Klokke (elektronikk)
 | Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
I elektronikk brukes betegnelsen klokke eller klokkesignal for å beskrive et regelmessig signal som styrer en prosess som trenger et slikt signal.
Signalform
[rediger | rediger kilde]Klokkesignalet er omtrent alltid et firkantsignal med en uforanderlig frekvens, duty cycle og spenning. Det kan være et hurtig signal (kHz, MHz) med 50 % duty cycle (arbeidssyklus, 50 % har lik tid for logiske "1"-ere og "0"-ere). For langsommere signaler har klokka ofte bare en kortvarig puls (kalt en klokkepuls), slik at signalet har en lav (for positiv puls) eller høy (for negativ puls) duty cycle.
Flanker
[rediger | rediger kilde]Oftest reagerer prosessen som bruker klokka på flankene dens (skifte fra "0" til "1" eller fra "1" til "0").
Prosesser som trenger klokke
[rediger | rediger kilde]- En klokke kan styre tellere som for eksempel elektroniske ur
- Mikroprosessorer i computere og andre steder styres av en eller flere klokker
- Et RAM-minne holder på informasjonen sin gjennom et klokkesignal som regelmessig frisker opp interne ladninger slik at informasjonen beholdes
- Analog- til digitalomformere (ADC-er) trenger en klokke
- Chopper-forsterkere trenger en klokke for chopperen (opphakkeren)
- Offentlige, synkroniserte ur. Slike får ofte en puls per sekund eller per minutt fra en sentralenhet.
Klokkefeil
[rediger | rediger kilde]Klokkesignaler kan være beheftet med forskjellige feil:
- Absolutt feil: Klokkesignalet går for fort eller for langsomt
- Jitter (skjelving): Pulsenes flanker kommer ikke helt regelmessig, men slingrer litt. Jitter måles i prosent og beskriver avviket i tid relativt til tiden for en hel periode
- Jitterstøy: Når jitteret er tilfeldig og ikke regelmessig
Noen prosesser, som AD-omforming, kan være ganske ømfintlige for jitter. Jitter fører da til reduksjon av prosessens kvalitet