Kerstin Gjesdahl Noach

Kerstin Gjesdahl Noach
Kerstin Gjesdahl Noach utenfor C.F. Harsdorff-bygningen ved Trondheim katedralskole i 2014. Noach har behandlet denne bygningen i flere artikler. Foto: Kjersti Lie
Født		1. sep. 1935 Porsgrunn
Død		7. mars 2024 (88 år) Trondheim
Beskjeftigelse		Arkitekt, arkitekturhistoriker, professor
Utdannet ved		Norges tekniske høgskole (1958)
Nasjonalitet		Norge

Kerstin Sofie Mellbye Gjesdahl Noach (1935–2024) var en norsk arkitekt bosatt i Trondheim. Gjennom sin yrkeskarriere virket hun primært som arkitekturhistoriker. Hun var de siste årene professor emerita ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), der hun hadde vært tilknyttet arkitektutdanningen fra 1967 til hun fratrådte i 2002, som dosent i perioden 1967–1985, deretter som professor.

Noach hadde sin arkitektutdannelse fra NTH (nå integrert i NTNU), der hun ble uteksaminert i 1958. Tittelen på «diplomen», Drammen : gammel bybebyggelse og forslag til ’gammelby’, viser at hun allerede som student hadde interesse for arkitekturhistorie. Diplomoppgavens tekst ble publisert i Fortidsminneforeningens årbok 1958.

Forsker, antikvar og pedagog

Etter studiene var hun en kort periode ansatt ved arkitekt Arnstein Arnebergs kontor, før hun høsten 1959 ble stipendiat ved NTH. I løpet av stipendiattiden ble hun tildelt et fransk statsstipend og hadde et fem måneders studieopphold i Paris, blant annet ved l'Institut d'art et d'archéologie. Hennes forskningsobjekt der var La Folie Saint-James, og den franske artikkelen hun skrev om anlegget ble publisert i fagtidsskriftet L'Information d'histoire de l'art.

Hun leverte i 1962 sin licenciatavhandling Byggevirksomhet i Trondheim i perioden 1800–1850 : en arkitekturhistorisk undersøkelse. Avhandlingen er senere utgitt som bok med tittelen Et byggemiljø : Trondheim 1800–1850.

Noach fortsatte gjennom årene studiet av eldre trondheimsbebyggelse. Hennes bidrag til boken Trondheim 1814 behandler også et tema fra dette materialet. Publiseringsvirksomheten hennes var spesielt knyttet til boligarkitektur. Hun skrev både om firemannsboligen og om villa- og eneboligprosjekter formet av den første professorgenerasjonen ved Arkitektavdelingen på NTH. I artikler om disse så hun på hvordan professorenes holdninger til, og uttalelser om, arkitektur gjenspeiles i prosjektene. Hun satt i redaksjonskomitéen for boken Fra årestue til smarthus : teknologien omformer boligen.

Etter avsluttet licenciatstudium, ble hun ansatt hos Byantikvaren i Oslo med byantikvar Arno Berg som sjef. Mens hun var der, fikk hun, med økonomisk støtte fra NTH, mulighet til å delta på det såkalte «Romakurset» ved Det norske institutt i Roma. Etter kurset hadde hun et studieopphold der hun studerte bymiljøbevaring samme sted. Studieoppholdet var finansiert av Nansenfondet. Hennes artikler om rehabilitering og bevaring av eldre bymiljøer ble deretter publisert i tidsskriftene Byggekunst og Teknisk Ukeblad.

Etter tiden ved byantikvarens kontor, arbeidet hun ved Riksantikvariatet under riksantikvar Roar Hauglid til hun tiltrådte ved NTH. Hos Riksantikvaren vikarierte hun en periode for førsteantikvar Stephan Tschudi-Madsen.

«Arkitekturhistorisk allmenndannelse»

Noach ble beskikket som dosent ved Institutt for byggekunst V ved NTH i 1966 og tiltrådte i 1967. Dette instituttet, som senere gikk inn i Institutt for byggekunst, historie og teknologi, hadde ansvar for undervisning og forskning i arkitekturhistorie. Noach omtalte selv sin undervisningsoppgave som arkitekturhistorisk allmenndannelse. Gjennom kunnskapsformidling ønsket hun å øke arkitektstudentenes forståelse av, og respekt for, eldre arkitektur og byggeskikk, for å inspirere til innsats i bevaringsarbeid på ulike nivåer. Videreføring og utvikling av de årvisse Norges-ekskursjonene, der studentene selv får oppleve et tverrsnitt av norsk arkitektur fra kyst- til fjellområder, fra middelalder til vår egen tid, ble derfor et viktig innsatsområde.

I sin tid ved instituttet innførte hun valgfaget «Nordisk arkitektur». Inntil da hadde arkitekturhistorieundervisningen fokusert på norsk byggeskikk og europeisk monumentalarkitektur. En del av forelesningene i faget er publisert som kompendiet Om arkitektur i Norden, som fortsatt brukes som pensumlitteratur i faget «Arkitekturens teori og historie».

Hun har vært medlem av Trondheim kommunes antikvariske utvalg og styremedlem både i Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum og Norsk Arkitekturmuseum. Hun engasjerte seg i debatten om Trondheims byutvikling, blant annet ved innlegg i Adresseavisen, og hun satt også i juryen for Adresseavisens byggeskikkpris.

Bibliografi (utvalg)

• (no) Publikasjoner av Kerstin Gjesdahl Noach i BIBSYS
• (no) Publikasjoner av Kerstin Gjesdahl Noach i forskningsdokumentasjonssystemet CRIStin

• Et byggemiljø : Trondheim 1800–1850 (1975). (e-bok fra bokhylla.no)
• «Sagt og skrevet : på sporet av det arkitektursyn som ble formidlet av arkitektavdelingens første professorer». I: Årbok, s. 163–186. (Fortidsminneforeningen) (1997)
• «Rådhuset som historisk bygningstype». I: Lending, Mari (red.) Rådhus som monument, s. 14–41. Norsk Form (2001)

Kilder

• Bakke, Gudmund (2008) Arkitekter NTH 58 : jubileumshefte 2008 : biografier, arbeider under og etter studietiden. Oslo, SINFORMA. ISBN 978-82-303-1137-0
• Berre, Nina (2002) Fysiske idealer i norsk arkitektutdanning 1945-1970 Les i fulltekst (fra NTNUs vitenarkiv DIVA)
• N.T.H.s årsberetning 1966–1967, s. 28–29