Kinesisk tallsymbolikk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Kinesisk tallsymbolikk, det vil si kulturelle og/eller folkereligiøse forestillinger om talls spesifikke symbolikk og til tider lykkebringende eller ulykkesvangre, har stått sterkt i sinosfæren i mange hundre år.

Noen av de grunnleggende trekkene er:

Ulike tall regnes som regel som «mannlige» (Yang; et unntak er tallet 7), liketall er «kvinnelige» (Yin). Ved siden av dette har en rekke enkeltnummer de følgende betydninger:

Tall Betydning
1 Symbol for det ved verdens opphav bestående Allerhøyeste største (kinesisk: 太极; pinyin: Tai Chi) og det derav utgåtte Allerhøyeste ene (kinesisk: 太一; pinyin: Tai yi), som er alle tings opphav, for det udelte og fullkomne; for Himmelen (kinesisk: 天; pinyin: Tian).
2 Symbol for Yin og Yang; i alminnelighet for alle motsetninger eller motstykker; for Jorden (kinesisk: 地; pinyin: Di).
3 Symbol for triaden Himmel/Jord/Menneske; Mennesket; de tre lærer konfucianismen, daoismen og buddhismen; forskjellige Buddha-triader (f. eks. Bhaisajya/ Shakyamuni/ Amitabha); daoismens tre rene (deriblant Laozi og Jadekeiseren); den buddhistiske kanons tre «kurver»; de tre venner bambus/furu/plomme står for et langt liv; de tre undertrykte dyr hund /villand /ål som ikke må spises; Tretegnsklassikeren var tidligere alle kinesiske skoleelevers første lærebok.
4 Symbol for uhell og ulykke - grunnet lydlikhet med sǐ (死) for «død». I mange høyhus mangler 4. etasje (eller oftere, 14. etasje), og på Taiwan er det ingen bilskilt som slutter på 4.
De fire verdenshjørner, fire hav, fire barbarfolk, fire årstider; de fire porter står for Siddharta Gautamas reiser; de høylærdes fire kunster uttrykkes ved gitar, sjakbrett, bok og maleri; studerkammerets fire skatter er skrivepensel, tusjstang, rivstein og papir; konfucianismens fire bøker er Den store lærdom, Læren om middelveien, Konfucius' Samtaler, Mencius. De fire tau ståt for konfusianismens fire moralprinsipper: Rituell oppførsel, pliktoppfyllelse, bluferdighet og ubestikkelighet. Maoismen har fordømt de fire gamle, nemlig gammel kultur, gamle vaner, gamle bruk og gammelt tankegods.
5 Symbol for de fem verdensretninger (medregnet Midten); fem elementer (tre, ild, vann, jord og metall); fem farger, lukter, smaksretninfer og toner; fem skikker (sørge-, gjestfrihets-, fest-, hær-, og lykkønskningsskikker), fem dyrearter (hår-, fjær-, skall-, skjell- og nakendyr), fem giftdyr (slange, skorpion, tusenbein, padde og gekko), fem astrologiske forvandlingstilstander; Ritebokens forklaring av de fem menneskelige relasjoner: Fyrste - tjener, far - sønn, mann - hustru, eldre bror - yngre bror og venn - venn. Buddhismens fem bud er «ikke drepe», «ikke stjele», «ikke lyve», «ikke være vellystig», «ikke drikke alkohol», konfucianismens fem moralske kvaliteter er humanitet, pliktbevisshet, visdom, pålitelighet og deltakelse i fellesskapsseremonier. Som de fem rene betegnes måne, vann, bambus, furu og plomme, som de fem klassikere regnes Yijing, Shijing, Liji, Shujing og Chun Qiu. De fem lykkegoder er rikdom, langt liv, fred, dyd og sunnhet. I det 3. århundre e. Kr. fantes en daoistisk Fem-skjepper-ris-sekten. På «dobbelt-femte» (5. dag i 5. lunarmåned) feires dragebåtfesten.
6 Seks kroppsdeler (hodet, korpus, armene, beina); seks retninger (nord, sør, øst, vest, opp, ned; alternativ til de mer kjente femmerretninger); seks sinnsbevegelser (sinne og glede, smerte og lyst, kjærlighet og hat).
7 Syv himmellegemer (sol, måne, planetene fra Merkur til Jupiter); På «dobbeltfemte» (7. dag i den 7. måned) feires de elskendes fest; videre tilskrives syvtallet en sentral betydning for kvinnens utvikling (etter 7 måneder melketenner, etter 7 år mistes melketennene, etter 2×7 år kjønnsmoden, etter 7×7 år ufruktbar); tiden etter et menneskes død inndeles i syv syvdagers sørgeperioder.
8 Åtte udødelige; de høylærdes åtte symboler (perle, klangstein, mynt, rombe, bøker, malerier, neshornshorn, ryllikblad; de åtte trigrammer; buddhismens åttefoldige sti; buddhismens åtte symboler (sjøsneglen, skjermen, baldakinen, lotusen, vasen, fisken, den endeløse knute, lærens hjul); videre tilskrives syvtallet en sentral betydning for mannens utvikling (etter 8 måneder melketenner, etter 8 år mistes melketennene, etter 2×8 år kjønnsmoden, etter 8×8 år forplantningsudyktig); den eldre kosmologis åtte himmelpiler og derav 8 himmelretninger, fjell, viner, porter og regnskyer.
9 Symbol for dragen; 9 riter (initieringsriten for et guttebarn, bryllup, keiserlige audienser, sendebud, begravelse, offer, gjestfrihet, seremoniell drikking, militærriter); boken Lu Buwe tilskriver himmelen 9 felt, jorden 9 distrikter, landet 9 fjell, fjellene 9 pass, og innsjøene 9 øyer. De ni kilder står for dødsriket. På «dobbeltniende» (9. dag i den 9. måned) feires dobbel-yang-festen.
10 I oldtiden var det ti dyr i den kinesiske dyrekretsen; ti himmelstammer (i kombinasjon med 12 jordgrener er deler 60-års-syklusen).
12 Dagens tolv dobbelttimer; tolv måneder i månekalenderen; tolv kinesiske dyrekretstegn (rotte, bøffel, tiger, hare, drage, slange, hest, sau, ape, hane, hund, gris); tolv jordgrener (som i kombinasjon med ti himmelstammer blir del av 60-års-syklusen).
13 Symbol for forstyrrelse og ufullkommenhet; dette henger sammen med skuddmåneden, den 13. måned i månekalenderen. Økenavn som «tretten punkter», «tretten skurker».
14 Ettersom tallet ender på 4, sǐ (死) for «død», regnes det blant ulykkestallene. I høyhus er det vanlig å hoppe over den etasjen, slik at 15. etasje følger rett over 13. etasje.
36 Det gamle Kinas 36 provinser.
60 60-år-syklusen.
10.000 Ti tusen ting, som oppstår av det ur-éne, dao; bestanddel i mange lykkønskningsformer («ti tusen år», «titusenfolds lykke», symbol på udødelighet.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Kinesisk_tallsymbolikk&oldid=18097863»