Kilsfjorden (Volda)
Kilsfjorden er en fjord i Volda kommune i Møre og Romsdal. Den er en sidefjord av Voldsfjorden og er rundt tre kilometer lang. Den innerste delen av fjorden, som også kalles Kilspollen, er en poll med et smalt innløp ved Straumshamn. Utenfor Straumshamn kalles fjorden oftest Botnavika.[1]
Fjordsidene er svært høye og bratte, med fjell på over 1000 meters høyde.
Europavei 39 går langs vestsiden av fjorden, mens riksvei 651 går på østsiden og fortsetter inn Austefjorden.
Kilsfjorden ligger ved alternativ E39, mellom Folkestad og Bjørkedal, i Volda kommune. Kilsfjorden er et navn som dekker områdene Mek til Kile, i tillegg til Botnen og Bjørneset.[2]
Historikk[rediger | rediger kilde]
Tidligere hadde bygden to skolekretser: Straumshamn og Bjørneset. Det første skolebygget på Straumshamn ble bygget i 1880-årene. Denne fikk navnet Fylsvik skole. Det ble senere bygget ny skole som overtok navnet, og denne var i drift fram til 2000. Skolen på Bjørneset ble bygget i 1910 og nedlagt i 1953. I dag er det ikke skoler igjen i bygden. Elever fra Kilsfjord går på Folkestad skole.
Ungdomslaget “Framsteg” ble startet i 1893. På det tidspunktet hadde ikke laget eget hus, så de fikk holde møtene sine på skolehuskjelleren. Her hadde ungdomslaget også julefest med skuespill. Da skolen ble flyttet, fikk ungdomslaget bygge seg hus på samme tomten. Ungdomslaget fikk nytt navn i 1945. De kalte seg da ungdomslaget “Fjelljom” og var tilsluttet Norge ungdomslag. Ungdomshuset stod ferdig i 1951 og fikk navnet “Gildehallen”.
Bygden Kilsfjord hadde lenge ikke noe kristent forsamlingshus. Derfor var det noen ildsjeler som tok til med planlegging av et bedehus. Det ble samlet inn penger, fra bygdefolk, men også fra Volda sentrum. Bedehuset ble vigslet i 1937. Da hadde bygden hus til alt fra til gudstenester til basarer.
På 2000- tallet ble hovedveien utvidet. Ungdomshuset og bedehuset lå svært nært veien og Vegvesenet ønskte å løse ut husene. Grunnet nye krav for forsamlingshus viste det seg å vere vanskelig å ha to forsamlingshus i en liten bygd. Tilbudet fra Vegvesenet ble godkjent. Volda kommune ga bygden den nedlagte skolen (Fylsvik skule). Pengene for de to gamle forsamlingshusene ble brukt til å modernisere den gamle skolen til nytt grendehus, og fikk navnet Kilsfjord grendahus.
På Bjørkedalen har det i vår tid blitt bygget flere vikingskip. Når de skulle sjøsettes var Kilsfjorden en naturlig plass å gjøre dette. Listen over båter og skip er lang, men man kan blant annet nevne:
-Knarren “Saga Siglar” ( 1983) ble sjøsatt på Kile
-Osebergskipet “Dronningen” (1987) ble sjøsatt i Fylsvika
Skatten i Båsen[rediger | rediger kilde]
Det sies at det er en skatt i jettegryta som heter Båsen, men om man prøver å grave etter skatten, kommer det en stor rød okse og den kommer til å stange deg ned.
En gammel ferdselsåre[rediger | rediger kilde]
Allerede i 1773 var det planlagt en 4,5 meter bred postvei fra Bergen til Trondhjem. Veien skulle blant annet gå fra Naustdal i Nordfjord og over Bjørkedalseidet til Kile. De som kjørte på veien, var godt kjent med veien, men det ville snart bli lagt strengere krav til veibindingene, blant annet for å få posten raskt og effektivt fram. De offentlige veiene ble delt i to klasser, hovedveier og bygdeveier. Veien mellom Nordfjord og Sunnmøre over Bjørkedalseidet fra Naustdal i Nordfjord til Kile har blitt klassifisert som hovedvei.[3]
Eirik Jarl[rediger | rediger kilde]
I 1919 kom DS “Eirik Jarl” til Straumshamn og i tidsrommet 1919–1951 var DS “Eirik Jarl” i rute i Møre og Romsdal. Før rutene i Møre og Romsdal var DS “Eirik Jarl” et lokalruteskip som gikk i Trondheimsfjorden mellom 1889 og 1919.
