Kenneth Clarke

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Kenneth Clarke
FødtKenneth Harry Clarke
2. juli 1940[1][2][3]Rediger på Wikidata (83 år)
West Bridgford
BeskjeftigelsePolitiker, skrankeadvokat, manusforfatter, dommer Rediger på Wikidata
Embete
  • Minister without Portfolio (2012–2014)
  • Secretary of State for Justice (2010–2012)
  • Paymaster General (1985–1987)
  • Secretary of State for Health and Social Care (1988–1990)
  • kansler for Hertugdømmet Lancaster (1987–1988)
  • lordkansler (2010–2012)
  • Shadow Secretary of State for Business, Innovation and Skills (2009–2010)
  • Shadow Chancellor of the Exchequer (1997–1997)
  • Storbritannias finansminister (1993–1997)
  • Home Secretary (1992–1993)
  • Storbritannias undervisningsminister (1990–1992)
  • Medlem av Det kongelige råd
  • Medlem av Storbritannias 57. parlament (Storbritannias 57. parlament, Rushcliffe, 2017–2019)
  • Medlem av Storbritannias 56. parlament (Storbritannias 56. parlament, Rushcliffe, 2015–2017)
  • Medlem av Storbritannias 55. parlament (2010–2015) (Storbritannias 55. parlament, Rushcliffe, 2010–2015)
  • Medlem av Storbritannias 55. parlament (2005–2010) (Storbritannias 54. parlament, Rushcliffe, 2005–2010)
  • Medlem av Storbritannias 53. parlament (2001–2005) (Storbritannias 53. parlament, Rushcliffe, 2001–2005)
  • Medlem av Storbritannias 52. parlament (Storbritannias 52. parlament, Rushcliffe, 1997–2001)
  • Medlem av Storbritannias 51. parlament (Storbritannias 51. parlament, Rushcliffe, 1992–1997)
  • Medlem av Storbritannias 49. parlament (Storbritannias 49. parlament, Rushcliffe, 1983–1987)
  • member of the 48th Parliament of the United Kingdom (Storbritannias 48. parlament, Rushcliffe, 1979–1983)
  • member of the 47th Parliament of the United Kingdom (Storbritannias 47. parlament, Rushcliffe, 1974–1979)
  • member of the 46th Parliament of the United Kingdom (Storbritannias 46. parlament, Rushcliffe, 1974–1974)
  • member of the 45th Parliament of the United Kingdom (Storbritannias 45. parlament, Rushcliffe, 1970–1974)
  • medlem av Europarådets parlamentarikerforsamling (1973–1974)
  • Medlem av Storbritannias 57. parlament (Storbritannias 57. parlament, Rushcliffe, 2019–2019)
  • Father of the House (2017–2019)
  • medlem av Overhuset (2020–) Rediger på Wikidata
Utdannet vedGonville and Caius College
Nottingham High School
PartiDet konservative parti (–2019)
NasjonalitetStorbritannia
Medlem avGray's Inn
Kenneth Clarke på Commons

Kenneth Harry Clarke, baron Clarke av Nottingham (født 2. juli 1940 i Nottingham) er en britisk politiker for Det konservative parti. Han har vært sentral i britisk politikk i flere tiår, siste viktige posisjon hadde han som minister uten portefølje i den britiske regjeringen fra 2012 til juli 2014.[4] I 2020 ble han adlet og tok sete i Overhuset.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Clarke studerte juss ved University of Cambridge. I Cambridge var han leder for den konservative studentklubben. I sin tid som leder inviterte han den tidligere fascistlederen Oswald Mosley for å tale. Dette førte til at flere, deriblant den senere konservative partilederen Michael Howard, forlot studentklubben i protest.[5] Clarke har arbeidet som advokat.[6]

Fra 1970 var han medlem av Underhuset for valgkretsen Rushcliffe, som ligger nær Nottingham.

Han var helseminister fra 1982 til 1985 og fra 1988 til 1990, utdanningsminister fra 1985 til 1988 og fra 1990 til 1992, innenriksminister fra 1992 til 1993 og finansminister (Chancellor of the Exchequer) fra 1993 til 1997. Fra 2010 til 2012 var han justisminister.

Clarke var leder i Tory Reform Group og er kjent som EU-tilhenger. Han har vært kandidat som partileder tre ganger, i 1997, 2001 og 2005.

