Kenobitisk klosterliv

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Kenobitisk klosterliv er en klostertradisjon som legger vekt på klostersamfunnets liv. I vesten tilhører dette fellesskapet en religiøs orden og livet til den kenobitiske munken er regulert av klosterets regler. De andre former for klosterliv er eremittisk og relativ isolasjon (skete).

Ordet kenobitisk er avledet via latin fra de greske ordene koinos (κοινός) «allminnelig» og bios (κοινός), «liv».

Kenobitisk klosterliv er kjent i ulike religioner, men er dominerende i buddhismen og kristendommen.