassisk inspirerte trompe-l'œilsøyler. Sammenhengen med rummets barokkdører, karmer og paneler, antyder at tapetene er satt opp i forbindelse med gjenoppbyggingen på 1720-tallet.[3]
Referanser[rediger | rediger kilde]
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Offisielt nettsted
- (en) Knutstorps borg – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Sven Åkesson om Knudstorp