Det blir hevdet at Straumshamn/kilsfjorden var den første plassen i Møre og Romsdal, som DS “Eirik Jarl” kom til.
Knutepunkt under andre verdenskrig: Under andre verdenskrig var Straumshamn et viktig knutepunkt for tyskerne fordi de ikke våget seg forbi Stad på grunn av dårlig værforhold og allierte ubåter. Tyskerne brukte Straumshamn som en liten stoppeplass. Da engelske fly skulle senke tyske fraktbåter, ble maskingevær-stillinger på Neset angrepet av engelskmenene.
Bygg før i tiden: Disse byggene er fra før reformasjonen i Norge 1537. Det første bygget er kolmile og det er en framstilling av trekol. Også er det eldre løder som er egentlig bare vanlige røde løder bare fra gamle tider. I reformasjonen gikk norge fra katolsk til protestantisk Kristendom.
Næringsliv[rediger | rediger kilde]
Tidligere hadde Straumshamn to butikker. Disse het “Martinbuda” og “Bakkebuda”. I tillegg til salg av dagligvarer hadde begge butikkene frysebokser som bygdefolket fikk leie. Disse butikkene er nå nedlagt. Nå er Coop Marked på Folkestad nærmeste dagligvarebutikk for bygden. Straumshamn har også både hatt båtbyggeri og lakseoppdrett.
Det sies at i tidligere tider ble det bygget båter i båtskåt på nesten alle garder i Kilsfjorden. Båtbygging har vært både levebrød og hobby for mange. Håndverket har gått i arv gjennom generasjoner. Fra Bjørneset kan en nevne Ola J. Bjørneset. Han startet båtbyggingen da han var 15 år gammel. Etter Ola J. Bjørneset sin død, tok Rolf Følsvik over. Han giftet seg med datteren til Ola J. Bjørneset som heter Kirsti Bjørneset. Rolf Følsvik har lært håndverket videre til barnebarnet Jørgen Følsvik Hansen.
Lakseoppdretten på Straumshamn ble startet tidlig på 1960-tallet av Sigurd Straume, som ga det videre til sønnen sin Rasmus Magne Straume. Det startet i en kjeller og etter hvert som laksebestanden vokste, ble den flyttet ut til Rønnestad, der oppdretten var i drift helt til 2010. På det meste hadde Straume lakseoppdrett tre lokaliteter og tre ansatte.
Kultur[rediger | rediger kilde]
Korps[rediger | rediger kilde]
Kilsfjorden har gode musikktradisjoner. Blant annet ble Straumshamn musikkorps startet i 1965. Ola Bakke var dirigent fra starten[4]. Senere fikk korpset dirigenthjelp av Åsmund Kyrkjeeide. I 1987 var 14 musikanter fra straumshamn musikkorps med på den lokale utgaven av ungdommens kulturmønstring. Gruppen, som kalte seg Streamz brass. Gikk rett fra den lokale kulturmønstringen, via fylkesfinalen til landsfinalen i Larvik.
Kilsfjord Sangen:
Der voldsfjorden ender, og straumen elvstrid renn, kring kilsfjords ljose strender ligg fagre Kilsfjord grend.
I elvestryk og vatten seg speglar bratte lid, og fjell med snø på hatten står vakt frå Arilds tid.
Her elvar heimsleg sullar og syng seg ned i fjord, der lette båror rullar og såeglar himlen stor.
Det går med sus i lufti og Dalen tonar til- Det legg om heimetufti en song så mjuk og mild.
Han vekkjer minni mange og kviskrar stilt og kved, om liv i tider lange og fedrajord og sed. Sjå krossen fremst på Brekka han vitnar sant og visst, om troll som måtte sprekka for soli Kvitekrist.
Me elskar denne standen, der fedrar fann seg heim.
Me tek vår plass i raden, og høgt me vyrder deim.
Her odla dei og una og sleit og vann seg gard.
