Keisergravene for Songdynastiet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Inngang til mausoleene for (det nordlige) Song-dynastiet (Songling)
Sjeleveien (shendao) foran Yongding-mausoleet.
巩义宋陵2.JPG
巩义宋陵—仗马.JPG

Keisergravene for Songdynastiet, eller Songling (forenklet kinesisk: 宋陵, pinyin: Sònglíng, engelsk: Mausoleums of the Song Dynasty / Imperial Mausoleums of the Song Dynasty), er mausoleene og gravene til den keiserlige familie fra det nordlige Song-dynasti i Kina.

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

De befinner seg på byfylket Gongyis (巩义市)[1] område, i byprefekturet Zhengzhou i provinsen Henan i Folkerepublikken Kina. De ligger i Gongyis vestlige forsteder (storkommunene Xicun, Zhitian og Huiguo) ved Song Shans nordlige elv. Gravområdet strekker seg ca 15 kilometer i nord-sør-retning og ca 10 kilometer i øst-vest-retning.

Gravene ligger ca 130 kilometer fra Kaifeng, som var hovedstaden i det nordlige Song-dynasti.

Av det nordlige Song-dynastiets ti keisere ble de fleste begravet her, med unntak av Huizong {徽宗 (Zhao Ji 赵佶, 1082–1135) – som ble begravet i Songliuling («Seks-Song-mausoleet») ved Shaoxing (Zhejiang), Yonggu ling (永固陵) / Yongyou ling (永佑陵) –, og Qinzong 钦宗 (Zhao Huan 赵桓, 1100–1161), som i det annet år av Jingkang-æraen (1127) ble tatt til fange av Jin-styrker og døde i fangenskap i det som i dag er fylket Yilan i provinsen Heilongjiang (Yongxian ling (永献陵 i Wuguocheng). Her ligger også Zhao Hongyin, far til Zhao Kuangyin, grunnleggeren av Song-dynastiet.

Dessuten er det her 21 graver for deres ektefeller, og 144 for den nærmeste keiserlige familie. Det er også ni graver for høytstående embedsmenn og berømte generaler, blant dem Gao Huaide, Cai Qi, Zhao Pu, Kou Zhun, Bao Zheng og Yang Yanzhao, og nesten ettusen graver for andre slektninger av keiserfamilien.[2]

Steinskulpturene av menneske- og dyrefigurer langs de enkeltes såkalte sjeleveier (shendao) - særlig foran Yongding-mausoleet og Yongzhao-mausoleet - er i relativt vel bevart stand. De er av stor betydning for studiet av Song-tidens steinhuggerkunst.

Anordning og antall av steinfigurene langs disse shendao var like i alle mausoleer, skulpturene atskiller seg kun i sine detaljer.[3]

De syv mausoleene og det for Zhao Hongyin - som posthumt fikk keisertittel - kalles vanligvis de åtte mausoleer for de syv keisere (帝八陵, Qidi baling).

Mausoleene (Songling) ble i 1982 oppført på listen over Folkerepublikken Kinas kulturminner (2-58).

De åtte mausoleer for de syv keisere[rediger | rediger kilde]

Navn (pinyin/kinesisk)[4] Keiser Levetid År
Yong'an ling (永安陵) Xuanzu 宣祖 (Zhao Hongyin 赵弘殷, far til Zhao Kuangyin, dynastiets grunnlegger) 899-956 964
Yongchang ling (永昌陵) Taizu 太祖 (Zhao Kuangyin 赵匡胤) 927-976 977
Yongxi ling (永熙陵) Taizong 太宗 (Zhao Jiong 赵炅 / Zhao Guangyi 赵匡义) 939-997
Yongding ling (永定陵) Zhenzong 真宗 (Zhao Heng 赵恒) 968-1022 1022
Yongzhao ling (永昭陵) Renzong 仁宗 (Zhao Zhen 赵祯) 1010–1063 1063
Yonghou ling (永厚陵) Yingzong 英宗 (Zhao Shu 赵曙) 1032–1067 1067
Yongyu ling (永裕陵) Shenzong 神宗 (Zhao Xu 赵顼) 1048–1085 1085
Yongtai ling (永泰陵) Zhezong 哲宗 (Zhao Xu 赵煦) 1076–1100 1100

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Det tidligere fylke Gong (Gongxian)
  2. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 1. oktober 2009. Besøkt 17. mai 2009. 
  3. ^ Howard et al., s.82.
  4. ^ Imperial Mausoleums of the Song Dynasty (960-1279); china.org

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]