Hopp til innhold

Kenojuak Ashevak

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Kenojuak Ashevak
Født3. okt. 1927[1][2][3]Rediger på Wikidata
Baffinøya
Død8. jan. 2013[1][3]Rediger på Wikidata (85 år)
Cape Dorset
BeskjeftigelseBilledhugger, grafiker, tegner, grafiker Rediger på Wikidata
EktefelleJohnniebo Ashevak
NasjonalitetCanada[4]
Medlem av
  • Royal Canadian Academy of Arts
  • West Baffin Eskimo Cooperative
Utmerkelser
7 oppføringer
Companion of the Order of Canada (1982)[5]
Canada’s Walk of Fame (2001)
Governor General's Award in Visual and Media Arts
Æresdoktor ved Universitetet i Toronto
Member of the Royal Canadian Academy of Arts
Honorary doctorate from Queen's University
Order of Nunavut
Feltkleberstein
Inuit printmaking
PeriodeInuittisk kunst
Kenojuak Ashevak på Commons

Kenojuak Ashevak[a], CC ONu RCA, (1927–2013) var en canadisk kunstner og en ledende figur innen moderne inuittisk kunst.[6][7]

Liv og familie

[rediger | rediger kilde]

Kenojuak Ashevak ble født i en iglo i inuittleiren Ikirasaq ved sørkysten av Baffinøya. Faren hennes, Ushuakjuk, var en jeger og pelshandler. Moren hennes, Silaqqi, kalte Kenojuak opp etter den avdøde faren sin.[8] Ifølge denne inuittiske tradisjonen med navngiving ville nå all kjærligheten og respekten han hadde oppnådd i livet overføres til datteren.[9] Kenojuak hadde en bror og en søster.

Kenojuak husket Ushuakjuk som en vennligsinnet mann. Faren var respektert som angakkuq (sjaman), og mente ifølge Kenojuak å kunne forutsi vær, gode jaktsesonger og til og med gjøre seg om til en hvalross. Han skulle også ha evnen til å få fisk til å svømme til overflaten så det ble lettare å fiske. Faren kom i konflikt med kristne konvertitter, og ble drept av fiender i en jaktleir i 1933, da datteren bare var seks år gammel.[9][10]

Etter drapet på faren flyttet Kenojuak med moren sin og familien til hjemmet til mormoren, Koweesa, som lærte henne tradisjonelle håndverk, som preparasjon av selskinn for handel med Hudson's Bay Company og hvordan man kunne lage vanntette klær sydd med sener fra karibu.[11] Hun drev også mye med jakt på fugl, og kom senere ofte til å avbilde disse dyrene i kunsten sin.[12]

Oolooreak (venstre) og Kenojuak Ashevak i 1948.

Da Kenojuak var 19 år, arrangerte moren hennes, Silaqqi, og stefaren Takpaugni et ekteskap for henne med Johnniebo Ashevak (1923–1972), en lokal inuittisk jeger. Kenojuak var motvillig, har hun fortalt, og kastet småstein mot han når han kom nær.[13] Over tid kom hun likevel til å elske han for godheten hans. Han hadde egne artistiske talent som han utviklet, og de to samarbeidet av og til om kunstprosjekt. National Gallery of Canada har to verk av Johnniebo, Taleelayo with Sea Bird (1965) og Hare Spirits (1960).[14]

I 1950 kom det en offentlig helsesøster til den arktiske landsbyen der Kenojuak bodde. Hun testet positivt for tuberkulose, og ble sendt mot sin vilje til Parc Savard-sykehuset i Québec. Her var Kenojuak i over tre år, fra tidlig i 1952 til sommeren 1955. Hun hadde akkurat født et barn da hun ble tvangssendt til sykehus, og babyen hennes ble adoptert av en nabofamilie. Flere av barna hennes døde mens hun var på sykehuset.[15]

Kenojuak Ashevak med sønnene Adamie og Arnaguq ved Feheley Fine Arts Gallery i Toronto.

