Klostergata 25 (Moss)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Klostergata 25 er en bolig som ligger i Klostergata (Moss)[1]. Huset var tidligere radet 185 helt til 1882. Det byttet navn til klostergaden 19. i 1911 fikk det navnet Klostergata 25 som står per dags dato. Huset er et kulturminne[2], og er vernet av Plan- og bygningsloven. Klostergaten førte til Værne Kloster.

klostergata 25 før i tiden. I prinsippet så fungerte det som et postkort.

Historie[rediger | rediger kilde]

Moss fra siste halvdel av 1800-tallet og 1900-tallet var en typisk norsk industriby. Det var mye mølle; papir-, emballasje,- og vekstindustri der man drev med skipsbygging. Norge var så klart preget av den industrielle revolusjonen, så i 1. fase så var det mye mølleindustri og sagbruk, for eksempel, så har møllebyen[3] også blitt oppkalt etter dette. I den 2. fasen så handlet det mer om kjemiske prosesser som cellulose-produksjon av det som en gang var, Peterson.[4] Fra 1930, så var Moss sentrum preget av 15-25 bedrifter som ga arbeid til 4000-5000 innbyggere.[5]

I Moss så fungerte Klostergaten som et skille mellom Moss[6] og Rygge[7], og Moss var en liten by hvor grensen gikk fra Klostergaten til Krapfoss. Likevel så var noen områder på Jeløya også en del av Moss. I tillegg, så fungerte gaten som et tollsted hvor bøndene som kom utenfra Moss, var nødt til å betale toll dersom de skulle passere byggegrensen. Det var en av inntektskildene til byen.

Selve klostergata 25 har en annen historie å forholder seg til. Selve bygget har ikke hatt noen store endringer, men tomten har blitt forandret. Dette er fordi det ble innført en ny gate, som heter Øvre gate. Siden den nye gaten tok en del vest for tomten så ble tomten forlenget øst som en kompensasjon. Etter forandringen av tomten, så ble en del av reperbanen[8][9] med i tomten.

Byggestil[rediger | rediger kilde]

Klostergata 25 er et gammelt tømmerhus, som er bygget av Iver Svendsen Væger fra 1827-1830 i en typisk empirestil. Huset er delt i to deler; tømmerhus og bygnings-overgang hvor dette bestod av to deler, både av tømmerhus og den andre delen var inngang der resten var fylt inn med vegger av kubber. Denne empiriske byggestilen omtales som den klassiske arkitekturen.[10]

Sør-øst for huset. Bildet viser den utvendige utsmykningen av huset i dag, 2019.

Karakteristikkene på empirestil er at det er enkelthet, naturlighet hvor hus-fasader var preget av tyngde med sparsom figur- og ornamentutsmykning. På dette bildet viser at profilene i enkle og har lite detaljer. Norge var mer beskjeden når det gjaldt en slik empirisk utsmykning fordi på tidlig 1800-tallet så var Norge på det tidspunktet et fattig land.

Bygnings-formen er særdeles lav, og inneholder seks fireslagvindu, og huset er består for det meste av tre.

Beboere[rediger | rediger kilde]

Som tidligere nevnt, så er det mange som har vært eiere av dette huset. Tomten ble først bygget av Iver Svendsen Væger fra 1827-1830 i en typisk empirestil, Huset ble kjøpt opp av malemester Joh. A. Jaenzon[11]. Tomten ble deretter kjøpt opp av Johan Børresen[12]. Han eide Klostergaten 2, og var en Garver. Tomta ble deretter solgt videre til Laurits Anthon Jensen[13], som var en skomaker. Han hadde en egen skomakerbutikk nede i kongens gaten. Børresen supplerte Jensen med skinn og lær.

