Kilwinning
| Kilwinning | |||
|---|---|---|---|
| Skotsk gælisk: Cill D’Fhinnein | |||
 Kilwinning Abbey | |||
| Land |  Storbritannia | ||
| Konst. land |  Skottland | ||
| Region: | North Ayrshire | ||
| Status | By (town) | ||
| Retningsnummer | 01294 | ||
| Befolkning | 16 100 (2020) | ||
 Kilwinning 55°39′N 4°42′V | |||
Kilwinning (skotsk-gælisk: Cill D’Fhinnein; skotsk: Kilwinnin) er en by (town) i regionen North Ayrshire i Skottland. Den er ved et betydningsfullt krysningspunkt og overfart til elven Garnock, nord for Irvine, rundt 34 km sørvest for Glasgow. Kilwinning var også et verdslig sogn.[1] Med ankomsten av jernbanen ble byen kjent som «The Crossroads of Ayrshire» (Veikrysset i Ayrshire).[2]
Dagens Kilwinning har blitt effektivt forbigått av en seksjon med to kjørebaner av hovdveien A78, som siden 1961 har passert en tre kvarters mil sør for byen. Dette har lettet byen fra sitt tidligere rykte som en flaskehals, men samtidig har det ikke gitt potensielle besøkende større grunn til å stikk innom.[3] Terrenget rundt Kilwinning er flatt mot sørøst, men kupert mot nordvest. Havet ligger nær Kilwinning i sør-vest. Det høyeste punktet i nærheten er 333 meter over havet, 9,6 km nord for Kilwinning.[4]
Folketallet er for 2020 beregnet til 16 100 innbyggere.[5]
Etymologi[rediger | rediger kilde]
Kilwinning, skrevet som Kilwinin i 1202, er et gælisk navn som betyr «kirken Saint Finnan» (gælisk Finnean). Cill er et gammelt gælisk ord som ikke lenger er i bruk, som stammer fra latin, cella,[6] «avlukke» i betyndingen «munkecelle», som også celle på norsk.[7] Dette vises mange ganger i Skottland i navn som begynner med Kil-. Navnet Finnean er en diminutiv form, relatert til Findbarr eller Finnian av Moville som døde i 579 e.Kr.[8] Innenfor selve Kilwinning finnes St Winning's Well. Formen med -w- viser britisk eller før-gælisk innflytelse.[6] Den gæliske formen betyr bokstavelig talt «din Finnan-kirke», hvor D'en representerer «din», en måte å betegne helgener i noen gæliske stedsnavn.[6]
Dagens Kilwinning[rediger | rediger kilde]
I 1966 falt Kilwinning innenfor området betegnet Irvine New Town. Kilwinning ekspanderte raskt med nye eiendommer bygget på omkringliggende jordbruksland for å møte den planlagte befolkningsøkningen.
I dag består Kilwinning av det historiske sentrum, Bridgend (som opprinnelig var en egen landsby), begge nå omgitt av eiendommene Corsehill, Woodwynd, Blacklands, Pennyburn, Whitehirst Park og Woodside, med de tre siste lagt til etter at det ble innlemmet i Irvine New Town.
Eldre innbyggere omtaler noen ganger Blacklands som «Ironworks» etter Eglinton Iron Works som en gang eksisterte i området, den eneste gjenlevende bygningen fra den tiden er nå Nethermains Community Center, selv om «slaggbakken» i mange år ruvet over området. Den ble ryddet i 1979, og fra der steinmassen som ble brukt til å bygge terminalen ved Hunterston, er nå anlagt som Almswall Park.
Hovedgaten i Kilwinning har på 2000-tallet blitt pusset opp som en del av regenereringen av Irvine Bay-området av Irvine Bay Regeneration Company.[9]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Wilson, Rev. John Marius (1854): The Imperial gazetteer of Scotland. Bind II. Gordon-Zetland. s. 219–221.
- ^ «Kilwinning At the Crossroads of Ayrshire», Kilwinning.org
- ^ «Kilwinning», Undiscovered Scotland
- ^ Beregnet fra høydedata (DEM 3") fra Viewfinder Panoramas Digital elevation Model
- ^ «Mid-2020 Population Estimates for Settlements and Localities in Scotland». National Records of Scotland. 31 mars 2022
- ^ a b c Place name of the week: Kilwinning - Cill D'Fhinnein, The Scotsman
- ^ celle, NAOB
- ^ «Den hellige Finnian av Moville (~493-~579)», Den katolske kirke
- ^ Irvine Bay Regeneration
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
(en) Kilwinning – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en)
Kilwinning hos Wikivoyage - Kilwinning Community Council
- Kilwinnings nettsted
- The Gazetteer for Scotland
