Kjell Aukrust

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Kjell Aukrust
Født19. mars 1920[1][2][3]Rediger på Wikidata
Alvdal
Død24. des. 2002[2][3]Rediger på Wikidata (82 år)
Oslo
BeskjeftigelseSkribent, kunstmaler, illustratør, tegneserieskaper, manusforfatter Rediger på Wikidata
Utdannet vedStatens håndverks- og kunstindustriskole
FarLars Olsen Aukrust
SøskenOdd Aukrust
NasjonalitetNorge
GravlagtNordstrand kirke[4]
UtmerkelserSolprisen (1997)
Brageprisens hederspris (1999)
Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden (1988)[5]
FeltIllustrasjon, vitsetegning, tegneserie, bokkunst, humoristiske bøker
Kjente verkFlåklypa Tidende
Kjell Aukrust på Commons

Kjell Aukrust (1920–2002) var en norsk forfatter, karikaturtegner og illustratør.

Kjell Aukrust var en av landets mest folkekjære fortellere og humorister med et allsidig forfatterskap, illustrert med egne tegninger.[6]

Aukrust døde julaften 2002. Han ble begravet på statens bekostning, med bisettelse på Nordstrand kirke med kongen og kulturministeren tilstede.[7]

Liv og arbeid[rediger | rediger kilde]

Kjell Aukrust og skuespiller Leif Juster i 1963, under innspillingen av Freske fraspark, filmatiseringen av Aukrusts Bror min.
Foto: Lasse Klæboe, Billedbladet NÅ / Riksarkivet
Kjell Aukrust (med veske i midten) ved Alvdal stasjon i forbindelse med lanseringen av Freske Fraspark i august 1963. Broren Odd Aukrust ytterst til høyre, skuespilleren Leif Juster bak.
Foto: Lasse Klæboe, Billedbladet NÅ / Riksarkivet
Aukrustsenteret i Alvdal sett fra «Flåklypatoppen». Senteret åpnet i 1996.
Foto: Audun Lutnæs, 2014

Kjell Aukrust vokste opp på Storsteigen Landbruksskole i Alvdal i Østerdalen, hvor faren var bestyrer. Faren var rektor og Bondeparti-politikeren Lars Olsen Aukrust. Oppveksten i Alvdal ble senere inspirasjon for mye av hans senere virke. Minner og episoder fra hans oppvekst skrev han om til bokserien Alvdalstrilogien.[8][9]

Kjell var også bror av Odd Aukrust og nevø av Olav Aukrust.[10] En annen onkel var Paal Aukrust, ordfører i Lom. Paal Aukrust var under krigen ordfører for Nasjonal Samling i Lom. Lars O. Aukrust var begeistret for Quisling og støttet Nasjonal Samling og frontkjemperne under krigen. Kjell Aukrust slet hele livet med minnet om familiens NS-sympatier.[11][12]

Som 16-åring ble han tatt opp ved Kunst- og håndverksskolen i Oslo, hvor han fikk sin utdanning. Han debuterte på Høstutstillingen i 1940.[13]

Under andre verdenskrig flyttet han hjem til Alvdal og reiste mye rundt i traktene og malte. Etter krigen arbeidet han i en periode som avistegner i Vårt Land og ble snart etablert som en særpreget yrkestegner.[14]

På Mannskapsavisas førsteside 7. juni 1946 ønsket redaktør Odd Hjorth Sørensen Kjell Aukrust velkommen til tre måneders verneplikt. På grunn av en kneskade ble Aukrust vurdert til arbeidsdyktig B og han ble satt til å tegne i Mannskapsavisa. De tre månedene ble til nesten 50 års tjeneste i Mannskapsavisa (Forsvarets Forum). – «Mitt eneste faste arbeid», ifølge Aukrust. I avisa tegnet Aukrust i begynnelsen vitsetegninger, men i 1951 skapte og tegnet han tegneserien n' Albert. Stripeserien var et fast innslag i stort sett hvert nummer av Mannskapsavisa fra oktober 1951 til januar 1969. Figuren er opphavet til Albertprisen, leiravisenes årlige «Oscar»-tildeling.

Aukrust er kjent for sine Flåklypa-historier og Flåklypa-tegninger. De kjente figurene fra Flåklypa ble alle «født» i Mannskapsavisa i en spalte Aukrust kalte «Våre Duster». Spalten «Våre Duster» («VD») eller, Organ for Landsforbundet av Våre Duster, dukket første gang opp i Mannskapsavisas januarutgave i 1954. Denne spalten gikk regelmessig i Mannskapsavisa til 1963. Som forfatter debutterte han i 1858 med boken Simen,[14] som tok for seg episoder fra barndommen hans i Alvdal.

Første «utgivelse» av den fiktive avisen Flåklypa Tidende sto i Mannskapsavisa den 6. februar 1967 (nr. 3). Flåklypa Tidende er en direkte «fortsettelse» av avisspalten «Våre Duster», som ble avsluttet i februar 1963.

