Kirill Razumovskij

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Kirill Razumovskij
Kirill Razumovsky Tokke.jpg
Født18. mars 1728 (juliansk)
Lemeshi (Kozeletskii raion), Kiev Governorate
Død9. januar 1803 (juliansk) (74 år)
Baturyn
Ektefelle Katerina Ivanovna Razumovskaja (1746–)
Søsken Aleksej Razumovskij
Barn
8 oppføringer
Natalia Zagryazyskaya, Anna Kirillovna Razumovskaya, Q12148533, Alexey Kirillovich Razumovskiy, Andrej Razumovskij, Lev Kirillovich Razumovsky, Grigory Razumovsky, Q622810
Utdannet ved Georg-August-Universität Göttingen
Beskjeftigelse Diplomat
Nasjonalitet Det russiske keiserdømmet
Medlem av Bayerische Akademie der Wissenschaften, Det russiske vitenskapsakademi, Det prøyssiske vitenskapsakademiet
Utmerkelser Ridder av Sankt Aleksander Nevskij-ordenen, Den hvite ørns orden, Sankt Aleksander Nevskij-ordenen, Andreasordenen

Kirill Grigorjevitsj Razumovskij (russisk: Кирилл Григорьевич Разумовский, ukrainsk Кирило Григорович Розумовський - Kyrylo Hryhorovytsj Rozumovskyj, født 18. marsjul./ 29. mars 1728greg. i Kozelets i Russland, død 3. januarjul./ 15. januar 1803greg. i Baturyn) var en ukrainsk hetman og russisk generalfeltmarskalk.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Razumovskij ble født i en familie av registrerte kosakker tilknyttet Kiev-regimentimentet. Hans adelsbakgrunn er uklar, forskjellige biogafer har hver sine beskrivelser av hvor dette kom fra.[trenger referanse]

Fra 1743 til 1744 studerte Kirill Razumovskij ved Universitetet i Göttingen. Razumovskijs adjutant mens han var i Tyskland var Grigorij Teplov. Teplov hadde stor innflytelse over styret av Lillerussland i sin egenskap som sekretær og rådgiver til Kirill Razumovskij (hvis kusine han giftet seg med).[trenger referanse]

Karriere[rediger | rediger kilde]

Razumovski ble utnevnt til president for det russiske vitenskapsakademiet da han nettopp var blitt 18 år gammel. Dette var på grunn av påvirkningen fra hans bror, Aleksej Grigorjevitsj Razumovskij.[trenger referanse]

I 1750 ble han hetman for de ukrainske kosakker. Han tjente som hetman til 1764. Razumovskij valgte Hlukhiv og Baturyn som steder for hetmanens residens, og fikk oppført overdådige barokke palasser. Den keiserlige arkitekten bak palassene var Andrej Kvasov. Razumovskij planla også å åpne et ukrainsk universitet i Baturyn.[trenger referanse]

Han var siste av hetmanene og tok aktivt del i sammensvergelsen mot Peter III (1762). Katarina den store, som han helhjertet støttet under hennes ektemanns herredømme, hadde ikke særlig høye tanker om ham.[trenger referanse] Men hun gjorde ham til feltmarskalk, selv om han aldri deltok i et slag. Til tross for dette, ble hun snart skuffet. Hun likte ikke hans idé om å gjøre hetmanskapet til et arvelig embede, fratok ham hetmanskapet i 1764, og opphevet hans status som feltmarskalk.[trenger referanse]

Kirill hadde flere sønner, av hvem grev Aleksej Kirillovitsj (1748–1822) var utdanningsminister i 1810-16, og prins Andrej Kirillovitsj (1752–1836) var russisk ambassadør i Wien.

Han døde i 1803 i Baturyn. Der ble han etter eget ønske begravet uten noen pomp og prakt, i sterk kontrast hans helle flamboyante livsstil.[trenger referanse]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Maria Razumovsky. Die Rasumovskys: eine Familie am Zarenhof. Köln 1998. — 300 s.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]