Kjetil Løvvik

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Kjetil Løvvik
Født 16. oktober 1972 (41 år)
Posisjon Angrep
Klubbinformasjon
Spiller for Lagt opp
Klubber*
År Klubber
?
?
1995
1996
1996
1997-1999
1999-2003
2000-2002
2003-2004​
Skjold IL
SK Nord
FK Haugesund
Brann
→ Vålerenga (lån)
Brann
Grasshoppers
→ Lyn (lån)
Stord/Moster
0?
0?
0?
0400(2)[1]
1400(4)[1]
570(37)[1]
0?
650(13)[2]
0?

* Antall seriekamper og -mål

Kjetil Løvvik (født 16. oktober 1972) er en norsk tidligere fotballspiller. Han var angrepsspiller, og er blant annet kjent for tiden i Brann på slutten av nittitallet.

Løvvik er sønn av Gunnar Johan Løvvik.[3]

Tidlig karriere[rediger | rediger kilde]

Løvvik begynte karrieren i klubbene Skjold IL og SK Nord. I 1994-sesongen scoret Løvvik 36 mål på 20 kamper for Nord i tredjedivisjon.[4] I 1995 gikk Løvvik til førstedivisjonslaget FK Haugesund. I en god sesong for Haugesund fikk Løvvik 14 obligatoriske kamper og ble lagets toppscorer med 8 mål.[5][6]

1996: Fra Brann til VIF og tilbake igjen[rediger | rediger kilde]

I 1996 gikk Løvvik til Brann, der han kombinerte fotballen med økonomistudier ved NHH.[7] Løvvik markerte seg tidlig, og scoret allerede i debuten borte mot Vålerenga. Likevel var kampen om en plass på laget hard, da Løvvik konkurrerte med spillere som Tore André Flo, Eivind Karlsbakk og Mons Ivar Mjelde om spissplassene. I juni 1996 ble han derfor lånt ut til Vålerenga for resten av sesongen, etter at Oslo-klubben slet i bunnen av tabellen med måltørke.[8] I sin åttende kamp for VIF kom Løvvik på scoringslisten, i seieren over bunnkollega Moss i august.[9] Sensongen endte likevel med nedrykk for Vålerenga, og etter nedrykket gav Løvvik beskjed om at han ikke ble med Oslo-klubben ned i førstedivisjon.[10] Løvvik valgte å tegne en ny toårskontrakt med Brann etter sesongen, og begrunnet klubbvalget med bergensernes sterke satsning og gode lag.[11]

Løvvik slår igjennom i Brann[rediger | rediger kilde]

I mai 1997 var Løvvik hovedmannen bak bergensernes seier mot Kongsvinger, og superlativene haglet. Brann-trener Kjell Tennfjord sammenlignet Løvvik med Ole Gunnar Solskjær, samtidig som hovedpersonen selv sa at han ikke tenkte på proffspill og kun konsentrerte seg om å gjøre jobben i Brann.[12] Utover sesongen fortsatte det gode spillet, og med to mål mot Bodø/Glimt i juli ble Løvvik Brann-toppscorer og satte den Chelsea-klare partneren Tore André Flo helt i skyggen.[13] 1997-sesongen endte med sølv til Løvvik og Brann, noe som var bergensernes første medalje siden 1976. På spillerbørsen til avisen VG endte Løvvik som den tredje beste angriperen denne sesongen, kun slått av Jostein Flo og Daniel Berg Hestad.[14]

Våren 1998 skrev Løvvik under ny kontrakt, og ble knyttet til klubben frem til 2002.[15] 1998 ble den rake motsetning til 1997-sesongen. Kjell Tennfjord forsvant fra trenerjobben på sommeren, og det var ikke før i juli, etter 1080 minutter med eliteseriefotball, at Brann tok sin første serier.[16] Løvviks sviktende form gjorde også at han ble benket, og Brann kjøpte inn Bjarki Gunnlaugsson og Raymond Kvisvik for å få fart på angrepsspillet. Ting gikk noe bedre utover i sesongen, og i august scoret Løvvik to mot Vålerenga.[17] Samtidig skal han ha vært i søkelyset til flere italienske klubber.[18] Senere på høsten begynte også samarbeidet med Thorstein Helstad å bli bedre, og 12. september nettet Løvvik alle tre mål da Brann slo Viking i Stavanger.[19] Det ble tilsammen 12 seriemål i 1998,[20] og etter sesongen dro Løvvik på prøvespill i tyske Eintracht Frankfurt.[21] Løvvik ble ikke ønsket i Frankfurt, men spekulasjonene om salg til utlandet fortsatte, og Hannover 96 skal ha vært interessert i nordmannens tjenester.[22]