I 1966 flyttet Kenojuak og Johnniebo til Cape Dorset (Kinngait).[16] Johnniebo døde av sykdom i 1972, etter 26 års ekteskap. Året etter at Johnniebo døde i 1972 giftet Kenojuak seg igjen, med Etyguyakjua Pee; han døde i 1977. I 1978 giftet hun seg med Joanassie Igiu.[17][17] Flere av barna og barnebarna hennes døde også av sykdom. Hun fekk 11 barn med den første mannen sin, og adopterte fem til. Syv av barna hennes døde i barndommen. To døtre, Mary, Elisapee Qiqituk og Aggeok, døde i barndommen, og det samme gjorde fire sønner, Jamasie, adoptivsønnen Ashevak, og Kadlarjuk og Qiqituk. De to sistnevnte var blitt adopterte som nyfødte av en annen familie.[9][12]

Rundt tiden da hun døde av lungekreft, bodde Kenojuak i et trehus i Kinngait (Cape Dorset).[13]

Virke

[rediger | rediger kilde]

Kenojuak Ashevak var en av dei første inuittkvinnene i Cape Dorset til å begynne å tegne. Hun brukte grafitt, fargeblyant og tusjpenn, og tidvis også plakatmaling, akvarell og akrylfarge. Hun lagde mange utskjæringer i kleberstein og tusentalls tegninger, etsninger, høytrykk og andre trykk — alle ettertraktet av museer og samlere.[18] Hun lagde flere tegninger for canadiske frimerker og mynter, og i 2004 var hun den første inuitten til å utforme et glassmaleri, for John Bell Chapel i Oakville i Ontario. 10-dollarsseddelen fra 2017, som ble utgitt i forbindelse med 150-årsdagen til Canada, hadde Kenojuak sitt høytrykks- og stensilverk Owl’s Bouquet i holografisk sølvfolie.[19]

Under oppholdet sitt ved sykehuset Parc Savard i Québec by, fra 1952 til 1955, lærte Kenojuak å lage dukker av Harold Pfeiffer, og å utføre perlearbeid.[20] Disse håndverkene ga hun oppmerksomhet fra embetsmannen og pioneren innen promosjon av inuittisk kunst, James Archibald Houston og konen Alma.[21] Houston innførte trykking til kunstnere i Cape Dorset på 1950-tallet, og han og konen begynte å markedsføre inuittisk kunst og håndverk med en utstilling i 1959.[22] James Houston skrev om denne tiden i 1999:

I begynnelsen var hun nølende, og hevdet at hun ikke kunne tegne og at tegning var mannsarbeid. Men den neste gangen hun besøkte familien Houston, var papirarkene Alma hadde gitt henne fylte med blyantskisser.[b][21]

I 1958 ble det første trykket til Kenojuak, Rabbit Eating Seaweed, lagd fra et av designene hennes på en selskinnstaske. I 1959 hadde Kenojuak og andre inuitter fra Cape Dorset grunnlagt West Baffin Eskimo Co-operative som en senlavik eller kunstverksted som senere ble kjent som Kinngait Studios.[9] Andre medlemmer var Pitaloosie Saila, Mayoreak Ashoona og Napachie Pootoogook.[23]

Verkene hennes, som Rabbit Eating Seaweed, fikk en god mottakelse i sørligere deler av Canada.

I 1963 ble Ashevak skildret i en dokumentar laget for National Film Board av John Feeney, Eskimo Artist: Kenojuak. Filmen tok for seg Kenojuak, som da var 35 år, og tradisjonell inuittliv på Baffinøya. Filmen viste hvordan en steinskjærer skar ut designet hennes i en steinblokk, og hvordan hun la blekk på de opphøyde feltene som var igjen, vanligvis to eller fleire farger, og så laget rundt 50 trykk for salg.[24] Med pengene hun tjente på filmen kunne Johnniebo kjøpe en kano og bli en selvstendig jeger og støtte familien, som nå omfattet en ny datter, Aggeo, og en adoptivsønn, Ashevak.[9]

Kenojuak Ashevak med noen av trykkene sine i 1980.
Foto: Judith Eglington

Christine Lalonde ved National Gallery of Canada omtalte selvtilliten hennes som kunstner slik: «Når du ser henne, merker du at hun ikke bruker viskelær. Hun bare setter seg ned og begynner å tegne.»[c][22]