Navnet Flåklypa er hentet fra stedet Flåklypa ved gården Flå i Bøverdalen, 8 kilometer oppstrøms fra Fossbergom (Lom sentrum) i Ottadalen i Innlandet fylke. Flåklypa er en trang passasje i Bøverdalen og i elva.[15] Det var vanlig å kjøre høylass på elveisen og det hendte at høylass ble sittende fast mellom to store steiner i elva, derav navnet Flåklypa.[16] Figurene i Aukrusts univers er spredt over hele landet med konsentrasjon i dalene på Østlandet blant annet i Valdres og Gudbrandsdalen.[17]

Filmen Flåklypa Grand Prix er den største suksessen i norsk filmhistorie og ble oversatt til mange språk. Stykket Krokryggen hadde premiere på Det norske teatret i Oslo 28. februar 1998.

I 1998 ble tegnefilmen Solan, Ludvig og Gurin med reverompa satt opp på kinoene over hele landet. I 2004 ble tegneseriejuleheftet Gurin med reverompa utgitt. Heftet ble tegnet av Svein Samuelsen. De senere juleheftene (fra 2005) har fått navnet Aukrust's jul.

Aukrust opptrådte i NRKs Nitimen som figuren Edmund Bakken og utviklet sammen med Kjell Syversen mange beretninger om reiser med en Harley-Davidson med sidevogn og andre kjøretøy i inn- og utland, blant annet til de andalusiske sletter.

Aukrust er blant annet representert i Nasjonalgalleriet og Museet for Samtidskunst. Huset Aukrust (tidligere Aukrustsenteret) i Alvdal er i sin helhet viet kunstnerens livsverk.

Aukrust giftet seg i 1947 med Kari Holter (1922–2020).

I 1996 ble Aukrustsenteret åpnet i Alvdal. Senteret var tegnet av arkitekt Sverre Fehn og ble offisielt åpnet av kong Harald 23. mai 1996. Aukrustsenteret byttet i 2019 navn til Huset Aukrust.

Ved 100-årsdagen for hans fødsel i 2020 ble Aukrust hedret med et frimerke med sitt portrett, tegnet av Egil Nyhus.[18][19] Aukrusts tegninger hadde tidligere vært brukt på julefrimerker: to med Ludvig i 1988,[20][21] og to nye i 2013: Solan Gundersen og «Nabonissen» fra Gurin med reverompa.[21][22]

Bøker[rediger | rediger kilde]

Storsteigen landbruksskole i Alvdal der Aukrust vokste opp (foto fra 2008).
  • 1958: Simen (fortellinger)
  • 1960: Folk og fe (humor)
  • 1960: Bror min (fortellinger)
  • 1961: Muskedunder og sirupsnipper (skuespill) – dramatisert som Dobbelsats og freske fraspark (1962)
  • 1962: Flåklypa (humor)
  • 1964: Bonden (fortellinger)
  • 1966: Je og 'n Solan (humor)
  • 1968: RelsaFus
  • 1970: Flåklypa Tidende (humor)
  • 1973: Hilsen Solan og Nystumoen (humor)
  • 1975: Flåklypa Tidende 5.årg. (humor)
  • 1976: Flåklypa grand prix – med Ivo Caprino
  • 1977: Muntre streker (tegninger) – med Audun Hetland, Pedro og Fredrik Stabel
  • 1977: Ludvig (humor)
  • 1979: Slipp ham inn! (erindringer)
  • 1980: Humor og poesi i strek (tegninger)
  • 1980: Tre små venner 1980 – samlet utgave av Je og'n Solan; Hilsen Solan og Nystumoen; Ludvig
  • 1981: Vår humor II (fortellinger)
  • 1981/1982: Hallstein (humor)
  • 1983: Guttene på broen (humor)
  • 1986: Reodor Felgen/Flåklypa Tidende nr.8 (humor)
  • 1988: Lykkelig er den ... (humor)
  • 1989: Reodor Felgens og min egen loggbok (intervju/humor)
  • 1990: I lys av månen (utvalgte historier og hvordan de ble til)
  • 1991: Gurin med reverompa (roman)
  • 1992: Emanúel Desperados (humor)
  • 1994: Takk for en dag (dagbok)
  • 1994: Med Melvin til OL (humor)
  • 1995: En liten og en små (erindringer)
  • 1996: Krokryggen (humor)
  • 1997: Hallstein Bronskimlet d.a.y. (humor)
  • 1999: Ludvigs jul (fortellinger)
  • 2000: Solans fest
  • 2001: Aukrusts beste
Nøyaktighet: bibliografien har fremdeles mangler mht å sortere originalutgaver og ulike sammenredigerte gjenutgivelser

Filmer[rediger | rediger kilde]

Følgende filmer er laget med utgangspunkt i Aukrusts fortellinger eller inspirert av hans univers:

