Kimpa Vita

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Kimpa Vita
tegnet av Bernardo da Gallo (1710)
Født1684[1][2]Rediger på Wikidata
Død2. juli 1706[3]Rediger på Wikidata
BeskjeftigelsePolitiker, profet, religiøs leder, spiritual leader Rediger på Wikidata
Embete
NasjonalitetKongoriket

Dona Beatriz Kimpa Vita Nsimba, eller Quimpa Vita (født i 1684 nær monte Quibangu, henrettet 2. juni 1706 i Evululu det østlige Kongoriket), var en kongolesisk profet og kristen leder. Tittelen «Dona» viser at hun var født inn i en overklassefamilie.[4] Hun fikk senere navnet Beatriz etter den katolske helgenen. Hun etablerte sin egen synkretistisk pregede kristne bevegelse, antonianismen; som lærte at hun var en inkarnasjon av den hellige Antonius fra Padova og at Jesus Kristus og andre tidlige kristne var fra Kongoriket.[4]

UNESCO har inkludert Kimpa Vita i sin oversikt over betydningsfulle kvinner i afrikansk historie.[5]

Bakgrunn for antonianismen[rediger | rediger kilde]

Da krigene mot portugiserne tiltok i Kongoriket i siste halvdel av 1600-tallet, gikk kongeriket i oppløsning. Det ble delt opp i små territorier som ble styrt av krigsherrer og medlemmer av Kongos gamle overklasse. Minnet om Kongos storhetstid levde imidlertid, og flere folkelige bevegelser oppstod, ut fra folks ønske om å gjenskape kongedømmets tidligere storhet.[4]

Katolisismen hadde vært praktisert i Kongo både blant overklassen og resten av folket siden 1400-tallet, og folket, som verken hadde politisk eller militær makt, knyttet sitt håp til at den hellige treenighet og katolske helgener skulle redde landet og gi det tilbake sin tidligere makt og ære. Dette ble dermed drivkraften bak flere av de nye åndelige og religiøse bevegelsene som oppsto.[4]

Antonianismen[rediger | rediger kilde]

Statue som består av en kvinnetorso
Statue av Kimpa Vita i Angola

Den viktigste av de mange nye bevegelsene var antonianismen, som ble grunnlagt av Kimpa Vita. I 1704 ble hun syk og hevdet at hun var besatt av St. Antonius’ ånd, som etter dette tok opp kongerikets problemer gjennom henne. Hun hadde fra tidligere opplæring som en nganga marinda, et menneske som rådfører seg med den åndelige verden for å løse verdslige problemer. Som medium for St. Antonius preket og arbeidet hun for en revitalisering av kongedømmet gjennom en visjon av katolisismen som var sterkt knyttet til kongolesisk historie og geografi. Den hellige kommunikasjonen hun hadde med Himmelen, avslørte at det fantes en afrikansk hellig familie. Ifølge denne visjonen ble Jesus født i M’banza Kongo (som portugiserne kalte São Salvador) og døpt i den nordlige provinsen Nsundi. Marias mor var en slave av den kongolesiske adelsmannen Nzimba Mpangi. Kimpa Vita lærte også bort nye versjoner av Ave Maria og Salve Regina, som var mer relevante for en kongolesisk tankegang.[4]

Tilhengerne av antonianismen mente at den hellige Antonius fra Padova skulle bli Kongorikets redning. Kimpa Vita anerkjente Pavens autoritet, men var i opposisjon til de europeiske misjonærene, og gjennom antonianismen forkynte hun en kristendom som var tilpasset kongolesiske tradisjoner.[6] Misjonærene, portugisiske og italienske kapusinere, avviste hennes blandingsreligion.

Hun begynte å preke at hun var en Guds budbringerske som døde hver fredag og tilbragte hver helg i himmelen der hun talte med Gud, for å vende tilbake til jorden hver mandag. Under disss sesjoner fikk hun vite at Kongo atter, under Vilas ledelse, måtte forenes under én konge, ettersom borgerkrigene hadde forarget Kristus. Hun besøkte et par av de ledere som gjorde krav på tronen, uten at de ville ta til seg hennes budskap. Hun og hennes store skare tilhengere okkuperte da i 1705 selve São Salvador der de opprettet et høykvarter i den gamle, raserte katolske katedralen. Hele byen var blitt lagt i ruiner etter borgerkrigene i 1660-årene.[7]

Hennes mange tilhengere bygde opp byen igjen, etter at Kimpa Vita hadde forkynt at dette var Guds vilje.[8] Hun forordnet at man skulle ødelegge kongoesiske nkisi, amuletter med iboende åndevesener, fordi de var falske idoler. Hun ødela også ikke-kongolesiske katolske parafernalier. Da hun var i audiens hos kong King Pedro IV, fordømte hun ham for hans manglende vilje til å gjenopprette Kongo til rikets fordums storhet; i tillegg fordømte hun den italienske kapusinerpresten Bernardo de Gallo, som hun anklaget ikke ønsket noen svarte helgener i Kongo.