Ashevak skapte flere kunstverk i forbindelse med opprettelsen av Nunavut, det tredje territoriet i Canada. Et av disse var et bestillingsverk for Department of Indian and Northern Affairs, Nunavut Qajanatuk (Our Beautiful Land), for undertegnelsen av Inuit Land Claim Agreement in Principle i april 1990. Nunavut, et annet var et stort håndfarget litografi til minne om signeringen av Final Agreement tidlig i 1994; og et siste et stort diptyk med tittelen Siilavut, Nunavut (Our Environment, Our Land) i april 1999, da territoriet offisielt ble grunnlagt.[25]

Det finnes verk av Kenojuak Ashevak i samlingene til nasjonalgalleriet i Canada,[26] Art Gallery of Ontario[27] og Burnaby Art Gallery.[28]

Ashevak ble den første inuittiske kunsteren til å bli tatt inn i Canada's Walk of Fame i 2001. Hun reiste til Toronto med datteren Silaqi for å være med på seremonien.[25]

Helt til hun døde var Ashevak en årlig bidragsyter til Cape Dorset Annual Print Release, og fortsatte å skape nye verk.[21][22] Hun var en av dei siste overlevende kunstnerene fra West Baffin Eskimo Cooperative.

I en melding om døden til Ashevak ble hun karakterisert på CBC som en ydmyk og lite brautende person:

Okpik Pitseolak, an artist from Cape Dorset who knew her personally, said Kenojuak Ashevak brought Inuit art to the world but was "very humble about her work." Pitseolak said that when she appeared on the radio to talk about her art, she didn't want to come across "as someone who brags" about it. But she was "thankful for the fact that she was given this gift."[29] — CBC News

Etter at hun døde har prisene på verkene til Ashevak nådd nye høyder, som 59 000 canadiske dollar for et trykk av Rabbit Eating Seaweed.[30]

Stil

[rediger | rediger kilde]
Vinduet ved John Bell Chapel (Appleby College i Oakville nær Toronto; designet i 2004).

Kenojuak beskrev verket sitt slik i 1980:

I just take these things out of my thoughts and out of my imagination, and I don't really give any weight to the idea of its being an image of something.... I am just concentrating on placing it down on paper in a way that is pleasing to my own eye, whether it has anything to do with subjective reality or not. And that is how I have always tried to make my images, and that is still how I do it, and I haven't really thought about it any other way than that. That is just my style, and is the way I started and the way I am today.[31]

Glassmaleri

[rediger | rediger kilde]

I 2004 utformet Kenojuak et glassmaleri for et kapell ved Appleby College i Oakville, Ontario. Vinduet viser en røye og en ugle mot en sterk blå bakgrunn. Det er inspirert av to bibelfortellinger der Jesus gir en stor folkemengde mat fra to fisker og noen brød. For Kenojuak speilet dette ånden i det inuittiske samfunnet, der mat alltid blir delt. Vinduet ble innviet av Andrew Atagotaaluk, biskopen av Arktis, 9. november 2004, til feiringen av 75-årsdagen til John Bell Chapel.[32]

Samlinger

[rediger | rediger kilde]

Verkene til Kenojuak finnes i samlingene til Art Museum The University of Toronto,[33] St. Lawrence University,[34] National Gallery of Canada,[35] Metropolitan Museum of Art,[36] Brooklyn Museum[37] og National Museum of the American Indian ved Smithsonian Institution.[38]