Me ser at gildt det muna, for gjeve mor og far.
At fonni fell og fangar og fyller opp med snø, er gløymt når våren angar av gras og blom på bø! Når sommarvinden lette seg leikar gjennom skog, han jagar alle vette og vintertroll på flog!
Å Kilsfjordgrend vår æra, vår framtids ljose draum!
Du veit om flo og fjøra og med- og motbørs straum!
Men viljen vann og motet, du gav oss vonfull tru.
Du vart vår stad i ljoset, og ingen er som du!
Kilskrossen[rediger | rediger kilde]
På høyden mellom Bjørkedalsvatnet og Kilsfjorden var det en gammel kors som ble tatt av et snøras på 1700-tallet. Ungdommen i Kilsfjorden og Bjørkedalen satt opp et nytt kors i 1914. Korset har fåt navnet Kilskrossen, det er mellom fire og fem meter høyt og er laget av tilhogget stein med innfelt tverrstykke. Foten er festet til fjell og betong. Det er to innskrifter på korset: “FRAM KRISTMENN” og “UPPATRØYST I 1914”. Med mange menneske til stede ble korset avduket pinsedag (31.05) 1914. To ekstrabåter gikk fra Volda til Straumshamn, og flere hundre stevnedeltakere gikk innover veien fram til Kilskrossen.[5]
Kilsfjord kirke[rediger | rediger kilde]
Kilsfjord kirke er en arbeidskirke fra 1974. Den er en del av Den norske kirke og tilhører Søre Sunnmøre prosti i Møre bispedømme.
Kirken er bygget av betong og har plass til 200 personer. Ved kirken er det også en kirkegård.
Alf Apalseth var arkitekten bak dette bygget.
Gardsnamn/småbruk[rediger | rediger kilde]
Mek: Eliasgarden, Skutevika, Stranda, Nygård, Torbjørn Garden og Johansgarden
Årvika: Årvika og Årvikneset/Åshammeren
Straume: Årøyane, Reiten/Straumsheim, Andersgarden, Sivergarden, Straumshaugen, Sjurgarden.
Kile: Mjeltevika, Solstrand, Lundheim, Teigane, Arausen, Nilsgarden, Pergarden, Leitet Svengarden, Sanden, Solvang og Bakkelid
Søvika: Stonganeset, Hammaren, Ullalandsgarden, Knutegarden, Heggheim.
Fylsvika: Straumshamn/Torsteinneset, Sveingarden, Johansgarden, Leirosen, Utheim, Brauta, Haugebø og Solheim.
Storebotnen
Lisjebotnen
Bjørneset: Gotene, Innafyrgarden/Henrikgarden, Larsgarden, Monsgarden, Lisjebakken, Sorebakken, Solberg/Nesteigen, Lunheim/Erketeigen
Natur og geografi[rediger | rediger kilde]
Fjell[rediger | rediger kilde]
Bjørnasethornet (735 moh)
Keipen (916 moh)
Bytingstind (1260 moh)
Trollvasstinden (1285 moh)
Matøskja (1332 moh)
Sætre[rediger | rediger kilde]
Meeksetra (Mek)
Brundalen
Straumssetra (Straumshamn)
Jettegryte[rediger | rediger kilde]
I Kilsfjord kan man finne flere jettegryter. Av Bygdefolket blir de kallet:
-Båsen
-Strupen
-Omnen (Sprengt halve jettegryta, og alternativ E39 går gjennom)
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Kilsfjorden på Norgeskart.no fra Statens kartverk
- ^ Kjelland, A (2006). «Band 2 Folkestad - Kilsfjorden - Bjørkedalen». Busetnadsoga for Volda. volda kommune: Volda kommune. s. 211. ISBN 82-994080-7-5. «Funne informasjon»
- ^ Kjelland, A (2006). «Band 2 Folkestad - Kilsfjorden - Bjørkedalen». Busetnadsoga for Volda. Volda kommune: Volda kommune. s. 212. ISBN 82-994080-7-5. «Funne informasjon»
- ^ Intervju med Kirsti Følsvik Bjørneset
- ^ «Steinkrossen på Kile». leksikon.fylkesarkivet.no (norsk). Besøkt 25. februar 2020.