Fra sitt hovedsete i M’banza Kongo sendte hun ut emissærer som skulle spre hennes lære, og påvirke og oppfordre herskerne i de mange småstatene til å samles under én konge.[4]

Kongen følte likevel at hun var en trussel mot hans makt, med sine mange tilhengere. Kimpa Vita ble tatt til fange nær sin hjemby av kinlaza-utsendinger som hadde hadde hørt Kimpa Vitas barn gråte. De bragte Kimpa Vita og João Barro for kong Pedro IV der hun skulle stilles for retten for heresi. Det var i Evululu, kongerikets provisoriske hovedstad. Her angret Kimpa Vita sine synder, og bad om å få motta dåpen. Den ble nektet henne, men kirken tillot henne å ble absolvert ved skriftemål. Hun ble brent på bål i 1706, sammen med sitt lille spedbarn som, ifølge henne, var unnfanget ved hennes skytsengel.[6][8]

Kirsten Rüther, en tysk historiker og afrikanist, betrakter henrettelsen som en «iscenesettelse av en tidlignytids heksebrenning», hvorved misjonærene hadde til hensikt å tydeliggjøre for bakongoene at det også blant dem forekom slikt som man forfulgte som hekseri. Ettersom menneskebrenning ellers ikke lar seg påvise fra Afrika i denne tidsepoke, mener hun at det er mulig at et ukjent strafferitual ble importert til kongedømmet Kongo[9] Egennyttige ndoki (som kanskje kunne oversettes som trollmenn/kvinner, hekser) ble dengang ikke tatt livet av i Kongo.

Antonianismen overlevde sin grunnlegger. Den kongolesiske kongen Pedro IV brukte bevegelsen til å forene og fornye kongeriket. Kimpa Vita ble et utgangspunkt for afrosentrisk bibelfortolkning. Kimpa Vitas ideer levde blant bøndene, og dukket opp i forskjellige messianske kulter helt til bevegelsen to hundreår senere fikk ny form under den kongolesiske predikanten Simon Kimbangu (1887–1951).[8] Han grunnla den nyreligiøse bevegelsen kimbanguismen. Han hevdet ikke å være inkarnasjonen av St. Antonius, men av Den hellige ånd.[10]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Richard Gray: «Kimpa Vita, Donna» I: Religion in Geschichte und Gegenwart (RGG). 4. Auflage, Band 4
  • Kirsten Rüther: «Antonier» I: Enzyklopädie der Neuzeit. Band 1, 2005, Sp. 479–483
  • John K. Thornton: The Kongolese Saint Anthony: Dona Beatriz Kimpa Vita and the Antonian Movement, 1684–1706. Cambridge University Press, Cambridge 1998, ISBN 0-521-59370-0 (Digitalisat)
  • Heinrich Loth: Vom Schlangenkult zur Christuskirche. Religion und Messianismus in Afrika. Union Verlag Berlin (DDR), 1965, side 157–164
  • R. S. Basi, The Black Hand of God, themarked; 2009, ISBN 978-0-9841474-0-3
  • António Custódio Gonçalves: La symbolisation politique: Le prophetisme Kongo au XVIIIe siècle. (Munich: Weltforum, 1980)
  • Robert Harms: Africa in Global History with Sources; ISBN 978-0-393-92757-3

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 119158930, besøkt 16. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ MAK, oppført som Beatriz Kimpa Vita, PLWABN-ID 9811559561805606[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Autorités BnF, BNF-ID 14461983w, data.bnf.fr, besøkt 31. desember 2019[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b c d e f www.metmuseum.org https://www.metmuseum.org/toah/hd/pwmn_4/hd_pwmn_4.htm. Besøkt 2. november 2021. 
  5. ^ «UNESCO Women in Africa History | Women». en.unesco.org. Besøkt 2. november 2021. 
  6. ^ a b «Afrika – et annerledes kontinent». Cappelens kvinnehistorie. 3. Cappelen. 1993. s. 123. ISBN 8202091497. 
  7. ^ «M'banza Congo | Angola». Encyclopedia Britannica (engelsk). Besøkt 2. november 2021. 
  8. ^ a b c C, Brockman, Norbert (1682–1706). «Kimpa Vita (A)». Dictionary of African Christian Biography (engelsk). Besøkt 2. november 2021. 
  9. ^ Kirsten Rüther: «Antonier» I: Enzyklopädie der Neuzeit. Bind 1, 2005, Sp. 479–483, her: spalte 482).
  10. ^ «Is the Holy Spirit living in Africa?». BBC News (engelsk). 10. juli 2015. Besøkt 2. november 2021. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]