Priser og utmerkelser

[rediger | rediger kilde]
Stjernen til Ashevak ved Canada's Walk of Fame.
  • 1967: Utnevnt til Officer of the Order of Canada, opphøyet til Companion i 1982.[39]
  • 1970: Canada Post brukte trykket hennes Enchanted Owl fra 1960 på et frimerke i forbindelse med hundreårsjubileet til Nordvestterritoriene.[40]
  • 1974: Valgt inn i Royal Canadian Academy of Arts.
  • 1980: Canada Post brukte trykket Return of the Sun fra 1961 på et sytten-cent-frimerke i sin inuittiske frimerkeserie.
  • 1982: Utnevnt til Companion of the Order of Canada.
  • 1991: Utnevnt til æresdoktor ved Queen's University.
  • 1992: Utnevnt til æresdoktor ved University of Toronto.
  • 1993: Canada Post brukte tegningen The Owl fra 1969 på et frimerke i serien Masterpieces of Canadian Art.[31]
  • 1999: Det kjente verket hennes Red Owl ble brukt til Millennium-serien av 25-cent-mynter (quarter). Initialene hennes på inuktitut var til venstre for designet. Dette var første gangen språket hadde blitt brukt på gangbar mynt.
  • 2001: Tatt inn i Canada’s Walk of Fame.
  • 2004: Hun skapte det første glassmaleriet laget av en inuitt for John Bell Chapel ved Appleby College i Oakville i Ontario.
  • 2008: Hun vant prisen Governor General's Award in Visual and Media Arts frå Canada Council of the Arts på 25 000 dollar.
  • 2012: Hun ble utnevnt til medlem av Order of Nunavut.
  • 2017: Bank of Canada viste fram en ny 10-dollarseddel til minne om 150-årsdagen til Canada med Ashevak sitt trykk Owl's Bouquet.[41]
  • 2018: Kenojuak Cultural Centre åpnet i Kinngait, oppkalt etter kunstneren.[42]

