Kjerneinflasjon

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Kjerneinflasjon (også kalt underliggende inflasjon) er et inflasjonsmål som ekskluderer visse størrelser. Normalt justerer man for avgiftsendringer og utelater energivarer fra beregningene. I Norge beregnes kjerneinflasjonen av Statistisk sentralbyrå.

Den 29. mars 2001 ble en ny pengepolitisk forskrift utarbeidet av regjeringen. Der het det at «det skal i utgangspunktet ikke tas hensyn til direkte effekter på konsumprisene som skyldes endringer i rentenivået, skatter, avgifter og særskilte, midlertidige forstyrrelser».[1] Ifølge forskriften er det operative målet en kjerneinflasjon på omtrent 2,5 % over tid. I 2018[2] ble målet for kjerneinflasjon i Norge redusert til 2,0 %.

Mål for kjerneinflasjon[rediger | rediger kilde]

Ved utregning av kjerneinflasjon tar man utgangspunkt i konsumprisindeksen (KPI), som i utgangspunktet er et mål for inflasjon:

  • KPI-JAE: KPI justert for avgiftsendringer og ekskludert energivarer
  • KPI-JA: KPI justert for avgiftsendringer
  • KPI-JE: KPI ekskludert energivarer

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Norges Bank: Pengepolitikken i Noreg Arkivert 25. september 2011 hos Wayback Machine.
  2. ^ Finansdepartementet (2. mars 2018). «Ny forskrift for pengepolitikken». Regjeringen.no (norsk). Besøkt 10. juni 2020. 

Kilder[rediger | rediger kilde]