Katakombene ved Kom El Shoqafa

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Katakombene i Kom El Shoqafa
Inngang til et gravkammer, flankert av egyptiske guder
Generelt
StedAlexandria, Egypt
ByggeårBegynnelsen av 100-tallet
Arkitektur
PeriodeRomerriket
Mål30 meter (høyde)
Interiør
DekorRelieff, statuer
Beliggenhet
Kart
Katakombene ved Kom El Shoqafa
31°11′13″N 29°54′17″Ø

Katakombene i Kom El Shoqafa (arabisk for «Steinhaugen») er et historisk og arkeologisk sted i Alexandria i Egypt, og betraktet som en av middelalderens sju underverker.[1] Gresk navn er Lofus Kiramaikos, og Ra-Qedil på egyptisk.

Katakombene er en nekropolis fra antikken, en rekke av graver, statuer og arkeologiske objekter innenfor en faraoisk gravkult med hellenistiske og romersk innflytelse fra tidlig keisertid. Grunnet tidsepoken, fra begynnelsen av 100-tallet e.Kr., er mange av trekkene i katakombene i Kom El Shoqafa en blanding av egyptiske, greske og romerske trekk; en del av statuene er egyptisk i stilen, dog med romerske klær mens andre gjenstander deler en lignende stil. En spiraltrapp, som ofte ble benyttet for å frakte de avdøde ned i midten av den, fører til gravene som er hogd ut som tunneler i fjellgrunnen.[2] Fasiliteten ble benyttet som et gravkammer fra 100-tallet og fram til 300-tallet. Deretter ble det glemt inntil det ble gjenoppdaget ved en tilfeldighet i 1900 da et esel ramlet ned inngangshullet. Til nå er tre sarkofager blitt funnet, sammen med andre levninger fra mennesker og dyr som har blitt lagt til senere. Det er antatt at katakombegraven ble framstilt for en enkelt familie, men det er uklart hvorfor stedet ble utvidet for å huse utallige andre individer.[1]

Et annet trekk ved katakombene er hva som kalles for «Caracallas hall» som inneholder beinlevningene fra unge kristne menn som ble massakrert på ordre av keiser Caracalla i 215 e.Kr.[3]

Navnet[rediger | rediger kilde]

Katakombene fikk det arabiske navnet Kom El Shoqafa i betydningen «Steinhaugen» eller «Haugen med grus» ettersom området pleide å inneholde en haug med grus og potteskår fra terrakotta som hovedsakelig kom fra krukker og andre objekter gjort av keramikk. Disse var etterlatt av de som besøkte gravene, og som brakte med seg mat og vin som de konsumerte i løpet av besøket. Imidlertid hadde de åpenbart den tradisjon å ikke frakte dem med seg hjem fra de dødes sted, og ødela dem på stedet. På den tiden da gravene ble oppdaget var disse blitt til haug av keramisk grus og potteskår.[4][1]

Utforming[rediger | rediger kilde]

Sarkofager med relieffer som viste egyptiske guder og prester som ofrer.
Gravene i katakombene.

Katakombene ligger på den vestlige nekropolis (gravplass) i Alexandria og består av tre nivåer (etasjer) som er hogd gjennom fast berg, det tredje nivået ligger helt under vann. Katakombene har en sentral tunnelnedgang med seks søyler som åpner opp en vestibyle. Til venstre er en triclinium, en gravbanketthall hvor venner og familie samlet seg på sitteplasser av stein som ble dekket med puter, både ved selve begravelsen og senere ved besøk for å minnes den avdøde.[2]

En trapp av stein gikk ned til andre nivå, et område som er noe skummelt levende med skulpturer. I vestibylen er det to søyler som er toppet av dekorasjoner med blader fra papyrus, lotus og akantus i henhold til tradisjonene fra oldtidens Egypt, og to falker flankert med en bevinget solskive. Figurer av en mann og en kvinne er hogd inn i veggen. Mannens figur har en stiv, prestelig positur som er typisk for oldtidens egyptiske skulptur, men hodet er uthogd i den realistiske stilen til antikkens greske skulptur. Kvinnenes figur er også streng og stiv, men hårfrisyren er typisk for en romersk kvinne.

Det var tre store steinkister med ikke bevegbart dekke langs veggene av kammeret. Det er antatt at likene ble lagt ned i dem fra baksiden ved å benytte en passasje som går rundt på utsiden av gravkammeret. Det er en korridor med rundt 2 meter dype vegger i det sentrale gravkammeret med uthogde nisjer, hver av dem som ga gravplass for tre mumier.

Besøkende kan nå det første nivået via et hull eller revne i veggen i rotunden, som ble framstilt på en ukjent dato. Den fører til «Caracellas hall» hvor det ble funnet beinrester av hester og mennesker.[5]

Referanser[rediger | rediger kilde]