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Heder[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Artists of the World Online, AKL Online kunstner-ID 10097605[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Norsk kunstnerleksikon, Norsk kunstnerleksikon ID Kjell_Aukrust, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b KulturNav, KulturNav-ID 710ba6b9-b742-413b-8d1f-a3e5824ec89f, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ www.bt.no[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ www.kongehuset.no[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Alf Skjeseth: Kjell Aukrust 100 år - Bygdeoriginal i særklasse - Klassekampen 21. mars 2020
  7. ^ «Gud velsigne Vår Herre og n´Kjell». www.bt.no. 8. januar 2003. Besøkt 15. desember 2023. 
  8. ^ Sigvartsen, Ana Leticia (2. november 2012). «Norges morsomste bok er kåret!». NRK. Besøkt 16. desember 2023. 
  9. ^ Nordbø, Nina (24. juni 2013). «Norges morsomste bok på utstilling». NRK. Besøkt 15. desember 2023. 
  10. ^ Norsk biografisk leksikon. Oslo: Kunnskapsforl. 1999. ISBN 8257307343. 
  11. ^ Eide, Stein S. (22. september 2020). «Avsløringer i ny Aukrust-biografi». NRK. Besøkt 23. desember 2020. «Rektoren ved Storsteigen i Alvdal og tidligere stortingsrepresentant for Bondepartiet, Lars O. Aukrust støttet Nasjonal Samling med artikler og frontkjempersaken økonomisk under krigen. I tillegg var onkelen Paal Aukrust NS-ordfører i Lom. Ei kusine av Kjell vervet seg som frontsøster.» 
  12. ^ Hoem, Knut (30. oktober 2020). ««Alt annet enn traust om Kjell Aukrust»». NRK. Besøkt 23. desember 2020. «Da var Quisling å foretrekke fremfor den gudløse arbeiderbevegelsen og bolsjevismen. Aukrusts far holdt seg til Bondepartiet, men broren Pål O. Aukrust gikk inn som NS-ordfører i Lom i januar 1941. Løvåsen skriver at det var stor NS-oppslutning i deler av både Gudbrandsdalen og Østerdalen, selv om oppslutningen varierte fra bygd til bygd. Det er dette Løvåsen omtaler som «sprekken» i Kjell Aukrusts livshistorie. Den strenge, men også høyt elskete faren, havnet «nedi juvet», og fikk sin straff i rettsoppgjøret.» 
  13. ^ Løvåsen, s. 94–95.
  14. ^ a b Sundberg, Mie (8. april 2002). «Aukrust, Kjell». NRK. Besøkt 15. desember 2023. 
  15. ^ Garmo, Torgeir T. (1990). Lomsførar for natur og kultur. [Lom]: Steinvarp. ISBN 8290990006. 
  16. ^ Stangeland, Gro (1996). Langs sti og veg i Gudbrandsdalen. [Oslo]: Boksenteret. ISBN 8276831095. 
  17. ^ Midtbø, Tore (1979). Fenomenet "Flåklypa": fra avisparodi til kulturindustri. Oslo: Novus. ISBN 8270990434. 
  18. ^ «19. mars 2020 Forfatterjubileer». Posten.no (norsk). Besøkt 15. desember 2023. 
  19. ^ «Anne-Cath Vestly, Kjell Aukrust og Jens Bjørneboe hedres på nye frimerker». www.aftenposten.no. 18. mars 2020. Besøkt 15. desember 2023. 
  20. ^ «Postens julefrimerker 50 år - Avistegnernes Hus». mia.no (norsk). Besøkt 15. desember 2023. 
  21. ^ a b «Solan og Nabonissen på julefrimerker». Nettavisen (norsk). 7. november 2013. Besøkt 15. desember 2023. 
  22. ^ «11. november 2013 - Julefrimerker». Posten.no (norsk). Besøkt 15. desember 2023. 
  23. ^ Knut Hoem: Alt annet enn traust om Kjell Aukrust - nrk.no 30. oktober 2020
  24. ^ Alf Skjeseth: Krutt og nerver - Klassekampen 31. oktober 2020
  25. ^ «Tildelinger av ordener og medaljer». www.kongehuset.no (norsk). Besøkt 15. desember 2023. 
  26. ^ Arneberg, Sofie (15. august 2023). «Kulturdepartementets priser for barne- og ungdomslitteratur». Store norske leksikon (norsk). Besøkt 15. desember 2023. 
  27. ^ Sigvartsen, Ana Leticia (2. november 2012). «Norges morsomste bok er kåret!». NRK. Besøkt 15. desember 2023. 
  28. ^ «Solprisvinnere « Solfesten». Besøkt 15. desember 2023. 
  29. ^ Sigvartsen, Ana Leticia (2. november 2012). «Norges morsomste bok er kåret!». NRK. Besøkt 15. desember 2023. 
  30. ^ «Hedersrosen 1991-2007». Adresseavisen. 5. januar 2008. s. 10-11. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Wikiquote: Kjell Aukrust – sitater

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Kjell_Aukrust&oldid=24348131»