Kløyvsag
En kløyvsag, også kalt kløvsag[1][2] eller langvedsag,[3][4] er en sag hvor utformingen av sagbladet er optimalisert for kløyvsaging, altså saging på langs med trefibrene, i motsetning til en kappsag som er optimalisert for å skjære på tvers av trefibrene.
Bruk[rediger | rediger kilde]
Som hovedregel vil verktøy som fungerer godt til kløyvsaging fungere dårlig til kappsaging, og omvendt. En del sagblader som selges i dag har universalblader (såkalt «kapp- og kløyvblad»), og disse skal fungere greit til begge typer oppgaver.
Rene kløyvblader gir derimot bedre ytelse til sin bruk, og er fremdeles aktuelle når det kommer til for eksempel:
- Håndsager til møbelsnekring (gjerne komplementert med en eller flere kappsager)
- Bordsag
- Maskindreven saging av tømmer på langs i sagbruk
Alle sagbruk bruker kløyvsager av ulike typer, inkludert sirkelsag og båndsag. Noen sagbruk bruker også kappsager for å sage til lengden på tømmeret.
Utforming[rediger | rediger kilde]
Kuttesiden av hver kløyvtann har en flat fremkant og er vinklet bakover med cirka 8°, i motsetning til en kappsag hvor tennene er vinklet bakover med cirka 15°.[5]
Kantene på kløyvbladet er skjerpet i rett vinkel i forhold til kutteplanet, slik at man får en meisellignende kutteflate. Til sammenligning er et kappblad skjerpet i en vinkel slik at hver tann fungerer som en liten kniv, og virker mot treverket med en knivlignende kontaktflate.[5] Kløyvbladets design motvirker at sagen følger trestrukturen (hvilket i så fall kunne ført til at sagen svinget uønsket), og dette oppnås gjennom meiseleffekten til kløyvbladet som gjør at man enklere kan sage over fibre som avviker fra en rett linje. Denne egenskapen gjør det mulig for den ortogonale kuttekanten å effektivt transportere spon fra kerf-en slik at de påfølgende tennene kan ta et mer effektivt kutt.
Det er mulig å studere virkemåten til en kløyvsag ved å studere bilder fra høyhastighetskamera.[trenger referanse] Kløyvsager har vanligvis mellom 6,35-2,54 mm mellom hver tann (4-10 tenner per tomme) hvilket gjør dem relativt grovtannede sammenlignet med de fleste kappsager.[trenger referanse]
Retning på tennene[rediger | rediger kilde]
På de aller fleste av sager over hele verden er tennene er konstruert for å kutte når sagen skyves gjennom treverket. Noen sager (for eksempel japanske sager og sagene brukt av oldtidens egyptere) er imidlertid konstruert med tennene i andre retningen slik at de kutter når man drar sagen tilbake.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «Det Norske Akademis ordbok». naob.no. Besøkt 15. januar 2022.
- ^ «kløvsag». Store norske leksikon. 10. juli 2019. Besøkt 15. januar 2022.
- ^ «Bokmålsordboka | Nynorskordboka». ordbok.uib.no. Besøkt 15. januar 2022.
- ^ «Det Norske Akademis ordbok». naob.no. Besøkt 15. januar 2022.
- ^ a b Lye, P.F. (1971). "rip+saw"&pg=PA23 Woodwork theory (Metric utg.). London: Thomas Nelson. s. 23. ISBN 9780174443209. Besøkt 22. oktober 2015.