Som lengstsittende[a] medlem av det britiske Underhuset hadde han fra 2017 til 2019 tittelen Father of the House, som i all hovedsak er seremoniell. I november 2019 ledet han imidlertid valget til Speaker, parlamentspresidenten.[8]

Under uoverensstemmelsene omkring såkalt «hard» brexit – Storbritannias uttreden fra EU uten en handelsavtale – sa Clarke seg i august 2019 villig til å lede et forretningsministerium sammen med Labours nestleder Harriet Harman, dersom behovet skulle oppstå hvis Boris Johnsons konservative regjering ble felt.[9]

Clarke var et av 21 medlemmer i Det konservative parti som 3. september 2019 stemte med opposisjonen i Underhuset, for et forslag om å hastebehandle en lov mot å gå ut av EU uten en handelsavtale.[10] Dette medvirket sterkt til at den første voteringen i Underhuset i Boris Johnsons regjeringstid endte med et nederlag for regjeringen. Clarke ble deretter kastet ut av partiet, og endte sin karriere i Underhuset som uavhengig representant.[11][12]

Han kom imidlertid tilbake til Det konservative parti. I september 2020 ble Clarke adlet med tittelen baron Clarke av Nottingham. Han tok sete for de konservative i Overhuset 4. september 2020.[13]

Ordener og utmerkelser[rediger | rediger kilde]

I 2014 ble Clarke utnevnt til medlem av Order of the Companions of Honour.[14]

Noter[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Også Labours Dennis Skinner har sittet i parlamentet siden 1970, men Skinner ble tatt i ed etter Clarke.[7]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Encyclopædia Britannica Online, oppført som Kenneth Harry Clarke, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Kenneth-Harry-Clarke, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000018727, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ UK Parliament ID TyNGhslR[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ The Rt Hon Kenneth Clarke QC MP gov.uk, hentet 19. april 2013
  5. ^ Anthony, Andrew (27. mars 2005). «Howard's way». The Observer (engelsk). ISSN 0029-7712. Besøkt 6. september 2020. 
  6. ^ «Kenneth Clarke». politics.co.uk (engelsk). Arkivert fra originalen 26. august 2014. Besøkt 6. september 2020. 
  7. ^ Hansard: Members Sworn, 30. juni 1970
  8. ^ Syal, Rajeev (4. november 2019). «Sir Lindsay Hoyle promises calm after being elected Speaker». The Guardian (engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 6. september 2020. 
  9. ^ «Jo Swinson: Clarke and Harman prepared to lead emergency government» (engelsk). BBC. 16. august 2019. Arkivert fra originalen 16. august 2019. Besøkt 16. august 2019. 
  10. ^ Chiara Giordano, The Independent (4. september 2019). «Which Tory MPs defied Boris Johnson’s threats to stand in the way of a no-deal Brexit?». The Independent (engelsk). Besøkt 4. september 2019. 
  11. ^ «Whips, majorities and filibusters: Brexit jargon explained». BBC News (engelsk). 4. september 2019. Besøkt 6. september 2020. 
  12. ^ Mackenzie, Alison (4. september 2019). «Ken Clarke expelled from the parliamentary Conservative Party». ITV News (engelsk). Besøkt 6. september 2020. 
  13. ^ «Contact information for Lord Clarke of Nottingham - MPs and Lords - UK Parliament». members.parliament.uk (engelsk). Besøkt 6. september 2020. 
  14. ^ «Kenneth Clarke appointed to the Order of the Companions of Honour». GOV.UK (engelsk). Besøkt 6. september 2020. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Forgjenger:
 John Moore  		Storbritannias helseminister
 Etterfølger:
 William Waldegrave 
Forgjenger:
 John MacGregor  		Storbritannias minister for opplæring og vitenskap
 Etterfølger:
 John Patten 
Forgjenger:
 Kenneth Baker  		Storbritannias innenriksminister
 Etterfølger:
 Michael Howard 
Forgjenger:
 Norman Lamont  		Storbritannias finansminister
 Etterfølger:
 Gordon Brown 
Forgjenger:
 Jack Straw  		Storbritannias justisminister
 Etterfølger:
 Chris Grayling 
Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Kenneth_Clarke&oldid=24057655»