Før 1999 hadde Brann-trener Harald Aabrekk gått over til til å spille med én spiss, samtidig som klubben hadde kjøpt den kraftige finske landslagsmannen Mika Kottila. Interessen fra utenlandske klubber høsten før gjorde at det derfor ble spekulert i et salg av Løvvik, selv om Løvvik selv uttalte at han likte seg i Brann og Bergen.[23] Tidlig i mai fikk Løvvik sjansen fra start for første gang i 1999, og takket for tilliten med storspill og scoring mot Bodø/Glimt.[24] Etter kampen gikk han ut i Dagbladet og lovte 20 seriemål om han fikk tillit.[24] Løvvik fulgte opp med å bli matchvinner mot Vålerenga på Brann stadion uken etter, etter et soloraid på 30 meter . «Jeg har selvtillit og er i god form» uttalte han etter kampen, og både VG og Dagbladet kåret Løvvik til banens beste.[25][26] Løvvik fortsatt med storspill og to mål mot Odd Grenland i juni, men Branns inntog i medaljekampen ble overskygget av det økonomiske bråket i klubben.[27] I juli avgjorde Løvvik da Brann vant på Lerkendal, og bergenserne hadde da vunnet syv på rad.[28] Dette satte fart på overgangsspekulasjonene, og Løvviks agent Terje Simonsen gikk ut med en prisantydning på seks millioner kroner.[29] Noen dager senere la sveitsiske Grasshoppers inn et bud på ti millioner, noe som ville komme godt med for Brann i en svært presset økonomisk situasjon.[30] Klubbledelsen aksepterte budet, men uten å konsultere hovedtrener Harald Aabrekk. En ferierende Aabrekk var lite begeistret for salget,[31] mens Brann-formann Harald Schjelderup mente prisen var god og at salget gjorde at klubben kunne opprettholde målsetningene sine.[32]

Grasshoppers[rediger | rediger kilde]

På utlån i Lyn[rediger | rediger kilde]

Løvvik var på lån i Lyn fra 2000 til 2002, og fikk 72 obligatoriske kamper for Oslo-klubben. Han scoret 18 mål i Lyn-trøyen.

Stord/Moster[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c Kjetil Løvvik. aftenposten.no. Besøkt 21. juli 2009.
  2. ^ Kjetil Løvvik. lynfotball.net. Besøkt 21. juli 2009.
  3. ^ «Far og sønn redningsmenn». VG (20. august 1996)
  4. ^ «SLURV! – Ingen drømmestart for Brann, sier Tennfjord». Dagbladet. (22. april 1996)
  5. ^ Sesongen 1995. FK Haugesund. Arkivert fra originalen 21. juli 2009. Besøkt 21. juli 2009.
  6. ^ Adelskalender. FK Haugesund. Arkivert fra originalen 21. juli 2009. Besøkt 21. juli 2009.
  7. ^ «'Fikk for mye på BT-børsen'». Bergens Tidende. (23. april 1996)
  8. ^ «Vålerengas redningsmann?». Aftenposten Aften (3. juli 1996)
  9. ^ «Kjetil Løvvik tremålsscorer for Vålerenga». (11. august 1996)
  10. ^ «Løvvik forlater Vålerenga». Aftenposten (20. oktober 1996)
  11. ^ «Løvvik valgte Brann». Bergens Tidende (23. oktober 1996)
  12. ^ «- Bare Solskjær gjør maken». Dagbladet. (26. mai 1997)
  13. ^ «Branns nye målmaskin». Dagbladet (7. juli 1997)
  14. ^ «De ti beste på VG-børsen i hver kategori». VG (21. oktober 1997)
  15. ^ «Løvvik, Paldan og Mjelde skrev under». Bergens Tidende (4. april 1998)
  16. ^ «Endelig – etter 1080 minutter». Bergens Tidende (10. juli 1998)
  17. ^ «VIF på felgen før Drillo kommer». Aftenposten (9. august 1998)
  18. ^ «Geir Hasund blir». Bergens Tidende (11. august 1998)
  19. ^ «Brannfarlig spisspar». VG (13. september 1998)
  20. ^ «Toppscoreren». Aftenposten (26. september 1998)
  21. ^ «Løvvik prøvespiller for Eintracht Frankfurt». VG (3.11.1998)
  22. ^ «Løvvik aktuell for Hannover». Bergens Tidende (7. november 1998)
  23. ^ «Spissheltene splittes». Bergens Tidende (15. mars 1999)
  24. ^ a b «Løvik [sic] lover 20 mål». Dagbladet (3. mai 1999)
  25. ^ «- Carew var ikke heldig i dag». Dagbladet (10. mai 1999)
  26. ^ «hentet fra tribunen». VG (10. mai 1999)
  27. ^ «Redder Brann fra konkurs». VG (21. juni 1999)
  28. ^ «Rosenborg sov i timen». NTBtekst (7. juli 1999)
  29. ^ «- Løvvik verdt seks millioner». Bergens Tidende (9. juli 1999)
  30. ^ «Kan få 10 mill for Løvvik». VG (13. juli 1999)
  31. ^ «Truer med å trekke seg : Aabrekk refser Brann etter salget av Løvvik». Dagbladet (14. juli 1999)
  32. ^ «- Godt salg, mener Schjelderup». Bergens Tidende (14. juli 1999)