Boligen har hatt flere leiligheter fra rundt 1900. 3 helt opp til 6 personer har leid en del av bygget. Dette er fordi mennesker ikke trengte noen stor plass. Et sted å sove, spise og gå på do var nok, og dette bidro til flere beboere samtidig. Det var nokså en del håndverkere som etablerte seg her, og drev sin egen virksomhet i byen. Norge i seg selv hadde lite kapital, så var det ikke et industriland før midten av 1800-tallet, men da industrialiseringen og moderniseringen satte sin fot innen norske grenser, så gikk det fra et gammelt bondesamfunn til et industriland. Dette ga håndverkere muligheten til flytte til steder i nærheten av sin virksomhet, og blant stedene så var klostergata et av dem. I tillegg så førte industrialiseringen til nye arbeidsplasser, og folk trengte et sted å bo, slik ble det ofte leid et eller flere leiligheter - dette var urbanisering. Norge ble til et samfunn med store forandringer innen urbanisering, utvandring, industrialisering[14] og i sosiale klasser. Dette har også preget byen Moss. [15]

Iver Svendsen Væger (1830-ca.1860)

Joh.A.Jaenzon (maler)

Johan Børesen

Laurits Anthon Jensen

Maren Kristiansen

Dortia Ingebretsen

Peder Christiansen

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Klostergata (Moss)». Wikipedia. 4. oktober 2019. Besøkt 8. oktober 2019. 
  2. ^ Kulturminnesøk. «Kulturminnesøk». www.kulturminnesok.no. Besøkt 8. oktober 2019. 
  3. ^ «Møllebyen – Moss byleksikon». www.mossbyleksikon.no. Besøkt 8. oktober 2019. 
  4. ^ afgruppen. «Rivning av Peterson & Søn i Moss». Besøkt 08.10.19.  Sjekk datoverdier i |besøksdato= (hjelp)
  5. ^ Moss historieforlag (09.august 2012). «Industribyen». Moss Historielag. Besøkt 08.10.19.  Sjekk datoverdier i |besøksdato=, |dato= (hjelp)
  6. ^ «Moss». Wikipedia. 3. oktober 2019. Besøkt 8. oktober 2019. 
  7. ^ «Rygge». Wikipedia. 24. juni 2019. Besøkt 8. oktober 2019. 
  8. ^ Klostergata 7 og 7A
  9. ^ «Hans Møller Wraamann». Wikipedia. 8. oktober 2019. Besøkt 8. oktober 2019. 
  10. ^ «Klassisk byggetradisjon». Stiltre (norsk). Besøkt 8. oktober 2019. 
  11. ^ «001 Joh. A. Jaenzon - 002* - 151* Fr. Nansensgt. 25 - 001 Moss - Tellingskretsoversikt - Kommunal folketelling 1930 for Moss - Digitalarkivet». www.digitalarkivet.no (norsk). Besøkt 8. oktober 2019. 
  12. ^ «001 Johan Børesen - 0136 Radet - 000 - Tellingskretsoversikt - Folketelling 1865 for 0104B Moss prestegjeld, Moss kjøpstad - Digitalarkivet». www.digitalarkivet.no (norsk). Besøkt 8. oktober 2019. 
  13. ^ «001 Laurits Anthon Jensen - 003* - 239* Klostergaten 19 - 001 Moss - Tellingskretsoversikt - Folketelling 1914 for Moss kjøpstad - Digitalarkivet». www.digitalarkivet.no (norsk). Besøkt 8. oktober 2019. 
  14. ^ «Industrialisering». Wikipedia. 18. mars 2019. Besøkt 8. oktober 2019. 
  15. ^ Eliassen, Engelin, Eriksen, Ertresvaag, Grimnes, Hellerud, Skovholt Sprauten, Wiig, Øhren, Jørgen, Ola, Tore, Egil, Ole, Synnøve, Veinan, Lene, Knut, Herdis, Andreas (2012). «Kapittel 11: Industrialiseringen og moderniseringen i Norge». Tidslinjer 1+2. Oslo 262-264: Aschehoug & co.