Kjerrsangerfamilien

Kjerrsangerfamilien
	Trostesanger (Acrocephalus arundinaceus)
	Nomenklatur
	Acrocephalidae; Salvin, 1882
	Populærnavn
	kjerrsangerfamilien,; kjerrsangere,; kjerrsanger
	Klassifikasjon
Rike	Dyreriket
Rekke	Ryggstrengdyr
Klasse	Fugler
Orden	Spurvefugler
Overfamilie	Sylvioidea
	Økologi
Antall arter	54 (+6 utdødde)
Habitat	terrestrisk, sump-, myr- og skogsområder
Utbredelse	Eurasia, Afrika, Oseania
	Inndelt i
	Se inndeling!;

Kjerrsangerfamilien (Acrocephalidae) inngår i overfamilien Sylvioidea og er en familie med sangfugler (Passeri) i ordenen spurvefugler (Passeriformes).^[2] Familien inneholder 54 nålevende og seks relativt nylig (etter år 1600) utdødde arter.

Taksonomi

Kjerrsangere (Acrocephalidae) ble tidligere regnet som en undergruppe i sangerfamilien (Sylviidae), basert på morfologiske likheter mellom artene. Genetiske analyser av (hele) overfamilien Sylvioidea førte imidlertid til at Sylviidae ble splittet i 7–10 separate familier, inkludert Acrocephalidae. Genetiske data viste nemlig at de morfologiske likhetene var et resultat av konvergent evolusjon, og ikke felles avstamning. Sylviidae utgjorde derfor ei parafyletisk gruppe før splitting. Den nye inndelingen førte til en mer naturlig (monofyletisk) klassifisering, der Acrocephalidae ble anerkjent som en egen evolusjonær linje.^[3]^[2]

Biologi

Kjerrsangere kjennetegnes av sine ensfargede eller svært duse fjærdrakter, ofte i brune og olivenfargede toner. De fleste artene har en svak øyelinje, men mange har også tydelige striper og mønstre på ryggen.^[2]

Kjerrsangerne er utbredt i Eurasia, Afrika og Oseania. Mange av artene er endemiske på øyer i Stillehavet, selv om det interessante er at øyene tilsynelatende ble kolonisert i flere separate bølger — nærliggende arter er altså ikke nødvendigvis nært beslektet.^[2]

Enkelte medlemmer av denne fuglefamilien synger lange, kompliserte sanger med mange stavelser som læres over tid. Dette gjelder spesielt langdistansetrekkfuglene. Likevel er det fortsatt uklart hvordan hannens vokale repertoarstørrelse eller sangens kompleksitet henger sammen med seksuell seleksjon hos disse artene.^[2]

Kjerrsangere lever i en rekke ulike habitater, fra sivdominerte sumper til tørre kratt- og skogområder. Kostholdet består hovedsakelig av insekter, iblant supplert med frukt. Insektene samles fra blader og greiner, plukkes fra vannoverflaten, eller fanges i flukt. Enkelte arter tar også små vannlevende virveldyr, inkludert små fisk og frosker.^[2]

Inndeling

Inndelingen følger Birds of the World i henhold til Clements et al. (2024).^[4]

Treliste

Passeriformes, spurvefugler
- Passeri, sangfugler
  - Acrocephalidae, kjerrsangerfamilien
    - Graueria (monotypisk)
    - Nesillas, 5 arter (hvorav én utdødd etter år 1600)
    - Calamonastides (monotypisk)
    - Arundinax (monotypisk)
    - Iduna, 6 arter
    - Hippolais, 4 arter
    - Acrocephalus, 42 arter (hvorav fem er utdødd etter år 1600)

Referanser

↑ kjerrsangerfamilien Acrocephalidae. Artsdatabanken. Besøkt 2025-07-04
1 2 3 4 5 6 Winkler, D. W., S. M. Billerman, and I. J. Lovette (2020). Reed Warblers and Allies (Acrocephalidae), version 1.0. In Birds of the World (S. M. Billerman, B. K. Keeney, P. G. Rodewald, and T. S. Schulenberg, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.acroce2.01
↑ Fregin, S., Haase, M., Olsson, U., & Alström, P. (2009). Multi-locus phylogeny of the family Acrocephalidae (Aves: Passeriformes)–The traditional taxonomy overthrown. Molecular Phylogenetics and Evolution, 52(3), 866-878. DOI: https://doi.org/10.1016/j.ympev.2009.04.006
↑ Clements, J. F., P. C. Rasmussen, T. S. Schulenberg, M. J. Iliff, T. A. Fredericks, J. A. Gerbracht, D. Lepage, A. Spencer, S. M. Billerman, B. L. Sullivan, M. Smith, and C. L. Wood. 2024. The eBird/Clements checklist of Birds of the World: v2024. Downloaded from https://www.birds.cornell.edu/clementschecklist/download/