Kjølsnegler

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Kjølsnegler
Kjølsnegler har en kjøl bak på kroppen. Limax cinereoniger   Foto: Krzysztof P. Jasiutowicz
Kjølsnegler har en kjøl bak på kroppen. Limax cinereoniger
Vitenskapelig(e)
navn
:
Limacidae
Rafinesque, 1815
Norsk(e) navn: Kjølsnegler
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Dyreriket
Rekke: Bløtdyr
Klasse: Snegler
Orden: Lungesnegl
Underorden: Landlungesnegl
Antall arter:  ? i verden
55 i Europa
Habitat: kratt, gress
Utbredelse:  ?
Delgrupper:
Eggene legges i jorden.
kjellersnegl (Limacus flavus)

Kjølsnegler (Limacidae) er bløtdyr og utgjør en gruppe av de landlevende lungesneglene. Bak på kroppen har kjølsnegler en langsgående forhøyning eller kjøl. Herav kommer gruppens navn.

Utseende[rediger | rediger kilde]

Kjølsnegler har en kappe, med en kappehule som fungerer som en lunge. De har ikke et synlig skall, og omtales gjerne som «nakensnegler», sammen med flere andre landlevende lungesnegler. Men dette er ikke helt riktig, de ekte nakensneglene lever i saltvann.

Bakerst på kroppen, har kjølsnegler en langsgående forhøyning eller kjøl. Herav kommer gruppens navn. For å kunne bevege seg, skiller de ut et slim, fra kjertler foran på foten.

Hodet er velutviklet med fire tentakler, øyne og munn. Øynene sitter ytterst på det øverste paret med tentakler, det nederste paret tentakler har følere for lukt. Munnen har en tunge med små tagger, kalt raspetunge. Med den rasper den i seg deler av planter, som er det kjølsnegler hovedsakelig lever av.

Kjølsnegler har en kappehule som er en del av åndedrettet til sneglen, og den tjenestegjør som en lunge. Kappehulen mangler gjeller. Åpningen eller åndehullet er bak midten av kappa.

De ligner på artene i familien skogsnegler (Arionidae), men skiller seg fra disse ved at kjølsnegler har en kjøl på den bakre delen av kroppen, samt at åpningen til kappehulen (åndehullet) er plassert bak midten av kappen.

Levevis[rediger | rediger kilde]

Kjølsnegler lever av plantemateriale som alger, som de skraper av større planter, stein o.l. med ei raspetungen.

Kjølsnegler er tvekjønnet. For å kunne legge egg kreves allikevel to snegler, som under parringen, befrukter hverandre. De legger hver flere hundre egg. De nyklekkete sneglene ser ut som miniatyrer av de voksne individene.

Kjølsnegler er vert for parasitter, særlig fluer i gruppen Sciomyzidae.

Systematisk inndeling med europeiske arter[rediger | rediger kilde]

Denne inndelingen følger Bouchet, P. & Rocroi, J.-P. 2005. og omfatter stort sett bare de europeiske artene.

Kilder[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]