Kinesisk treolje

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Kinesisk treolje eller Tung /Tung oil er en olje som brukes til å gi en beskyttende finish først og fremst til tre, men også til stein og mur. Oljen og dens bruk antas å ha sitt utspring i antikkens Kina, og er nevnt av Konfucius. Tung er et løvtre fra Kina. Det er høyt verdsatt for oljen, og både i Argentina, Paraguay og USA har man iverksatt dyrkning av arten.

Vernicia fordii4.jpg

Oljen blir utvunnet av nøtten av det kinesiske tungtreet (kinesisk: 油桐), og inneholder vannavstøtende oljer og gummistoffer. Oljen trekker inn i treet og gummistoffene gir en hard, beskyttende overflate.

Kinesisk treolje finnes som tilsetning i en rekke produkter til trebeskyttelse. Den er ofte den aktive og viktigste komponenten siden den både trekker inn og beskytter. Tilleggsstoffene er mest for å gjøre den enklere å påføre (løsemiddel), og eventuelt legger man til lakk (f.eks. Danish Oil) for å få en hardere overflate. Og man kan tilføre pigment/farge.

Rein tungolje er seigtflytende og ikke så lett å bruke, da den da krever sliping og lang tørking mellom strøkene. Treoljen selges derfor sjelden alene i rå form til forbruker. Den blir gjerne hydrolysert eller tilsatt løsemiddel og brukt som (den viktigste) komponenten i en rekke produkter som Danish Oil, Finishing Oil, terasseoljer med mer.

I Kina og landene rundt har oljen fra tungtrenøttene vært brukt i hundrevis av år for å ta vare på tre og porøs stein. I Norge har vi brukt linolje på samme måte til trebevaring.

Finish på tre, stein og mur[rediger | rediger kilde]

Kinesisk treolje gir en gylden finish på tre som ikke gulner, og er vannavvisende. På stein gir den en blank og beskyttende overflate til bruk i kjøkken, bad etc. Den er alkaliefast og kan med hell brukes som beskyttelseslag på mur og murpuss.

Helserisiko: Allergi[rediger | rediger kilde]

Kinesisk treolje er en nøtteolje, noe som er et problem for nøtteallergikere. Ellers er den giftfri og brukes ofte til finish på treflater og redskaper for matlaging.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • P. S. Ku: Zur direkten Bestimmung der Elaeostearinsäure in Holzöl (Tungöl), Fresenius' Journal of Analytical Chemistry 120(1-2): 37, 1940
  • J. Greenfield: Tungoil, J. Amer. Oil Chem. Soc. 36:565, 1959
  • C.L. Franzke, Duong Tan Phuoc & E. Hollstein: Zur Fettsäure-Zusammensetzung der Samen wildwachsender vietnamesischer Ölpflanzen, European Journal of Lipid Science and Technology 73(10): 639-642, 1971