Kazan-katedralen (St. Petersburg)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Kazan-katedralen (St. Petersburg)
Kazan-katedralen i St. Petersburg.
OmrådeTsentralny-distriktet
BispedømmeSt. Petersburg og Ladoga eparki
Byggeår1801
Offisiell åpningsdato1811
Arkitektur
Periodeempire
klassisismen
ArkitektAndrej Voronitsjin
Ivan Fedorovich Kolodin
Byggematerialemurstein
Beliggenhet
Kart
Kazan-katedralen
59°56′03″N 30°19′29″Ø

Kazan-katedralen (russisk: Казанский собор, Kazanskij sobor) ligger sentralt ved St. Petersburgs hovedgate Nevskij prospekt, og ingen som har vært i byen kan ha unnlatt å legge merke til den. Når man ser på den er det lett å tenke på Peterskirken i Roma, og det var faktisk meningen. Tsar Paul I (17961801) godkjente 14. desember 1800 planene for byggingen, og han ville at dette skulle bli Russlands viktigste kirke. Da var det ikke annet enn naturlig å bruke verdens største kirke som modell.

Arkitekten som vant konkurransen om den nye katedralen var den til da relativt ukjente Andrej Nikiforovitsj Voronikhin (17591814), som fikk tittelen arkitekt først samme år. Grunnsteinen ble lagt ned av tsar Alexander I 27. august 1801. Bare ti år seinere sto katedralen ferdig. Etter seieren over Napoleon i 1812 ble den et slags seiersmonument. Erobrede franske faner ble hengt opp i kirken og den russiske øverstkommanderende, feltmarskalk Mikhail Kutuzov (17451813), ble gravlagt inne i kirken. Seinere ble det satt opp en statue av ham utenfor. Kazan-katedralen var St. Petersburgs domkirke fra 1811 til 1858, da Isak-katedralen sto ferdig.

Katedralen ble stengt av kommunistene i 1929, og fra 1932 av inneholdt den et «museum for religion og ateisme». Dette «museet» var svært ideologisk preget, og besto stort sett av latterliggjøring av all religion. For å tråkke mest mulig på religiøse følelser ble det plassert i en av byens viktigste kirker. I dag er katedralen gitt tilbake til Den russisk-ortodokse kirke, og er igjen St. Petersburgs domkirke.

Katedralens viktigste ikon, som også har gitt kirken navn, er «Vår Frue fra Kazan». Historien bak dette ikonmotivet skriver seg tilbake til slutten av juni 1579, da en stor brann ødela byen Kazan. Legenden forteller at hushjelpen Matrona Onousjina, etter å ha blitt oppsøkt av Jomfruen mens hun sov, kunne fortelle erkebiskopen at det viktige ikonet ikke hadde gått tapt, men kunne finnes i ruinene av familiens nedbrente hus. Det stemte, og 8. juli (21. juli etter vår tidsregning) ble ikonet funnet. Senere har denne dagen blitt feiret til minne om hendelsen. Det finnes i dag mange kopier av dette ikonet.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]