Kjørebane
Kjørebanen er den delen av en vei eller gate som er beregnet for kjøretøy og/eller annen ferdsel, uavhengig av hvilken retning det ferdes. En kjørebane kan bestå av flere kjørefelt (motgående eller samme retning).
Alternativt kan kjørebane også referere til den del av et annet område for fremføring av maskinelt kjøretøy. For eksempel en oppmerket bane i en hall eller tunnel.
Norske definisjoner[rediger | rediger kilde]
Kjørebane er det samme som hele veiens bredde, regnet fra yttersidene av veiskulder til veiskulder.
Det blir ikke markert midtlinje dersom den samlede kjørebanen er smalere enn to standard kjørefelt.[bør utdypes] Kantmarkering[bør utdypes] kan likevel forekomme, men ikke på grusvei.
Kjørebanen kan ha ett eller flere kjørefelt, slik som på en motorvei, som i Norge må ha minst to felt.
Kjørefeltene i kjørebanen kan skilles med gul eller hvit markering.
- Gul markering skiller i Norge mellom trafikk i ulike retninger, unntatt for sykkelfelt. Noen andre land som bruker gul midtstripe er USA og Sveits.
- Hvit markering skiller i Norge mellom trafikk i samme retning, unntatt for sykkelfelt. (I andre land kan hvit markering skille mellom trafikk i to retninger).
Bredde på kjørebane i Norge[rediger | rediger kilde]
Utdypende artikkel: Veier i Norge#Teknisk inndeling
Bredden på kjørebanen varierer. Bredere vei gir økte byggekostnader.[1] Nye veier bygges ofte etter vedtatte standarder som spesifiserer veibredden. Noen eksempler på standard vegbredder i Norge er:
- 6.5 m (smaleste med gul midtstripe[trenger referanse])
- 7.5 m (kan bygges på nye motortrafikkveier, men bare i kostbart/sårbart terreng)
- 8.5 m: 2×3.25 m kjørefelt + 2×1 m skuldre (standard minstekrav for nye motortrafikkveier[trenger referanse])
- 10.0 m: 2×3.5 m kjørefelt + 1 m forsterket midtoppmerking + 2×1 m skuldre.
- 12.5 m: 2×3.5 m kjørefelt + 2.5 m midtdeler + 2×1.5 m skuldre.
- 20.0 m: 4×3.5 m kjørefelt + 3 m midtdeler + 2×1.5 m skuldre.
- 23.0 m: 4×3.5 m kjørefelt + 3 m midtdeler + 2×3 m skuldre.