Klassisk sannsynlighetsdefinisjon

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Den klassiske sannsynlighetsdefinisjonen er som følger:

Ved rektangulær sannsynlighetsfordeling er sannsynligheten for en hendelse lik forholdet mellom antall gunstige utfall og antall mulige utfall:

Dette innebærer at dersom man for eksempel har 10 svarte og hvite kuler i en urne, hvorav 7 svarte og 3 hvite, er sannsynligheten for at man ved første trekning får en hvit kule lik 3/10. På samma vis er sannsynligheten for at man trekker en svart kule lik 7/10.

Definisjonen ble konstruert av Blaise Pascal og Pierre de Fermat i deres berømte brevveksling da de løste De Mérés problem i 1654.

Se også[rediger | rediger kilde]