Klareboderne (København)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Koordinater: 55°40′50,869″N 12°34′41,279″Ø

Klareboderne
Klareboderne København.jpg
Klareboderne sett mot nordøst
Basisdata
NavnKlareboderne
KommuneKøbenhavns kommune
NavnebakgrunnSkt. Clare kloster
TilstøtendeKøbmagergade, Vognmagergade/Gammel Mønt og Pilestræde


Klareboderne er en gate i Indre By i København. Den ligger mellom Købmagergade og Pilestræde og ved møtet med Pilestræde går den mot nordøst over i Møntergade.

Gatenavnet kjennes tilbake fra 1518 og har navn etter klosteret Skt. Clare som lå i området. Klosteret ble nedlagt i forbindelse med reformasjonen. Den kongelige mynt ble opprettet på stedet klosteret hadde ligget.

I 1787 etablerte Søren Gyldendal forlaget Gyldendal med adresse i Klareboderne 3.

Skulptur av Merkur på taket i Klareboderne nr. 1/Købmagergade 42
Gyldendalhuset i Klareboderne 3-3a-e fra 1730-tallet

Klareboderne nr 1 er tegnet av Emil Blichfeldt og ferdigstilt i 1895.[1] Dette er en forretningsgård som ble oppført for varehuset Messen og er i fem etasjer. Gården ligger på hjørnet av Købmagergade, har ni fag mot denne, hjørnefag og 10 fag mot Klareboderne.[2] Over hjørnekarnappet er det anbragt et tårn og et stykke bortenfor dette er det plassert en skulptur av Merkur. Skulpturen er utført til bygningen av billedhuggeren Julius Schultz.[3]

Klareboderne 3-3a-e var tidligere lokaler for Borgerdydskolen. Gyldendalhuset forlag har holdt til her siden slutten av 1700-tallet.. Murermester Abraham Stoy som levde fra ca.1697 til 1734 begynte å føre opp bygningen mellom 1731 og 1734.[4] Han rakk ikke å ferdigstille huset før han døde og arbeidet ble fullført av J.C. Böhme.

Eiendommen ble kjøpt av Søren Gyldendal i 1787 og han bodde her selv fra 1799 til 1801. Av andre kjente personer som har hatt bolig i bygningen er bokhandler Jacob Deichmann og Christian Molbech.[5]

Borgerdydskolen hadde tilhold i lokalene i flere år på 1800-tallet og blant elevene fant man blant annet Ludvig Bødtcher, J.P.E. Hartmann og Søren Kierkegaard.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]