Kleine-Levins syndrom

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Kleine Levins syndrom er en sjelden sovesykdom. Den som er rammet vil med jevne mellomrom havne i dyp søvn og kan sove i ukevis. Den rammede bør få sove ferdig og bør kun vekkes for nødvendige gjøremål. I Norge er det fire kjente tilfeller av syndromet.

Symptomer[rediger | rediger kilde]

Patienter med Kleine–Levin syndrom (KLS) erfarer gjentagende episoder med lange soveperioder (hypersomnia).[1] I de fleste tilfeller kan pasienten da sove fra 15 til 21 timer i døgnet.[2] Uvanlige og sære appetitter (hyperfagi) forekommer i opptil 2/3 av tilfellene.[2][3][4] Omtrent halvparten av de pasientene, særlig mannlige, opplever dramatisk øket seksuell appetitt (hyperseksualitet).[5][3] Flere andre symptomer følger også sykdommen, inkludert hyppige humørsvingninger og kognitive egenskaper. Derealisasjon og alvorlig apati er tilfelle i omtrent 80 prosent av tilfellene.[6]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ de Oliveira, Marcio M.; Conti, Cristiane; Prado, Gilmar F. (6. mai 2016). «Pharmacological treatment for Kleine-Levin syndrome». The Cochrane Database of Systematic Reviews (5): CD006685. ISSN 1469-493X. PMC 7386458Åpent tilgjengelig Sjekk |pmc=-verdien (hjelp). PMID 27153153. doi:10.1002/14651858.CD006685.pub4. 
  2. ^ a b Arnulf, Rico & Mignot 2012, s. 920
  3. ^ a b Arnulf, Rico & Mignot 2012, s. 921
  4. ^ Ramdurg 2010
  5. ^ Arnulf, Rico & Mignot 2012, s. 919
  6. ^ Huang, Lakkis & Guilleminault 2010, s. 558
medisinstubbDenne medisinrelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.