Kirsten Svineng
| Kirsten Svineng | |||
|---|---|---|---|
 Kirsten Svineng som tjenestejente i Gildeskal 1916, med barn på fanget | |||
| Født | 7. des. 1891 | ||
| Død | 4. mai 1980[1] (88 år) Karasjok | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Utmerkelser | Det jugoslaviske flaggs orden med gullstjerne i halsbånd | ||
Kirsten Elisabeth Johannesdatter Svineng (1891–1980, samisk: Ánná Johanas Kirste), også kjent som Mamma Karasjok, var sykepleier og aktiv med ikke-voldelig motstand under okkupasjonen av Norge under andre verdenskrig.
Kirsten Svineng ble født på gården Svineng i Karasjok som datter av bonde Johannes Josefson Guttorm, og Marith Andersdattir Lindi, som var jordmor og godkjent vaksinator. Begge var samer. Etter barneår på foreldrenes gård, enkel skolegang, utdanning og oppvekst i et moderat læstadiansk miljø arbeidet hun som tjenestejente i Tana og Gildeskål. Hennes morsmål var samisk, norsk lærte hun på skolen.
Etter første verdenskrig jobbet hun som sykepleier i et hjem for tuberkuløse i Karasjok grunnlagt av Samemisjonen men hun mistet jobben kort tid etter den tyske invasjonen i 1940. De neste årene levde hun av samisk håndarbeid og husflid.[2]
Humanitær innsats i Karasjok[rediger | rediger kilde]
Hennes innsats for de jugoslaviske fangene som var i den tyske fangeleiren i Karasjok gjorde henne kjent etter krigen - langt utover Norge. Fra 1942 ble det tyske fangeleirer og arbeidsleire i hele Norge, blant annet i Karasjok. Tvangsarbeidere fra Jugoslavia ble satt til å bygge vei til den finske grensen, og veien ble hetende Blodveien. Fangene levde under så umenneskelige forhold - lite mat, hardt fysisk arbeid, strenge straffer, syke og skrøpelige fanger ble regelrett henrettet - at disse leirene seinere ble vurdert til å være utryddelsesleirer. Av 340 krigsfanger var bare litt over 100 i live etter mindre enn et halvt år tvangsarbeid.
Med fare for sitt eget liv leverte Kirsten Svineng mat til tvangsarbeiderne. Hun samlet inn mat fra venner og kjente, fra mennesker som selv ikke kunne utsette seg for den samme risiko. Maten gjemte hun i nærheten av leiren og der veiarbeidet foregikk, på steder hun visste de ville finne den. Hun hjalp også fanger som var på flukt med niste og rettledning på veien mot det nøytrale Sverige. I all hemmelighet og fortrolighet tok hun imot brev som fangene ville sende hjem, men forsendelsen kunne selvfølgelig ikke gjøres før krigen var omme. De jugoslaviske tvangsarbeidere omtalte henne som "Mamma Karasjok", og under dette navnet ble hun kjent etter krigen.
Da tyskerne trakk seg tilbake fra Finnmark og Nord-Troms høsten 1944 ble nesten alle hus i Karasjok brent ned, også Kirsten Svinengs enkle trehus. Etter krigen begynte hun igjen å arbeide i det nyoppførte sykehuset i Karasjok.
Æresbevisninger etter krigen[rediger | rediger kilde]
I 1957 skrev styreleder i Foreningen av de jugoslaviske frihetskjemperne takkebrev til ordføreren i Karasjok. Takken var til det norske folk for humanitær hjelp til de jugoslaviske fangene i Karasjok under krigen.
Kirsten Svineng er spesielt nevnt i brevet og omtalt som Mamma Karasjok. Hun ble, sammen med 13 andre personer fra alle deler av Norge, invitert til Jugoslavia for å hedres. Delegasjonen ble mottatt i Jugoslavia og besøket fikk stor oppmerksomhet fra media. I Beograd ble Kirsten Svineng tildelt Det jugoslaviske flaggs orden med stjerne.
I mai 1965 ble Kirsten Svineng igjen æret for sin humanitære innsats under krigen. Etter invitasjon fra kong Olav V besøkte president Tito Oslo på statsbesøk. Kirsten Svineng ble invitert til statsbesøket i Oslo og hun hadde en lengre samtale med Tito og statsminister Einar Gerhardsen. Konene til de to statsmenn var også til stede. Dette skjedde etter initiativ fra avisen Dagbladet.
I 1970 ble det utgitt en biografi om henne med tittelen Mamma Karasjok. Boka var skrevet av journalist Per Hansson.[2]
I rapporter der Kirsten Svinengs engasjement for syke og krigsfanger nevnes sammenliknes hun ofte med Mor Theresas arbeid. [trenger referanse]
Hun døde på Karasjok sykehus 4. mai 1980, 88 år gammel.
Minnesmerker[rediger | rediger kilde]
Etter krigen ble det reist et minnesmerke der de 350 drepte tvangsarbeiderne fra Jugoslavia er gravlagt. Inskripsjonen på minnesmerke lyder, på norsk og serbisk-kroatisk: "Til minne om de jugoslaviske krigsfangene som mistet livet i Karasjok i årene 1940-1945 og som er gravlagt her".
Velimir Pavlovic, jugoslavisk veteran og tidligere fange, besøkte i 2013 Karasjok for å gjøre opptak av en norsk tv-dokumentar om temaet jugoslaviske krigsfanger. De Samiske Samlinger vedtok da å etablere et Mamma Karasjok Senter på museet. Dette skal dokumentere historien om andre verdenskrig på Finnmarksvidda. Kirsten Svinengs hus skal også flyttes til museet. Grunnsteinen ble offisielt avduket av Velimir Pavlovic og hans kone Moravka Pavlovic i nærvær av direktøren for museet, Thoralf Henriksen.[3]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ www.sagat.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Hansson, Per (1922-1982) (1970). Mamma Karasjok. Oslo: Gyldendal.
- ^ NRK 16.mai 2013