Fotnoter

[rediger | rediger kilde]
  1. ↑ inuktitut: ᕿᓐᓄᐊᔪᐊᖅ ᐋᓯᕙᒃ, Qinnuajuaq Aasivak
  2. ↑ She was hesitant at first, claiming that she could not draw and that drawing was a man’s business. Yet the next time that she visited the Houstons, the sheets of paper that Alma had given her were filled with pencil sketches.
  3. ↑ When you see her, you realize she doesn't use an eraser. She just sits down and she starts to draw.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. 1 2 Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Kenojuak-Ashevak, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ↑ Le Delarge, oppført som Kenojuak ASHEVAK, Delarge-ID 31350_artiste_ASHEVAK_Kenojuak[Hentet fra Wikidata]
  3. 1 2 Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6sf3x9s, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ↑ NMVW:s samlinger, oppført som Canadees, NMVW-ID 66120, besøkt 16. januar 2020[Hentet fra Wikidata]
  5. ↑ www.gg.ca[Hentet fra Wikidata]
  6. ↑ Hessel, Ingo (2010). "Inuit Art in the Twentieth Century". The Visual Arts in Canada: the Twentieth Century. Foss, Brian, Paikowsky, Sandra, Whitelaw, Anne (eds.). Don Mills, Ont.: Oxford University Press. s. 193. ISBN 978-0-19-542125-5. OCLC 432401392.
  7. ↑ Tippett, Maria. «Sculpture in Canada». Douglas& McIntyre, 2017. s. 186. Arkivert fra originalen 22. april 2021. Besøkt 22. april 2021.
  8. ↑ Leroux, Odette (1991). «Kenojuak Ashevak, Inuit». Steinbrueck Native Gallery. Arkivert fra originalen 16. februar 2013. Besøkt 9. januar 2013.
  9. 1 2 3 4 5 «Kenojuak». Arkivert fra originalen 3. juli 2008. Besøkt 9. januar 2013., Native American Rhymes, Rhodes Educational Publications, 2005. Vitja 8. januar 2013.
  10. ↑ Sonneborn, Liz. to Z of American Indian Women Arkivert 2016-04-01 hos Wayback Machine. pp. 112-114. ISBN 1438107889.
  11. ↑ Meredith, America (våren 2013). «Kenojuak Ashevak». First American Art Magazine (på engelsk). s. 77. Arkivert fra originalen 9. april 2022. Besøkt 27. mars 2025.
  12. 1 2 Walker, Ansgar. Kenojuak: The Life Story of an Inuit Artist, Penumbra Press, 1999, s. 218-9
  13. 1 2 Cash, P. Ashevak, Artiste inuite Arkivert 2014-04-13 hos Wayback Machine, FSL French Biographies of Famous Canadians, 2006, Scruffy Plume Press. Vitja 9. januar 2013.
  14. ↑ Ashevak, 1923 - 1972 Arkivert 2013-10-23 hos Wayback Machine, 2013. Vitja 8. januar 2013.
  15. ↑ «Remembering the visionary work of Kenojuak Ashevak». The Globe and Mail (på engelsk). 11. januar 2013.
  16. ↑ «Kenojuak Ashevak (1927-2013), Inuit artist biography and portfolio». Spirit Wrestler Gallery (på engelsk). Arkivert fra originalen 22. oktober 2017. Besøkt 27. mars 2025.
  17. 1 2 Valerie Alia, Encyclopedia of the Arctic. Mark Nuttall, red., s. 1070-1072, ISBN 978-0-203-99785-7.
  18. ↑ Jf. Jean Blodgett, Kenojuak (Toronto: Firefly Books, 1985) ISBN 0-920668-31-3
  19. ↑ «Canada's New $10 bill - Bank of Canada». Arkivert fra originalen 7. april 2017. Besøkt 6. januar 2017.
  20. ↑ Walker, Ansgar. Kenojuak: The Life Story of an Inuit Artist, Penumbra Press, 1999, pp. 218-9
  21. 1 2 3 «Kenojuak Ashevak RCA (1927 – 2013) : Her History». Vincent Art Gallery (på engelsk). 26. juni 2014.
  22. 1 2 3 Mark Lipman, "Ashevak, renowned Inuit artist, dies at 85 Arkivert 2013-01-30 hos Wayback Machine", 8. januar 2013, The Toronto Star. Vitja 8. januar 2013.
  23. ↑ «Kenojuak Ashevak – Canadian Art». Canadian Art (på engelsk).
  24. ↑ National Film Board, Artist: Kenojuak[død lenke] Arkivert 2013-01-18 hos Wayback Machine, 1963 documentary by filmmaker John Feeney, narrated in English (19 min. 50 sec.). Vitja 9. januar 2013.
  25. 1 2 «Kenojuak Ashevak». DORSETFINE ARTS (på engelsk). Arkivert fra originalen 22. oktober 2017. Besøkt 21. oktober 2017.
  26. ↑ «National Gallery of Canada». Arkivert fra originalen 17. mars 2018. Besøkt 16. mars 2018.
  27. ↑ «Art Gallery of Ontario». Arkivert fra originalen 17. mars 2018. Besøkt 16. mars 2018.
  28. ↑ «Burnaby Art Gallery Permanent Collection». Arkivert fra originalen 17. mars 2018. Besøkt 16. mars 2018.
  29. ↑ "artist Kenojuak Ashevak dies at 85 Arkivert 2013-01-09 hos Wayback Machine", 8. januar 2013, CBC News. Henta 8. januar 2013.
  30. ↑ «'Great, famous, rare, iconic': Kenojuak Ashevak print nets record-breaking price». CBC News (på engelsk).
  31. 1 2 «Kenojuak Ashevak». www.canadaswalkoffame.com (på engelsk). Arkivert fra originalen 22. oktober 2017. Besøkt 21. oktober 2017.
  32. ↑ Arkivert 2013-01-09 hos Wayback Machine to "Inuk artist Kenojuak Ashevak dies at 85", 8. januar 2013. Vitja 8. januar 2013.
  33. ↑ «Collection». collections.artmuseum.utoronto.ca:8080. ArtMuseum, University of Toronto. Arkivert fra originalen 23. oktober 2020. Besøkt 22. april 2021.
  34. ↑ «Inuit Art Collection | St. Lawrence University Digital Collections».
  35. ↑ https://www.gallery.ca/collection/artist/kenojuak-ashevak
  36. ↑ https://www.metmuseum.org/art/collection/search/694461
  37. ↑ «Brooklyn Museum». Arkivert fra originalen 18. oktober 2022. Besøkt 27. mars 2025.
  38. ↑ «Kenojuak Ashevak, untitled - Infinity of Nations: Art and History in the Collections of the National Museum of the American Indian - George Gustav Heye Center, New York».
  39. ↑ Mal:Canadian honour
  40. ↑ Kenojuak Ashevak, Enchanted Owl, 1960 Arkivert 2013-10-18 hos Wayback Machine, National Gallery of Canada. Besøkt 8. januar 2013.
  41. ↑ «Explore the New $10 Note». www.bankofcanada.ca (på engelsk). Arkivert fra originalen 7. april 2017. Besøkt 7. april 2017.
  42. ↑ «Dreamtof for decades, Cape Dorset finally gets a cultural centre». CBC News. 25. juli 2018.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Kenojuak_Ashevak&oldid=25811971»